Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
- For oss fastleger er det uforståelig at myndighetene ikke har prioritert elektronisk overføring av journaler ved fastlegebytte, sier Regin Hjertholm. Foto: Mari Rian Hanger

Pasientinfo blir utilgjengelig ved fastlegebytte

Når en pasient skifter fastlege, må journalen sendes over som en bunke papirer. - Viktig informasjon om pasienten blir i praksis utilgjengelig, og dette er ikke forsvarlig, sier fastlege Regin Hjertholm.

Publisert: 2013-12-29 — 06.00 (Oppdatert: 2015-05-09 — 09.19)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

Fastlegene i Norge har tre ulike datasystemer, og disse systemene snakker ikke med hverandre.

Dette innebærer at pasientens journal vanligvis ikke kan sendes over elektronisk. I stedet må den skrives ut, og pasienten tar den med seg til sin nye fastlege.

«Historikken forsvinner»
- Den nye fastlegen må enten skanne den inn, eller lese den og legge inn de viktige opplysningene. Dette kan være en journal på over 100 sider. Dersom den skannes, er det ikke mulig å søke i den, sier Hjertholm, som er aktiv i Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for elektronisk pasientjournal (EPJ) og elektronisk samhandling.

Han påpeker at få har tid til å lese gjennom disse papirjournalene. - I praksis blir viktig informasjon om pasienten utilgjengelig, all historikk ryker, sier Hjertholm.

- Vil ikke prioritere
Det finnes enkelte unntak.- Dersom pasientens tidligere fastlege bruker Infodoc, slik som vårt legekontor gjør, kan filen pakkes og krypteres slik at vi kan få den på CD og legge den inn i systemet vårt, sier Hjertholm.

Men dette er ikke mulig fra ett system til et annet: - Vi ønsker denne ordningen på tvers av systemene. Siden begynnelsen av 2000-tallet har man jobbet med en slik løsning. Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren kom nesten i mål med en nasjonal standard for ti-femten år siden, men ingen ting har skjedd i praksis. Allmennlegene har satt saken blant topp tre, men politikere, Helsedirektoratet og HOD vil ikke prioritere det.

Kun for skrivebordsskuffen
Hjertholm mener dette er ett av mange gode prosjekter som ikke kommer lengre enn til skrivebordsskuffen.

- Alle er enige om behovet, men gjennomføringsevnen er i praksis for dårlig, og det settes av for lite penger. For oss fastleger er det uforståelig at myndighetene ikke har prioritert elektronisk overføring av elektroniske journaler ved fastlegebytte, dette burde være et skritt på veien mot «Én innbygger, en journal».

Settes til side
Han mener det er myndighetenes ansvar å lage, og betale, for en nasjonal standard for elektronisk overføring av EPJ mellom ulike systemer.

- Fastlegene betaler lisenspenger til EPJ-leverandørene, og vi har kommet med mange gode forslag til EPJ-løsninger. Men kapasiteten til leverandørene har blitt hemmet av at staten i årevis har tvunget dem til å lage nasjonale løsninger for fastlegenes lisenspenger. Mye av dette har vært byråkratiske løsninger, som sykmelding og pasientreiser. Legenes ønsker om bedre medisinsk funksjonalitet blir skjøvet til siden.

Etterlyser EPJ-løft
Ifølge Hjertholm er det mange ting som må forbedres.

- Det er behov for en synonymordliste når det gjelder laboratorieprøver, som kan koble de gamle analysenavnene til de nye. Helsekort for gravide finnes heller ikke elektronisk; det er en håndskrevet papirlefse med blåpapirark, og papirene rotes lett vekk. Fastleger og sykehusleger trenger også sikker e-mail - såkalt dialogmelding - for å kunne samhandle om felles pasienter. Det trengs et EPJ-løft, sier Hjertholm.

Vanskelig tilgang
Fastlege Janecke Thesen ved Valestrand legekontor bekrefter at det er vanskelig å få tilgang på journalinformasjonen når pasienten kommer med en stor bunke papirer: - Man kan ikke skanne en sånn bunke. Vanligvis tar jeg en prat med pasienten og spør hva vedkommende mener er viktigst i journalen.

Hun ønsker seg en midlertidig ordning som kan implementeres raskt, mens man leter etter bedre systemer. - Journalen kunne sendes i en PDF-fil, slik at den var søkbar.

«Dårlig arbeidsflyt»
Thesen mener myndighetene bør ta et større ansvar for å utvikle systemene.

- Slik IKT-systemene våre er i dag, får vi en dårlig arbeidsflyt. Dette tar fokus vekk fra pasientene. Jeg mener myndighetene bruker det mot oss at vi er selvstendig næringsdrivende, men de fleste fastleger ønsker egentlig ikke å være det. Selv var jeg fastlønnet fastlege i mange år, nå finnes det nesten ikke slike stillinger lenger, sier Thesen.


- Dette må vi gjøre noe med

- Vi ser helt klart problemet, og dette må vi få gjort noe med i løpet av 2014, sier Christine Bergland i Helsedirektoratet.

Bergland, som er divisjonsdirektør for E-helse og IT i Helsedirektoratet, mener problemet som Hjertholm peker på, er reelt.

- Dette er et utydelig område. I utgangspunktet er allmennlegene selvstendig næringsdrivende, og får finansiering fra det offentlige. Det skal også dekke kostnader til drift og IT. Men her er det utfordringer. Fastlegene har for eksempel ikke noe organ til å representere seg overfor leverandørene, sier Bergland.

Trekantdrama
Hun påpeker at myndighetene også kommer med bestillinger inn mot leverandørene. - Derfor blir bestillingene fragmenterte. Vi har ikke noe miljø å gå til når vi vil diskutere noe vi vil innføre. Min utfordring til fastlegene er dette: Etablér et miljø som kan representere dere!

Det er også utydelighet når det gjelder finansieringen, mener Bergland.

- Noen mener myndighetene bør betale for det de vil ha, og fastlegene for det de ønsker seg. Men ofte har vi sammenfallende interesser. Her blir det et trekantdrama, med leverandørene, fastlegene og myndighetene i hvert sitt hjørne. Dette må vi unngå.

«Alle taper»
Slik situasjonen er nå, blir alle tapere, sier Bergland. - Fastlegene får ikke det de vil ha mens leverandørene ikke får stabile kundebestillinger. Pasientene taper på at IT-løsningene ikke er gode nok. Dette blir en hemsko for utviklingen av IT i fastlegetjenesten.

Bergland mener problemet må løses.

- I 2014 vil vi finne modeller for å håndtere dette bedre, blant annet å opprette et organ der vi kan møte representanter for fastlegene og diskutere IT-utviklingen. Vi vil også se på finansieringsmodellen, lover hun.

Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 21/2013

 

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!