Slik argumenterer Kreftforeningen

I likhet med norske myndigheter baserer Kreftforeningen sine anbefalinger på kunnskapsoppsummeringer WCRF, American Institute for Cancer Research (AICR) og Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Det er bred internasjonal enighet om kostråd for å forebygge kreftsykdom. Når det gjelder veiledning ved sukkerinntak i forbindelse med etablert kreftsykdom eller under kreftbehandling (sykdomsrettede kostråd), er det viktig å ta hensyn til pasientens totale ernæringsstatus, påpeker spesialrådgiver og klinisk ernæringsfysiolog Henriette Walaas Lindvig i Kreftforeningen .

– Kan ikke basere oss på enkeltstudier
– Vi kan ikke gi særskilte kostråd når det gjelder sukkerinntak hos personer med etablert kreftsykdom basert på enkeltstudier med fokus på forebygging av kreft, og det er foreløpig det vi har å forholde oss til på dette området.

Hun viser til at det er funnet sammenheng mellom sukkerinntak og risiko for livmorkreft, slik kunnskapsoppsummeringen til AICR viser. Ved andre krefttilstander er det ikke funnet noen tydelig sammenheng mellom sukkerinntak og risiko for kreftutvikling.

– I dag har vi ikke indikasjoner på at det er en direkte årsakssammenheng mellom sukkerinntak og risiko for å utvikle kreft. Og selv om man skulle finne at sukker gir økt risiko for utvikling av enkelte krefttyper, kan man ikke generalisere dette til andre krefttyper.

Studier gjort på befolkningsnivå er heller ikke nødvendigvis overførbare til enkeltindivider, påpeker ernæringsfysiologen.

– Ifølge kostråd for å fremme folkehelsen, bør man begrense inntaket av tilsatt sukker, da et stort inntak av sukker kan føre til overvekt og fedme. Overvekt og fedme bidrar til økt risiko for utvikling av mange krefttyper.

Viktig å forebygge vekttap
Et av de viktigste behandlingsmålene hos kreftpasienter innen ernæringsbehandling er å forebygge vekttap.

– Avhengig av diagnose har 30–90 prosent av kreftpasienter gått ned i vekt allerede ved diagnosetidspunktet. I en slik situasjon kan det for en pasient, spesielt hvis han eller hun har ernæringsrelaterte problemer eller nedsatt matlyst, være mest hensiktsmessig å få i seg nok næring og matvarer som kan bidra til å regulere/lindre ernæringsproblemene. Da kan det være riktig å spise energi- og næringsrik mat som inneholder mye proteiner, fett og også ulike former for karbohydrater, blant annet sukker.

Erfaringsbasert
De sykdomsrettede kostrådene relatert til regulering av ernæringsrelaterte problemer; som diaré og munntørrhet, er stort sett basert på erfaring. Kreftforeningen baserer seg på følgende råd som de mener det er internasjonal konsensus rundt:

http://www.cancer.gov/cancertopics/coping/eatinghints
http://www.cancer.org/treatment/survivorshipduringandaftertreatment/nutritionforpeoplewithcancer/nutritionforthepersonwithcancer/index
http://www.cancerfonden.se/sv/cancer/for-patienter/Vardagen-forandras/Mat-vid-cancer/, http://www.cancerresearchuk.org/cancer-help/coping-with-cancer/coping-physically/diet/, http://www.cancer.dk/Hjaelp+viden/hvis+du+har+kraeft/kost+patienter/, http://www.cancer.gov/cancertopics/pdq/supportivecare/nutrition/Patient/page5  http://www.aicr.org/patients-survivors/.

– I likhet med kreftforebyggende kostråd baserer vi rådene til kreftpasienter som ikke har ernæringsrelaterte problemer på WCRF/AICR og WHO sine anbefalinger, som et ledd i å forebygge tilbakefall av sykdom og for å redusere risikoen for utvikling av nye typer kreftsykdom eller andre livsstilsykdommer, sier Lindvig.