Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

10 år med «Livsstilstaksten»

- Ordningen med takst 101 og Grønn resept ble til en byråkratisk medikalisering - og burde ikke vært innført, sier professor Olaf Gjerløw Aasland. Helsedirektoratet medgir at taksten var mislykket.

Publisert: 2014-01-02 — 06.00 (Oppdatert: 2015-05-09 — 09.19)
Denne artikkelen er over seks år gammel.

«Livsstilstaksten»

- I Stortingsmelding 16 (2002-03), Resept for et sunnere Norge, kom det fremlegg om å innføre en takst for leger - for å stimulere til mer veiledning om livsstilsendring i helsetjenesten. Dette skulle være et alternativ til medikamentell håndtering av pasienter med høy risiko for hjerte- og karsykdommer.

- Dette la grunnlaget for «Grønn resept», og leger som ga slik veiledning, fikk en egen takst, takst 101.

- Taksten er avgrenset til diagnosene høyt blodtrykk og diabetes type 2 og blir utløst når Grønn resept brukes som alternativ til en medisin.

- Da ordningen ble evaluert i 2005, ble det blant annet konkludert med at den var for byråkratisk.

- Det gikk politikk i dette, legene opplevde at de skulle være med på å kaste glans over politikerne, sier professor Olaf Gjerløw Aasland om ordningen med Grønn resept. Foto: Dnlf

Legene benytter i svært liten grad takst 101, den såkalte «Livsstilstaksten», som utløser en såkalt grønn resept.

Ordningen, som ble innført i 2003, var daværende helseminister Dagfinn Høybråtens forslag gjennom Folkehelsemeldingen. Taksten skulle oppmuntre legene til å gi flere råd om livsstilsendringer til pasientene.

Brukes lite
Men taksten brukes kun i 0,65 prosent av alle konsultasjonene til fastlegene, ifølge 2011-tall fra Helseøkonomiforvaltningen (Helfo). Taksten er på 150 kroner og ble brukt 42.239 ganger i 2011, og 43.196 ganger i fjor. Avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet er klar over at taksten ikke brukes noe særlig.

- Hvorfor opprettholder dere en takst som så få bruker?

- Det er forhandlinger mellom Legeforeningen og Helse- og omsorgsdepartementet som avgjør dette. Vi har ikke satset så mye på den. Vi jobber imidlertid mye med det som handler om å utvikle oppfølgingstilbud, blant annet gjennom frisklivssatsingen. Vi har etablert frisklivsresepten, som ikke er knyttet til en takst, men som legene kan bruke for å henvise personer til frisklivssentralene.

- Bruker legene denne da?

- Ja, men flere kunne gjerne ha brukt den. Det er ikke alle kommuner som har frisklivssentraler ennå.

«Taksten er mislykket»
- Er Grønn resept-ordningen mislykket?

- Selve taksten som sådan er mislykket. Men i kjølvannet av etableringen kom det en del penger over statsbudsjettet for å bygge opp oppfølgingstilbud. Den ordningen vi har kommet frem til, er en ny modell i utviklingen av frisklivssentralene. Den gangen ordningen ble etablert, var vi tydelige på at taksten kan være et insitament for å fokusere på levevaner. Jeg mener legene har en viktig jobb i å informere om effekten av for eksempel fysisk aktivitet til en pasient med diabetes - og motivere til endring. Oppfølgingstilbud med konkrete tilbud om deltakelse i fysisk aktivitet er viktig for mange ettersom det kan være veldig krevende å endre levevaner, sier Øien.

Byråkratiserende
Olaf Gjerløw Aasland, professor II ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo, sier at Grønn resept-innføringen er et eksempel på at det gikk politikk i saken, og at ordningen neppe burde ha vært innført.

I 2005 gjennomførte Aasland og Berit Bringedal en undersøkelse som viste at ordningen ikke var spesielt vellykket: Legene var svært skeptiske til Grønn resept, og tre av fire mente den var unødvendig. De opplevde ordningen som et skjemavelde - og at den var unødig byråkratiserende.

