– Kommunene må lovpålegges forskning

OSLO/FELIX KONFERANSESENTER: Kommunene har i dag et medvirkningsansvar, men ikke finansieringsansvar, for forskning. Det står i kontrast til helseforetakene, som har et lovpålagt «sørge for»-ansvar.

Arbeidsgruppen som har ansvar for kommunesektoren i arbeidet med å utvikle en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse- og omsorgsfeltet, mener kommunenes ansvar bør likestilles med helseforetakenes.

– Vi mener asymmetrien i omfanget av forskning som drives i spesialisthelsetjenesten sammenlignet med kommunehelsetjenesten, blant annet kan knyttes til at forskning for spesialisthelsetjenesten er en lovpålagt oppgave, sier Jon Magnussen, professor ved NTNU og leder av Kommunesektor-arbeidsgruppen i HelseOmsorg21.

Vil ha kommuneløft
– I tillegg kommer det øremerkede midler fra staten, samt at foretakene selv setter av egne midler. Helseforetaksreformen har gitt et løft for helseforetakene, og vi tror at de samme lovmessige- og økonomiske rammene vil bidra til et nødvendig løft for kommunene, sier Magnussen.

Han sier det er rom for store forbedringer i forskningsaktiviteten i kommunesektoren i dag.

– Det er lite volum, små miljøer, lite samspill og variabel kvalitet på den forskningen som gjennomføres, sier Magnussen.

– Ikke alle skal drive forskning
Etter samme modell foreslår arbeidsgruppen at det etableres regionale samarbeidsorganer for forskningsfinansiering med representasjon fra kommunesektoren og universitetene/høyskolene.

Også flere av de andre arbeidsgruppene foreslår, uavhengig av hverandre, å lovfeste forskningsplikt i kommunene.

– Vi tror ikke alle 428 kommunene hver for seg, fra Utsira til Oslo, er i stand til å drive forskning, men tjenesten som sådan må utvikle en infrastruktur som støtter forskning, sier Magne Nylenna, direktør i Kunnskapssenteret og nestleder av arbeidsgruppen «Kunnskapssystemet» i HelseOmsorg21.

Staten må inn med praksispenger
Arbeidsgruppen for kommunesektoren foreslår også at utdanning skal bli en pålagt oppgave for de kommunale helse- og omsorgstjenestene slik den er det for spesialisthelsetjenesten.

– Det må bli bedre finansiering og lettere å drive praksisutdanning i primærhelsetjenesten. I dag er dette basert på frivillighet fra fastleger som synes det er interessant å ta imot studenter, sier Magnussen.

Forslaget innebærer at Kunnskapsdepartementet må sette av midler for å dekke kommunenes kostnader knyttet til praksisdelen av utdanning.