Kan reservere seg mot screening-datalagring

Nylig vedtok Stortinget lovendring i Helseregisterloven. Lovendringen gir kvinner som deltar i Kreftregisterets mammografiprogram og masseundersøkelse mot livmorhalskreft rett til å reservere seg mot at Kreftregisteret lagrer opplysninger ved negative (normale) funn. 
Dette innebærer at kravet om såkalt aktivt samtykke, at kvinner må undertegne på at opplysningene kan lagres, erstattes med en lovfestet rett til å reservere seg mot at data ved negative funn fra screeningundersøkelsene lagres i Kreftregisteret.
Gir mer komplette data
Fungerende driftsansvarlig for mammografiprogrammet i Kreftregisteret, Anne Kathrin Ertzaas, er glad for lovendringen.
– Vi ser absolutt positivt på lovendringen som fører til en overgang fra aktivt samtykke, hvor alle må gi sitt samtykke, til muligheten for å reservere seg, som trolig et mindretall vil benytte seg av, sier Ertzaas til Dagens Medisin og legger til:

– Uten denne endringen, kunne det blitt en nedleggelse av livmorhalsprogrammet innen 1.mars 2014, og mammografiprogrammet ville ikke kunne kvalitetssikres. Uten kvalitetssikring kan vi ikke vurdere om programmene driftes forsvarlig.
– I hvilken grad vil lovendringen påvirke forskningsdataene fra screeningprogrammene?
– Vi får nok mer komplett datamateriale datamateriale med avgjort mindre skjevheter nå enn ved tidligere krav om aktivt samtykke, svarer Ertzaas.
Jobber med ny info
Kreftregisteret i gang med å utforme informasjon til deltakerne i de to screeningprogrammene og til helsepersonell. Informasjonen vil klargjøre hva slags opplysninger som lagres om den enkelte, og hvordan kvinner skal gå fram for å kunne reservere seg mot at opplysningene blir lagret. 
Bakgrunnen
Bakgrunnen for lovendringen går helt tilbake til høsten 2009. Datatilsynet mente at Kreftregisteret måtte slette eller anonymisere opplysninger om friske personer i Mammografiprogrammet, med mindre de innhentet samtykke fra kvinnene.

Årsaken var brudd på forskriften som krevde at det må innhentes samtykke til å lagre data utover seks måneder fra kvinner med normal mammografi.
Det samme kravet om å innhente samtykke for å unngå sletting/anonymisering av data, ble senere også satt til masseundersøkelsen mot livmorhalskreft, og Kreftregisteret ble pålagt å innhente samtykke.
I desember 2011 sendte Helse- og omsorgsdepartementet et forslag om endringer i kreftregisterforskriften ut på høring. Endringene skulle gjøre det lettere å gjennomføre screeningprogrammene og samtidig ivareta personvernhensynet.