Utviklet nye bildediagnostiske metoder
Lege har utviklet nye og mer presise billeddiagnostiske metoder til bestemmelse av hjertets pumpefunksjon.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Det melder Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo. Anledningen er en disputas 24. mai ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, der lege og forsker Thomas Helle-Valle forsvarer sin doktoravhandling.
Helle-Valle og hans samarbeidspartnere har utviklet de nye metodene for vurdering av hjertets pumpefunksjon som ledd i avhandlingen «New non-invaisve methods for quantification of regional and global myocardial function in the normal and ischemic left ventricle».
– Dette er viktig i håndteringen av pasienter med mistenkt eller etablert hjertesykdom, sier Thomas Helle-Valle, ifølge en pressemelding fra fakultetet.
Bruker automatiserte mønstergjenkjenning
Doktoranden og hans kolleger benyttet automatiserte mønstergjenkjennings-algoritmer på filmopptak av hjertet gjort med ultralyd eller CT. Dermed kunne de tallfeste hovedkammerets vridning og hvordan ulike deler av hjertemuskelen endrer dimensjoner gjennom hjertesyklus.
I arbeidet benyttet de ulike modeller, blant annet matematisk simulering, dyreksperimenter og kliniske studier, til å validere de nye analysemetodene. De viste dessuten hvordan den prosentvise endringen i hjerteveggens dimensjoner (strain) og rotasjon kan benyttes til å kartlegge utbredelsen av et hjerteinfarkt – og måten infarktet påvirker hovedkammerets pumpefunksjon, heter det i en pressemeldingen.
Dagens metode måler kammerdimensjoner
Den viktigste metoden i dag er basert på avbildning av hjertet gjort med ultralyd (ekkokardiografi), røntgenstråler (CT) eller magnetisme (MR).
Hjertekammerfunksjonen vurderes visuelt ved å se på bevegelsen til hjerteveggen og endringer i veggtykkelse, ved å måle kammerdimensjoner og ved å estimere andelen blod som pumpes ut av hjertet (ejeksjonsfraksjon).
Hjertets hovedkammer er en hul muskelpumpe, hvor fibrene er organisert slik, at når de trekker seg sammen, forkortes og fortykkes kammerveggen i tillegg til at kammeret "vris opp som en våt klut". Denne vridningen (torsjonen) av hovedkammeret innebærer at spissen og basen av hjertet roterer i motsatte retninger rundt kammerets langakse, ifølge fakultetet.
