Avdekker forskjeller i tarmkreftscreening

Professor Philippe Autier la denne uken frem noen av dataene fra en større europeisk undersøkelse, Survey of Health, Ageing and Retirement in Europe (SHARE). 
På den europeiske kreftkongressen (ECC) i Amsterdam presenterte han utvalgte data, sammenstilt med dødsårsaksdata fra WHO, og beregnet endring i dødelighet av tykk- og endetarmskreft (kolorektalkreft).
Dødeligheten er knyttet opp til screening med enten endoskopisk undersøkelse av tarm og/eller ved avføringsprøve som kan avdekke skjult blod (FOBT). Dataene omfatter 11 europeiske land i perioden 1989 til 2010.
Stor reduksjon ved screening
Autier konkluderer med at det ikke var mulig å se redusert dødelighet ved tarmkreft i land som ikke har screening for tarmkreft. Han kommer med en sterk oppfordring til blant andre politikere og myndigheter om å prioritere denne type screening.

Professoren viser til tall fra Østerrike, hvor 61 prosent av alle rapporterte studier om tarmkreftscreening gjaldt FOBT. Her falt dødeligheten ved tarmkreft med 39 prosent for menn og 47 prosent for kvinner.
Endoskopi
I Hellas, hvor bare 8 prosent av mennene hadde fått utført endoskopisk undersøkelse, økte dødeligheten med 30 prosent for menn og 2 prosent for kvinner, ifølge pressemeldingen fra European Society of Medical Oncology (ESMO).
Autier la også frem data på at 73 prosent av den reduserte dødeligheten ved kolorektal kreft hos menn og 82 prosent hos kvinner, kunne forklares med at de hadde gjennomgått minst én endoskopisk undersøkelse siste ti år. Tallene gjaldt alle studier fra alle land under ett.
Skeptisk til tallene
Professor dr.med. Geir Hoff, assisterende forskningssjef ved Sykehuset Telemark og rådgiver ved Kreftregisteret, er enig i viktigheten av nasjonale screeningprogram, men er svært skeptisk til tallene som ble lagt frem:
– Det er å trekke konklusjonen ganske langt, er å hevde at en reduksjon i tarmkreftdødelighet på henholdsvis 73 og 82 prosent for menn og kvinner kan tilskrives endoskopiundersøkelse – enten som del av screening eller klinisk utredning. Vi vet at screening for usynlig blod i avføringen og fleksibel sigmoidoskopi (FS) kan redusere tarmkreftdødeligheten med 20–30 prosent og at FS også kan redusere forekomsten av kolorektal kreft med cirka 20 prosent. Dette er vist i flere, gode randomiserte studier. Så det er langt fra 20–30 prosent og opp til 70–80 prosent, sier Geir Hoff til Dagens Medisin.
Misjoneringsbehov
Han legger til at pressemeldingen ikke sier noe om økning i tilgjengelighet og bruk av endoskopi i den aktuelle tidsperioden i de aktuelle landene.
– Selv med disse tallene på bordet kan det allikevel være mange andre faktorer som kan ha bidratt til 70–80 reduksjon i tarmkreftdødelighet. Ut ifra pressemeldingen ser det ut til at påstanden om at «The evidence could not be clearer» er mer et uttrykk for misjoneringsbehov for en antatt god sak enn en saklig analyse, mener Hoff.
Pilotprosjekt
I Norge pågår nå et pilotprosjekt med screening for tarmkreft. En immunokjemisk test for usynlig blod i avføringen (iFOBT) sammenlignes med fleksibel sigmoidoskopi – endoskopisk undersøkelse av nederste halvmeter av tarmen. Studien er randomisert og er et forprosjekt for et nasjonalt screeningprogram.
Hoff bemerker at det ikke nødvendigvis er samme oppfatning i ulike land på hva som er et velorganisert screeningprogram. 
Mange uløste spørsmål
– Jeg er mindre for kampanjepreget, misjonerende organisering og mer tilhenger av å fremskaffe solid dokumentasjon som gir et reelt vurderingsgrunnlag for potensielle screeningdeltakere. Det er mange uløste spørsmål ved tarmkreftscreening, og bevisgrunnlaget for fremtidens veivalg for screening må nok fremskaffes innenfor rammene av eksisterende og nye screeningprogrammer.
Han mener screeningprogram bør organiseres som plattformer for Comparative Effectiveness Research (CER) – det vil si en serie randomiserte studier for utprøving av forskjellige screeningmetoder og -strategier.
– I forprosjektet for det nasjonale screeningprogrammet i Norge har vi gjort akkurat det – opprettet en CER-plattform for kontinuerlig optimalisering, eventuelt avvikling, av screeningtilbudet, sier Hoff.