- Det gikk politikk i dette, og legene opplevde at de skulle være med på å kaste glans over politikerne med noe som for dem var selvsagte prosedyrer. Det som ble lansert som et forebyggende tiltak, ble til en byråkratisk medikalisering. Forebyggende helsearbeid er mest effektivt utenfor helsesektoren, før diagnosene stilles. Stortingsmeldingen den gang het «Resept for et sunnere Norge». Det er for meg en selvmotsigelse, en sammenblanding av individrettet og grupperettet forebyggende arbeid, sier Aasland.

«Individuell, strukturert veiledning»
Navs rettskilder  beskriver taksten slik:

«Individuell, strukturert veiledning ved tidlig intervensjon relatert til kosthold og/eller fysisk aktivitet for pasienter med høyt blodtrykk, diabetes 2 eller sykelig overvekt (BMI > 30). Taksten bygger på undersøkelse av pasientens helsetilstand og omfatter kartlegging av risikobilde. Det er en forutsetning at legen benytter program godkjent av Helsedirektoratet, og at det skrives ut «Grønn resept», som alternativ til medikamentell behandling, med et individuelt tilpasset opplegg for kosthold og/eller fysisk aktivitet og en plan for pasientens oppfølging. Taksten kan bare benyttes overfor pasienter som ikke står på medikamentell behandling for aktuell sykdom. Taksten kan benyttes inntil tre ganger per pasient per kalenderår».



- Jeg kan ikke huske sist jeg brukte taksten

Fastlegene Nadia Shaukat, Trond Egil Hansen og Marius Christensen har ikke noe forhold til takst 101 - og bruker den ikke.

Fastlege Marius Christensen ved Tjeldsund legesenter utenfor Harstad bruker «Livsstilstaksten» svært sjelden: - Dette går på kriteriene for å sette taksten. Det er vanskelig slik den er lagd.

Husker ikke forrige gang
Christensen fremholder at man gir kostholdsveiledning og treningsveiledning uansett.

- Jeg kan ikke huske sist jeg brukte den. Det er uklart hva man legger i et slikt opplegg - er det kaloritelling? Takst-teksten er veldig tung og jeg tror folk vegrer seg fordi de ikke vet om de har hold i dette når de setter taksten, sier han.

Nadia Shaukat, fastlege hos Schouslegene i Oslo, sier hun for tiden har fem-seks pasienter som hun følger opp i forhold til kosthold- og treningsveiledning. - Men selve taksten i seg selv bruker jeg lite. Dersom det hadde vært enklere å bruke den, ville jeg kanskje ha brukt den mer, sier hun.

Tidkrevende
Trond Egil Hansen, allmennlege ved Nesttun allmennpraksis i Fana utenfor Bergen, sier han ofte gir individuell, strukturert veiledning om kosthold og fysisk aktivitet til pasienter med høyt blodtrykk, diabetes eller overvekt.

- Men jeg bruker aldri takst 101. Det skyldes ikke først og fremst de begrensningene som ligger i taksten, som «låsingen» til program godkjent av Helsedirektoratet om at det skal skrives ut «Grønn resept» og at den bare kan benyttes overfor pasienter som ikke står på medikamentell behandling. Årsaken er at slik veiledning tar tid og at varigheten av konsultasjonen blir på mer enn 20 minutter. Da krever jeg takst 2cd og ikke takst 101, sier Hansen.

- Takster som gjelder tidkrevende prosedyrer og som ikke kan kombineres med tidstakster, er ubrukelige som parametere på hvor ofte prosedyrene gjøres, tilføyer han.

«Snylting»
Dagens Medisin har også snakket med ytterligere tre fastleger som gir uttrykk for at de mener at taksten er så tåpelig at de ikke orker å uttale seg om den offentlig.

Den ene fastlegen mener overfor Dagens Medisin at i det hele tatt å bruke takst 101, er å snylte på offentlige penger.

Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 21/2013

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!