– Mer ressurser bare ett ventelistetiltak

– Skal man få ned ventetiden i voksenpsykiatrien, er mer ressurser en mulig vei. Like viktig er en riktig oppgavefordeling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, mener leder Odd Erik Skinnemoen i Norsk psykiatrisk forening.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

– Det er viktig at kommunene sammen med DPS og sentralsykehus kan tilby graderte og differensierte tilbud, slik at pasientene får riktig type hjelp, mener Odd Erik Skinnemoen, ledre av Norsk psykiatrisk foreningen.

Dagens Medisin skrev nylig at 13.000 venter i psykisk helsekø. Av dem er 9069 voksne, resten er barn og unge, ifølge tall fra Norsk pasientregister og Helsedirektoratet.

– Over 9000 voksne i kø til voksenpsykiatrien høres høyt ut, sier Odd Erik Skinnemoen til Dagens Medisin.

– Også prioritering viktig
– Noe ventetid kan ikke unngås og dermed vil det også finnes ventelister. Lovverket gir pasienter med mer alvorlige tilstander rett til prioritert helsehjelp, og det er utarbeidet prioriteringsveiledere som fastsetter lengste akseptable ventetid. Fristbrudd ved at disse ventetidene overskrides, bør ikke forekomme.

– Hva mener du med at det er behov for mer ressurser?

– Med det mener jeg først og fremst flere psykiatere og psykologspesialister. Dette behovet vil nok oppleves noe forskjellig rundt om i landet. Vi har i dag et akuttilbud som skal ivareta personer som har behov for rask hjelp. Dette er mange steder for lite differensiert, slik at det i for liten grad imøtekommer den enkeltes behov. Her arbeides det for tiden med endringer i tilbudet, hvor mer skal tas hånd om på DPS-nivå og i kommunene.

Ambulante akutteam
– Folk skal få hjelp nærmere der de bor, og akuttinnleggelser i sykehus skal reserveres for dem som har de mest omfattende hjelpebehovene, presiserer Skinnemoen

– Hva er gjort innen dette området?

– Det har de senere årene vært en stor satsing på ambulante akutteam med lav terskel og lett tilgjengelighet. Liggetiden i sykehus har blitt kortere og det satses mer på polikliniske tilbud, dette er nok en utvikling som vil fortsette.

Ikke sikkert alle trenger spesialisthjelp
– Hva kan kommunene gjøre for å forebygge unødvendig innleggelse i spesialisthelsetjenesten, etter ditt syn?

– Ingen innleggelser er unødvendige, men for mange blir i dag henvist til akutt innleggelse i mangel av gode alternativer. Det er viktig at kommunene sammen med DPS og sentralsykehus kan tilby graderte og differensierte tilbud, slik at pasientene får riktig type hjelp.

Skinnemoen tar til orde for økt bruk av såkalte halvannenlinjetjenester, der spesialist- og primærhelsetjenesten samarbeider om et behandlingstilbud. Vi må bistå kommunene slik at de blir i stand til å ta hånd om flere typer oppgaver.

– Psykologer bør tidlig inn
– Hvordan stiller Norsk psykiatrisk forening seg til flere psykologer i kommunene?

– For å unngå kronifisering, er det viktig å være tidlig ute med et godt tilbud til dem som sliter, og vi er enige i at mer tilgjengelig psykologhjelp kan være riktig i så måte. For Legeforeningen er det imidlertid viktig at vi ikke lager nye skranker mellom somatisk og psykisk helsevern, med oppsplitting og økte samhandlingsutfordringer som resultat. Vi ser det som viktig å ivareta et helhetlig helsetilbud med fastlegen som koordinator, svarer han og viser til intensjonene i samhandlingsreformen.

Skinnemoen mener det er viktig å skille mellom primær- og sekundærforebygging av psykiske helseplager. Han understreker at hvordan vi innretter samfunnet med blant annet gode skoler, barnehager og arbeidsplasser, har stor betydning for å sikre befolkningen en god psykisk helse.

– Psykologer i samarbeid med fastleger er viktige i sekundærforebyggingen, ved at de kommer tidlig til ved symptomer på psykisk lidelse.

– Digitale hjelpemidler viktig
– Psykologpresident Tor Levin Hofgaard vil kutte ventetiden innen psykisk helsevern ved å ta i bruk digitale virkemidler som et supplement til kontorkonsultasjon. Hvordan stiller du deg til det?

– Det er en utvikling vi skal møte med interesse. Det finnes allerede flere selvhjelpsprogrammer på nett som bygger på prinsipper fra kognitiv terapi. I tillegg har vi digitale prosjekter som skal bedre kontakten mellom pasient og behandler.

Skinnemoen mener at rene selvhjelpsprogrammer egner seg best ved milde psykiske helseplager, men også i kommunikasjonen mellom pasient og behandler mener han at det kan være mye å hente ved hjelp av internettbaserte verktøy.

– Digitale verktøy kan bidra til økt mestring hos pasienter, men også lette tilgjengelighet og dialog mellom pasienten og ulike hjelpere i tråd med en god individuell plan. Jeg hilser denne utviklingen velkommen, sier Odd Erik Skinnemoen, som er avdelingsoverlege ved Psykiatrisk avdeling Lier i Vestre Viken helseforetak.

Powered by Labrador CMS