Krav og kontroll på arbeidsplassen

Stein Knardahl, professor dr.med. og avdelingsdirektør, Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt
JOBBSTRESS ER et så upresist begrep at det forvirrer mer enn det kommuniserer. I Danmark omfatter begrepet vanligvis angst, depresjon og problemer som følge av jobben, det vil si distress. Helsepersonell må ha et minimum av kunnskap om psykososiale jobbfaktorer for å hjelpe pasientene - og for å bidra i dialogmøter med arbeidsgivere.
Hvilke utfordringer og psykologiske påvirkninger kan gi helseproblemer, som kronisk sykdom? Grunnforskning med forsøksdyr på 1960 og -70-tallet viste klart at kontroll, feedback om resultatet av atferd - det vil si mestring - og konflikter, er viktige for akutte fysiologiske responser og for akutte mageblødninger. Kroniske sykdommer som hypertensjon kunne bare fremkalles ved å la sosiale dyr leve sammen naturlig i kolonier.
KRAV OG KONTROLL. Det var undersøkelser av mennesker i arbeid som viste at psykologiske utfordringer kan bidra til hjerte- og karsykdom. I 1979 lanserte Robert Karasek hypotesen om at kombinasjonen av høye krav og lite kontroll over arbeidssituasjonen bidrar til mental distress. Han kalte dette for «job strain», og sammen med Töres Theorell viste han at «job strain» kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom.
Senere er det utført mange titalls undersøkelser av konsekvenser av krav og kontroll på arbeidsplassen. Generelt kan man konkludere med at «job strain» er risikofaktor for kransearteriesykdom, uavhengig av land og type arbeid. Svært mye forskning om arbeid og helse har siden dreid seg om virkninger av krav og kontroll.
BREDE DIMENSJONER. Et stort problem med denne forskningen er at krav og kontroll er brede dimensjoner som hver omfatter flere ulike faktorer. Spørreskjemainstrumentene som vanligvis brukes, summerer faktorer som er forskjellige. Kravene omfatter både
- kvantitative krav, som arbeidsmengde og tidspress
- kvalitative krav, som problemløsning,
- kompleksitet og kvalitet
- krav forbundet med sosiale interaksjoner med andre mennesker.
VIKTIGERE ENN KRAV? Kontroll er mulighet for å velge mellom alternativer - og omfatter ofte både kontroll over arbeidstid, kontroll over egne arbeidsprosedyrer, rekkefølge, og beslutninger. Dessuten regnes ofte opplæring som kreves i jobben, som kontroll.
Slike brede dimensjoner er uegnet til å identifisere behov og tiltak i det praktiske arbeidet på arbeidsplassene.
Høy grad av kontroll beskytter mot helseplager og uførepensjonering og øker arbeidsmotivasjonen. Det synes som om kontroll er en viktigere faktor enn krav, noe som illustrerer at begrepet jobbstress er lite fruktbart når man diskuterer arbeid og helse.
ROLLEKONFLIKTER. I forskningen vår studerer vi virkninger av mer spesifikke arbeidsfaktorer:
Våre prospektive undersøkelser av er en rekke arbeidsfaktorers betydning for muskel og skjelettsmerter viser at rollekonflikter øker risiko for nakkesmerter og hodepine. Rollekonflikter er konflikter mellom ulike oppgaver eller mål, eller mellom oppgaver og egne etiske verdier. Vi finner for øvrig at ansatte som rapporterer rollekonflikter, oftere rapporterer tanker om å slutte i jobben.
INNSATS OG BELØNNING. Sosiologen Johannes Siegrists teori om ubalanse mellom innsats og belønning har fått stor oppmerksomhet de siste årene, ikke minst på grunn av hans egen promotering.
Teorien hevder at ubalanse mellom innsatsen man gjør i jobben og belønninger man mottar, har negative virkninger på helse. Innsats er både kravene som jobben stiller - og personens eget engasjement. Belønning er både lønn, ros, forfremmelser, og jobbsikkerhet.
Et stort problem med teorien er at engasjement - overcommitment - er en individegenskap. Man er derfor usikker på om funnene dreier seg om arbeidsforhold eller om personlighet.
LEDELSE - OG SMERTER. De siste årene er det publisert flere studier om organisatorisk rettferdighet; organizational justice. Rettferdighet er et uklart begrep, men hittil er det holdepunkter for å si at bedriftens prosedyrer for likebehandling og etisk korrekt behandling av ansatte, i tillegg til lederes redelighet, såkalt relasjonsrettferdighet, har betydning for ansattes helse.
Rettferdighet er også lederes likebehandling av underordnede. Én av våre prospektive undersøkelser viser at ansatte som rapporterte at ledere behandlet dem rettferdig, utviklet mindre ryggsmerter.
Bemyndigende ledelse innebærer at ledere delegerer både ansvar og ressurser - ikke konkrete oppgaver - og bidrar til at ansatte utvikler seg i jobben. Slik ledelse bidrar til å beskytte mot nakke- og ryggsmerter.
SOSIALE INTERAKSJONER. For ti år siden snakket alle om mestring, men nå snakker alle om hvor viktig det er å bli sett. Dette kan selvsagt være uttrykk for narsissismens endelige seier i vår kultur. Mennesket er en sosial art, og de fleste jobber innebærer interaksjoner med kolleger, kunder eller pasienter. «Å bli sett», er for upresist til å gi spesifikke råd om arbeid og helse, men det er godt dokumentert at sosial støtte har stor betydning for oss.
Det er imidlertid viktig å være klar over hva sosial støtte innebærer: A) hjelp, B) informasjon, C) emosjonell støtte og D) feedback. Forskning om motivasjon viser at feedback er viktigst. Samtidig er dette vanskeligst å få til som leder.
Dette er en tabloid oversikt, men forhåpentligvis kan den stimulere helsepersonell til å bruke kunnskap om arbeidsforhold som har betydning for helse.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2013