Krever kreftmedisinfond

ARENDAL: I en av flere helsepolitiske debatter under Arendals-uka lanserte Kreftforeningen, Legemiddelindustrien (LMI) og Oslo Cancer Cluster sitt kreftmedisinfond.

Ingen løfter fra Støre
Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) ga imidlertid ingen klare løfter om et slikt fond under debatten.  

På spørsmål om hvordan han stiller seg til et kreftmedisinfond, var han ikke avvisende, men viste til at det kommer en ny legemiddelmelding der slike spørsmål vil gjennomgås.

 – Kreftmedisinfondet skal gjelde godkjente medisiner, som det likevel tar tid med å få ut til pasientene – eksempelvis fordi de ikke er lagt inn i årets budsjett. Fondet er tenkt finansiert over statsbudsjettet, forteller Karita Bellemellem, direktør i Legemiddelindustrien.

Penger fra blåreseptordningen
– Hvis vi hadde hatt dette for fire år siden og brukt det som ikke var disponert over blåreseptordningen, hadde vi nå hatt et fond på nesten to milliarder kroner, sier hun.

To milliarder?
– Samtidig er det et politisk ansvar å finne finansiering for det. Vi må få lik tilgang til transparente systemer: Vi trenger ikke flere ekspertutvalg, men andre strukturer som kvalitetssikrer det faglige.

– Hvor stort må fondet være for at det skal duge?
– Et par milliarder kroner, kanskje – og så får vi justere kursen etter hvert. Det viktige nå er å komme i gang. Den politiske prestisjen må legges til side. Jeg har selv sagt til helseministeren om at det er så stor egenbetalingsvilje der ute, at det kommer dere til å merke.
Ifølge Bekkemellem er det de borgerlige partiene som viser mest vilje til et slikt fond.
– Det vi har sett av politiske avtegninger i perioden, tyder på at de borgerlige partiene har vært best i klassen på dette.
Frykter mindre penger
Kreftforeningens leder, Anne Lise Ryel, sier fondet vil være til hjelp når budsjettpengene i foretakene ikke strekker til.

– Man vet ikke hvem som blir syke og hvor i landet de befinner seg. Fondet skal ikke finansiere samme medisinen over tid, men i en overgangsordning til den tas i bruk. Og fondet vil også hjelpe legene til finne en vei utenom når de behandler.
Mens Bekkemellem mener legene vil applaudere et eventuelt fond, sier Ryel at mange helseforetak ikke ønsker et slikt fond.
Frykter reduserte budsjetter
– Mange helseforetak vil ikke ha dette fordi de ser at deres pott blir mindre da: En del blir en nasjonal pott, og de liker ikke tanken på at de da blir sittende med litt reduserte budsjetter. Men dette er altså for å sikre raskest mulig tilgang av medisiner uansett hvor i landet pasienten befinner seg – og uansett hvilken lege vedkommende har, sier Ryel til Dagens Medisin.
Les også: 249 pasienter fikk sponset kreftmedisin for 85 mill.