Vurderer betalingsplikt for psykisk syke

Dagens Medisin skrev nylig at nesten 13.000 personer venter på å få et tilbud innen psykisk helsevern. Av dette er 9069 voksne, som i gjennomsnitt venter 64 dager på behandling, og 3773 barn og unge som i snitt venter én dag mindre, ifølge tall som Dagens Medisin har innhentet fra Norsk Pasientregister og Helsedirektoratet.

Les også: – Kommunene kan redusere ventetiden

Til Dagens Medisin sier statssekretær Robin Kåss at Helse- og omsorgsdepartementet tar ventelistetallene for psykisk helsevern alvorlig. Han viser blant annet til flere forslag i neste års forslag til statsbudsjett (se faktaboks til høyre).

Knyttes til samhandlingsreformen
Kåss understreker at ventelistetallene kan reduseres både gjennom forebyggende tiltak og tilbakeføring av pasienter som er ferdigbehandlet av spesialisthelsetjenesten. Det er i den sammenhengen at han forteller at regjeringen vil vurdere å innføre kommunal medfinansiering og kommunal betalingsplikt også for utskrivningsklare pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet.

Han setter dette i sammenheng med de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen. De skal understøtte målene om bedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp og kvalitativt gode og kostnadseffektive løsninger samt sikre finansiering av nye oppgaver for kommunene.

Etter modell fra medisinen
Fra 2012 ble en slik ordning innført for utskrivningsklare medisinske pasienter. Kommunene får penger for å ta i mot ferdigbehandlede pasienter, og dersom de ikke kan det, må de betale sykehusene 4000 kroner døgnet.

– De økonomiske virkemidlene omfatter i første omgang ikke pasienter med psykiske lidelser eller rusavhengighet, men vi har hele tiden lagt til grunn at dette skal vurderes også for rusbehandling og psykisk helsevern. Dette arbeider vi med nå, sier han til Dagens Medisin.

– Viktig med like ordninger
Robin Kåss forteller at departementet har hatt behov for å bruke tid på å utrede disse ordningene.

– Det er viktig at vi oppnår det vi ønsker her. Blant annet er det viktig å innføre like ordninger på områdene rus og psykisk helse, gitt den store andelen av pasienter med samsykelighet. Ulike ordninger kan gi økonomiske insentiver i valget mellom tjenester innen de to fagområdene som vi ikke ønsker, sier han videre.

– Hva vil dere ellers gjøre for å få ned ventetidene?

– Denne regjeringen satser på gode helsetjenester fremfor skattekutt. Det betyr at vi i statsbudsjettet kan øke den polikliniske aktiviteten innen psykisk helse med 6,5 prosent. Ellers har vi forslått en generell økning på to prosent for sykehusene totalt. Vi vil arbeide videre med utfordringene knyttet til ventetider i 2013, svarer statssekretæren.

Kortere ventetid et uttalt mål
Kåss legger til at bedre tilgjenglighet og kortere ventetider er en uttalt målsetning for regjeringen.

– Dersom vi ser på utviklingen fra 2008 og fram til i dag, ser vi at gjennomsnittlig ventetid har gått ned fra 76 til 55 dager.  I løpet av de fire siste årene har for eksempel antall polikliniske konsultasjoner for voksne økt med cirka 25 prosent, og siden 2005 er det etablert rundt150 ambulante team innen psykisk helse og rus-området, påpeker han.

– Tidligere hjelp er viktigst
– Hva er den største utfordringen etter ditt syn?

– Det er å komme tidligere til med hjelp, det vil si før situasjonen er blitt så alvorlig at henvisning til spesialist er nødvendig. De viktigste virkemidlene er da å styrke førstelinjetjenesten og å bedre samhandlingen. I tillegg satser vi nå spesielt på å utvikle psykologtjenesten i kommunene og på å kunne gi rask psykisk helsehjelp, svarer han.

Kåss forteller at det innenfor spesialisthelsetjenesten foregår en nødvendig omstrukturering av tjenesten med sikte på å kunne gi bedre og raskere hjelp, samtidig som ressursene utnyttes bedre.

– Dette innebærer blant annet mer utadrettede tjenester, nærmere samarbeid med kommunene og prioritering av polikliniske tilbud. Resultatet av denne utviklingen er bedre tilgjengelighet og at vesentlig flere får hjelp enn tidligere, sier han.

Tilskudd til psykologer
– Hvordan vil dere stimulere kommunene til å forebygge utviklingen av psykiske helseproblemer, slik at man unngår unødvendig innleggelse i spesialisthelsetjenesten?

– Gjennom statlige stimuleringstilskudd satses det nå over hele landet på å styrke psykologkompetansen i kommunene, på effektive lavterskelmodeller og på gode samarbeidsmodeller for tilbudet til dem som har store behov for hjelp. I tillegg pågår det fortsatt en rekke utdannings- og kompetansehevingstiltak som er videreført fra Opptrappingsplanen for psykisk helse.

– Nytt lovverk tydeliggjør ansvaret
Ifølge Kåss har Folkehelseloven og helse- og omsorgstjenesteloven som trådte i kraft 1. januar tydeliggjort kommunenes ansvar for helsefremmende, forebyggende arbeid. Han forteller at kommunens ansvar for personer med psykisk sykdom er blitt presisert, og at skade eller lidelse er sidestilt med ansvaret for somatiske pasient- og brukergrupper.

Men som han raskt legger til:

– Forebygging av psykiske helseproblemer er ikke en oppgave som først og fremst skal håndteres av helsesektoren. Ansvaret for gode og helsefremmende leve- og oppvekstvilkår deles av mange aktører og gjelder for alle arenaer. Derfor er den nye folkehelseloven så viktig, og vi prioriterer nå arbeidet med en stortingsmelding om folkehelse, som skal legges frem til våren.

Stortingsmelding om digitale tjenester før jul
I artikkelen «Vil kutte ventetid med digital behandling» foreslår Psykologforeningen systematisk å ta i bruk digitale virkemidler, slik som internett og app-er, som et supplement til det ordinære kliniske tilbudet. Dette er noe som også Robin Kåss har sansen for.

– Hvilke tiltak vil dere foreslå?

– Vi legger frem en egen stortingsmelding om digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren før jul. Meldingen vil blant annet omhandle digitale tjenester til pasienter og brukere. Den norske befolkningen er aktive nettbrukere og er vant til å innhente informasjon og å utføre tjenester selv på nettet og via app-er. Det er en forventing om at også helse- og omsorgstjenesten skal tilby digitale tjenester.

Statssekretæren mener at enkle og tilgjengelige tjenester på nett kan gi grunnlag for mer delaktighet og gi innbyggerne mulighet til i større grad å bestemme utformingen av eget tjenestetilbud.

– Et viktig supplement
Robin Kåss mener at digitale tjenester på nett kan være et viktig supplement til, og også utgjøre en viktig rolle i, det totale tilbudet av helse- og omsorgstjenester i fremtiden.

– På områder hvor vi vet at denne typen virkemidler er trygge og effektive, er dette åpenbart tilbud som vi må vurdere som et supplement til det ordinære kliniske tilbudet, sier Kåss, som viser til at Helsedirektoratet over flere år gitt tilskudd til utvikling og oversettelse av ulike digitale verktøy.