Adopterte mer utsatt for psykiske plager

Folkehelseinstituttet la i dag frem en ny rapport som oppsummerer nordisk forskning på nasjonalt og internasjonalt adopterte barn, ungdom og voksnes psykiske helse.

Rapporten gir svar på om adopterte skiller seg fra normalbefolkningen når det gjelder kognitiv utvikling (intelligens, språkutvikling, skoleprestasjoner og lærevansker), psykisk helse og kontakt med hjelpetjenester.

Noen av funnene i rapporten:

• I gjennomsnitt skårer nasjonalt og internasjonalt adopterte lavere på kognitiv kompetanse og har dårligere skoleprestasjoner enn normalbefolkningen. Adopterte fra Sør-Korea er et unntak, de skårer gjennomsnittlig litt høyere enn normalbefolkningen.
• Internasjonalt adopterte som gruppe har høyere forekomst av psykiske lidelser og blant annet atferdsvansker sammenlignet med normalbefolkningen. Det er få studier som har undersøkt nasjonalt adopterte. Både nasjonalt og internasjonalt adopterte har hyppigere kontakt med psykisk helsevern enn normalbefolkningen.
• Alkohol- og rusmisbruk er mer utbredt, både blant internasjonalt og nasjonalt adopterte sammenlignet med normalbefolkningen. Det gjelder også selvmord og selvmordsforsøk.
• I forbindelse med selvmord og alkoholrelaterte dødsårsaker finner man at både nasjonalt og internasjonalt adopterte har forhøyet dødelighet.

– Viktig kunnskap
– Selv om en finner forskjeller mellom adopterte og normalbefolkningen, så er disse forskjellene som regel små, og det er et mindretall av adopterte som har større og flere problemer, sier Kristin Gärtner, hovedforfatter av rapporten og forsker ved Folkehelseinstituttets Divisjon for psykisk helse, i en pressemelding.

Studiene sier ikke noe sikkert om hvorfor noen adopterte utvikler problemer, eller hvorfor de fleste klarer seg bra.

– Det er viktig å understreke at det går bra med flertallet av de som adopteres, og bedre enn det ellers ville gjort. Kunnskap om hvordan det går med adoptivbarn og hvordan de skiller seg fra andre barn er likevel viktig å få fram, slik at man på best mulig måte kan legge til rette for en positiv utvikling. Denne kunnskapen er også viktig i forberedelsen av kommende adoptivforeldre og er sentral med tanke på å utvikle forebyggende tiltak rettet mot adoptivbarn, sier Gärtner.

Les hele rapporten her