Farmasøyter er en del av løsningen

Tove Ytterbø, leder av Norges Farmaceutiske Forening

I DAGENS MEDISIN (12/2013) den 20. juni stiller Norsk forening for allmennmedisin (NFA) seg kritisk til et forslag om å innføre IMM-modellen – med legemiddelgjennomganger gjennomført av kliniske farmasøyter – i Midt-Norge.

Norges Farmaceutiske Forening (NFF) reagerer på NFAs skepsis til tiltak som er foreslått innført for å sikre bedre legemiddelbruk som ledd i pasientsikkerheten.

IMM-MODELLEN. Farmasøytene stiller på ingen måte noen diagnoser. Det vi imidlertid har et ansvar for, er å bidra til forsvarlig legemiddelbruk. I dette ligger blant annet å foreta en vurdering – ut fra tilgjengelig informasjon – om legemiddelbruken synes å være fornuftig og riktig.

Modellen Integrated Medicines Management (IMM) er en systematisk, tverrfaglig arbeidsmetode for å øke kvaliteten på legemiddelbehandlingen og forebygge feil i informasjonen om pasientens legemiddelbruk ved inn- og utskriving. Målsettingen med IMM-modellen er god og sikker legemiddelbehandling hos inneliggende pasienter i sykehus og korrekt informasjon om pasientens legemiddelbruk ved skifte av behandlingsnivå.

STORT GAP. I Pasientsikkerhetskampanjen, som nå er inne i sitt tredje år, omhandler flere av innsatsområdene riktig legemiddelbruk i blant andre sykehjem, hjemmesykepleien og samstemming av legemiddellister. Tilbakemeldingene fra involvert helsepersonell, som leger og sykepleiere, er at farmasøyten bidrar med viktig legemiddelkompetanse i det tverrfaglige teamet.

Erfaringer fra prosjektene viser at det fortsatt er et stort gap mellom hva pasienter faktisk tar av legemidler, og det fastlegen og annet helsepersonell har informasjon om.

Det er mulig at NFA her sitter på annen dokumentasjon enn den Norges Farmaceutiske Forening kjenner til?

BEKYMRINGSFULLT. Undersøkelser viser at mellom tretti og femti prosent av forskrevne legemidler tas feil. I tillegg er det avdekket cirka 2,5 legemiddelrelaterte problemer (LRP) per pasient når legemiddelgjennomganger gjennomføres. Det mest vanlige LRP er at pasientene står på unødvendige legemidler der indikasjon for forskriving ikke lenger er til stede, eller er tilstrekkelig sterk.

Dette burde bekymre flere enn NFF og er et sammensatt problem som må løses i felleskap.

Når et av de vanligste utfallene av legemiddelgjennomganger er at legemidler seponeres, og dermed at antall legemidler reduseres, blir det merkelig å trekke frem ordtaket om bukken og havresekken ­– og dette attpåtil fra en gruppe som selv akkurat har fått forhandlet fram en takst for slike legemiddelgjennomganger.

SAMSPILL! Riktig legemiddelbruk bør ikke utvikle seg til en profesjonskamp mellom leger og farmasøyter. Her må man evne å samles til beste for pasienten. Det innebærer at vi må bruke kompetansen til de ulike helsepersonellgruppene på best mulig måte.

Det vil være nok av utfordringer tilknyttet helse også i fremtiden.

Ingen oppgitte interessekonflikter