Ikke raskere tilbake med tett oppfølging

Dette er konklusjonen i en studie på pasienter som var sykmeldt for smerter i korsryggen. Pasientene ble behandlet ved en sykehuspoliklinikk i Danmark.

Førsteforfatter av studien er Chris Jensen, som siden i fjor høst har vært leder for det norske nasjonale kompetansesenteret for arbeidsrettet rehabilitering, AIR Rauland.

Effekt hos en undergruppe
Det var ingen signifikant forskjell i andelen av pasienter som kom tilbake til jobb det første året etter at de ble inkludert i studien, randomisert til enten kort intervensjon eller mer omfattende oppfølging av et tverrfaglig team ved poliklinikken.

Imidlertid var det ett unntak: En undergruppe med pasienter, som enten hadde stor risiko for å miste jobben eller hadde liten kontroll over egen arbeidssituasjon, hadde en bedre effekt av det mer omfattende opplegget.

Enkelt
Chris Jensen forteller at studien understreker viktigheten av å differensiere pasienten med tanke på videre oppfølging tilbake til arbeid.

– Den praktiske betydningen av studien vår er å kunne differensiere pasientene ut ifra hvor mange tiltak de trenger for å komme tilbake i arbeid. Det å ha en god relasjon til arbeidsplassen sin, betyr mye for valg av tiltak. Pasienter som har innflytelse på egen arbeidssituasjon, kan fortrinnsvis ordne opp selv, og det er ingen tvil om at mange sykmeldte med korsryggsmerter klarer seg med enkel utredning og oppfølging, sier Jensen til Dagens Medisin.

Planlegger norsk studie
Han legger til at det er visse forskjeller mellom Danmark og Norge som gjør at man ikke kan overføre funnene uten videre.

– I Danmark bor flere pasienter nært et sykehus med poliklinisk tilbud. I Norge er det, for mer langvarige sykdomsforløp, rehabiliteringsklinikker med døgnopphold. Ved kompetansesenteret her i Norge planlegger vi nå en studie hvor vi ser på eventuelle forskjeller mellom pasienter som henvises til AIR rehabiliteringssenter i Rauland for fire ukers rehabilitering og pasienter som følges opp på en poliklinikk, forteller Jensen.

Koordinering av tiltak
Studien, hvor abstraktet nylig er forhåndspublisert på nett i tidsskriftet Spine, omfatter 351 pasienter.

Etter cirka to–tre timers konsultasjon med lege og fysioterapeut ble pasientene randomisert til videre oppfølging ved poliklinikk – eller til et lengre og mer omfattende oppfølgingsprogram.

I den mer omfattende intervensjonen fikk hver pasient en egen koordinator, som var den sentrale personen i det tverrfaglige teamet rundt pasienten. Koordinatoren skulle kartlegge hva som måtte til for at pasienten kunne komme tilbake til arbeid. Om nødvendig, skulle koordinatoren kontakte arbeidsgiver og tilsvarende norske Nav.

– Den mer omfattende intervensjonen handler i hovedsak om koordinering av tiltak rundt pasienten, og det ble utarbeidet en plan for den enkelte pasient, sier Jensen.

Dagens Medisin 05/2013