Stor gevinst med to minutter ekstra

Dette har norske forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) funnet. Turnusleger i allmennpraksis som brukte et par-tre minutter lengre tid enn gjennomsnittet, fikk også tak i mer vesentlig pasientinformasjon, viser studien.
- Disse to-tre minuttene med mer konsultasjonstid gjør at allmennlegen ikke nødvendigvis henviser pasienten videre til spesialist, før han har fått kartlagt nærmere psykososiale faktorer og har fått et bredere bilde av pasientens situasjon, sier førsteforfatter Tore Gude til Dagens Medisin.
Han er professor emeritus ved Institutt for atferdsvitenskap ved UiO og psykoterapiveileder ved Modum Bad.
Kommunikasjonsferdigheter
Studien, som er publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care, er gjennomført blant 62 leger som akkurat er ferdig med turnus, eller som er i slutten av turnustjenesten. Legene har snakket med «pasienter» i en simulert lege-pasientkonsultasjon, hvor pasienten blir spilt av en skuespiller. Konsultasjonene ble filmet.
Forskerne har sett på turnuslegenes kommunikasjonsferdigheter, hvilke temaer og problemstillinger de fikk tak i hos pasienten, hvor lang tid de snakket med hver «pasient» - og i hvilken grad de fikk tak i psykososiale problemer utover et somatisk symptom som eksempelvis blødning fra endetarmen.
13 minutter mer
- Vi så at de som brukte et par-tre minutter mer enn gjennomsnittet, fikk tak i vesentlig mer og viktig informasjon, som for eksempel om hvorvidt pasienten er stresset og om vedkommende er redd for å ha fått kreft, forteller Gude.
I gjennomsnitt brukte legene 13 minutter på hver konsultasjon.
«Lett å skumme unna»
- Studien viser at fastlegene bør bruke litt mer tid når de snakker med pasientene. I en travel allmennlegehverdag er det lett å skumme unna pasientene. Det interessante er at det ikke skal mye ekstra tid til for å kunne utgjøre en forskjell, understreker Gude.
Han legger til at annen forskning har vist at leger som er raske til å henvise pasienter videre, ikke har fått tak i viktig tilleggsinformasjon.
Bra med lokalsykehuserfaring
De turnuslegene som brukte lengst tid på pasientsamtalene, viste seg å ha hatt sin sykehusturnustjeneste på lokalsykehus, ikke på store sentral- eller regionsykehus.
- Vår tolkning er at de som har jobbet ved lokalsykehus, kanskje har vært i en arbeidssituasjon hvor de i større grad enn på et stort sykehus, har hatt bedre muligheter for å ta seg tid til å snakke med pasientene - samtidig som de har lært seg å stå i tidspresset. Resultatene må ses i lys av at studien ble utført i en kontrollert setting og at legene ble testet i møte med kun én type «pasient», noe som derfor ikke nødvendigvis dekker fullt ut hvordan de fungerer i møte med andre typer pasienter.
Mye trening i Oslo
Artikkelforfatterne understreker
viktigheten av god kommunikasjonstrening. Selv har Gude undervist medisinstudenter i kommunikasjon i snart 20 år.
- Ved Universitetet i Oslo har vi kommunikasjonsundervisning og trening i første semester, i fjerde, femte, sjette, ellevte og tolvte, som er siste semester. Selv om vi prøver å forberede studentene, erfarer de tidspresset først når de kommer ut i det virkelige legelivet. Vi som underviser medisinstudenter, må stadig spørre oss om undervisningen er tilstrekkelig til at de klarer å holde fokus selv under tidspress i den kliniske hverdag de møter, sier Gude.
Dagens Medisin 01/2013