– God helse ingen menneskerett

STOCKHOLM: På konferansen «Global Health – beyond 2015» i Stockholm i forrige uke fremholdt den internasjonalt anerkjente statistikeren og professoren i global helse, Hans Rosling, at ingen land kan tilby alle behandlinger.
Påstanden om at helse er en menneskerettighet, uttalt av delegater på konferansen, falt ikke i god jord hos professoren.
«En hån»
– Nei, helse er ingen menneskerett. Det kan ikke være en menneskerett, sier Rosling til Dagens Medisin. 
– Fordi, er man født med en alvorlig misdannelse og ikke kan reddes, dør man jo! Det er en hån mot mennesker med uhelbredelige sykdommer å si at helse er en menneskerettighet. Man må jo tenke litt også.
– Vi har utviklet de rikeste landene i samme takt som vi har fått ny teknologi, og det er egentlig flaks at det har skjedd på den måten. Nå har land som Vietnam kommet ut av fattigdomssykdommene. De har 1900-tallets økonomi, de har 1970-årenes sykdomstilstand og 2001-årets teknologi.  Va fan ska dom göra?
– Det går jo ikke å ha avansert kreftbehandling til alle. Da er det jo ingen menneskerett. Det må jo alle forstå. Så hvorfor sier de det? Fordi de ikke tenker. De kobler ut hodet, sier Rosling.
«Enkelt å begripe»
Rosling viser til at ti prosent av Sveriges økonomi går til helse.
– Og vi diskuterer om det er nok. Land som har en tidel av verdens økonomi – det er hele deres økonomi. Hva skal de gjøre?
 Dette bør være aldeles enkelt å begripe, mener Rosling:
– Her i Sverige, for eksempel, får alle barn som fødes, en test på om de er døve eller ikke. Er de døve, får de cochleaimplantat på begge ørene. Det koster fire hundre tusen kroner for hvert øre.
– Er det en menneskerett? Det er det ikke.
– Derimot er basal tilgang til mat og helse en menneskerettighet. Den må følges av et budsjett. Sier man at noe er en menneskerettighet og ikke er villige til å betale for det, blir dette en hån. Man må også se til at man er født med gener som gjør at man er frisk, sier han.
– Det er liksom så emosjonelt med helse
– Dette med at helse er en menneskerett, er bare et advocacy-argument.
– Mener du det?
– Nei, det er det. Det er ikke noe jeg mener. Skal Norge ta oljepengene og sørge for at alle får kreftbehandling i Kina? Nei. Det gjør de ikke. Altså er det ingen menneskerettighet. Da ville verdens beste land ha gjort det. Men det gjør de ikke.
– Det er liksom så emosjonelt med helse; man tror at alle skal ha samme behandling. Det går ikke. Fattige land får nå de dyre sykdommene. So; «they live like the rich, but die like the poor».