Fakta og feil om overdoser

Helge Waal, professor emeritus ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf)
UTSAGNET OM AT «Norge er på overdose-toppen», går stadig igjen i pressen. Påstanden gjentas i fagpolitiske fora og i den generelle politiske debatten: «Det er verre her enn andre steder». «Vi er mer mislykkede». «Det meste må gjøres på en annen måte». «Hjelpeløshet er nærliggende» og «Ingenting hjelper».
Og videre: «Vi har bygget ut behandlingsapparatet og blant annet etablert et landsdekkende tilbud av vedlikeholdsbehandling (LAR). Fastlegene har blitt ansvarlige for primære tiltak og Nav for rehabilitering. Likevel dør flere her enn andre steder. Hva i all verden skal vi gjøre?»
FEILTOLKNING AV FAKTA. Dette dreier seg om mange menneskers liv og velferd på et felt hvor moral og medisin lett kommer i konflikt. Vi trenger fakta og forskning, men verre enn noe er falske fakta eller feiltolkning av fakta.
Det europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) advarer selv mot for enkle sammenligninger mellom land. Noen land bruker politiets tellinger. Andre bruker legenes dødsmeldinger.  Noen land har godt nasjonalt dødsårsaksregister. Andre har det ikke. Det er for eksempel beregnet at Frankrike har en underrapportering på mellom 30 og 50 prosent. 
«KONKURRANSE». Dessuten har vi spørsmålet om «konkurrerende dødsårsaker». Om mange brukere dør av aids, vil relativt sett færre rekke å dø av overdoseringer. Dødsfall tilknyttet HCV er i særlig grad knyttet til bruk av sprøyter. Noen land angir oftere at et dødsfall har «ukjent årsak». I praksis gjelder dette ofte personer som har levd marginalt, ikke sjelden relatert til rusmisbruk.
En del av de landene som tilsynelatende har lav dødelighet av overdoser, har en høy total dødelighet i de samme gruppene. Begrepet overdoser, forgiftningsdødsfall knyttet til rusmisbruk, brukes dessuten forskjellig. I Norge er noen av overdosedødsfallene i virkeligheten personer med høyt alkoholbruk og bruk av antidepressiva og kodeinholdige smertestillendemidler.
MENINGSLØST. Utsagnet «Norge er på overdose-toppen» blir samlet nær meningsløst. Det er absolutt for mange som dør, men det er et blindspor å stirre på rankingen. Det er mer fruktbart å se på hva som karakteriserer land med høy, middels og lav forekomst.
Det er lite sammenheng med narkotikapolitikken og negativ sammenheng med utbredelsen av LAR. Mer LAR gir færre dødsfall, men mange dødsfall kan skje på tross av mye LAR. Det er en klar sammenheng med hvor stor del av rusingen som skjer med sprøyter. Særlig sterk er den når det er heroin som injiseres. 
KULTURELLE FAKTORER. Noe er det vanskelig å gjøre noe med. De landene som tidligere lå bak Jernteppet, har i gjennomsnitt en lav forekomst. De landene som har tradisjon for «alkoholfyll», har høye overdosetall. Land i Sør-Europa, med en annen alkoholkultur og en sterkere rolle for familien, har lavere tall.
Det er altså kulturelle faktorer som spiller inn på måter vi har utilstrekkelig kunnskap om.
ET BLINDSPOR. Hva er budskapet?  Det er klart vi skal, og må ta alvorlig, at det er et høyt overdosenivå i Norge slik det også er i de landene «det er naturlig å sammenligne oss mest med». Men det er et feilspor å se etter årsaken til at Norge er en «versting» - først og fremst fordi vi neppe er det, men også fordi det gir et dårlig utgangspunkt når vi skal pensle ut den møysommelige veien mot en reduksjon i antall overdoser.
Dette er en vei som omfatter mange ulike tiltak på flere nivåer. Og kanskje står vi sterkere med en kombinasjon av stolthet over at vi gjør en del som er bra - og en ydmykhet over at det er en lang vei igjen.
Se også: Advarer mot å forenkle dødstall for heroinoverdoser
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2013