«Går aldri inn i kuleregn»

Helseministeren varsler nå en gjennomgang av rutinene for helsepersonell i såkalt skarpe opdrag.

-Må redusere risikoen
Bakgrunnen er 22. juli-kommisjonens uttalelse om «at det er et paradoks at frivillige risikerte eget liv mens helsepersonell sto på vent på ordre fra politiet».
Jan Erik Nilsen i Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (Nakos) sier helsepersonell må akseptere risikoen i yrket de har valgt.
- Utgangspunktet er at helsepersonell er sivilt personell. De er ikke væpnet eller stridende personell. Man har plikt til å redde liv der vi kan. Når man jobber som helsepersonell, må man akseptere at man har en operativ risiko i sitt yrke. Vi må akseptere den risikoen - og samtidig gjøre den så liten som mulig, sier Nilsen til Dagens Medisin.
- Vi kan flytte noen grenser for å møte høyere grad av risiko, men det er ikke slik at vi med helt åpne øyne går inn i et kuleregn eller mot en væpnet person. Dette kommer aldri på tale. Dette er en politioppgave. Vi kan imidlertid komme uforvarende ut for risiko, sier Nilsen.

Riktig av kommisjonen
- Hvis det norske samfunnet ønsker at helsepersonell skal gå lengre frem mot såkalt «varm sone», må de investere i utdanning, trening, øvelser og utstyr.
Storbritannia har  investert betydelige summer på spesialenheter i den britiske ambulansetjenesten, som håndterer skarpe oppdrag ved siden av krevende redningsoperasjoner.
- Vi har gode modeller fra kolleger i andre land, men dette koster betydelig. Det er helt riktig det kommisjonen nå gjør; At de etterlyser diskusjon og en nærmere presisering av grensene, sier Nilsen.

 - Feil å gi pålegg om å risikere livet
Det vil være helt feil å gi helsepersonell et pålegg - eller skape forventninger om at de skal risikere liv og helse ved å rykke inn, mener leder av Rådet for legeetikk.

-  Helsepersonell har ikke kompetanse til å gjøre en sikkerhetsvurdering eller til å opptre i en farlig situasjon, og slik kompetanse skal vi heller ikke forvente at helsepersonell skal skaffe seg. Det vil derfor være helt feil å gi helsepersonell et pålegg eller skape forventninger om at de skal risikere liv og helse ved å rykke inn, sier sier Trond Markestad, leder av Rådet for legeetikk i Den norske legeforening.
-  Det er også et viktig moment at helsehjelpen kan bli forsinket ved at helsepersonell kommer i en gisselsituasjon eller på annen måte blir satt ut av spill, sier han.
-  En helt annen sak er at helsepersonell i en gitt situasjon som oppfattes rimelig oversiktlig og trygg tar en individuell avgjørelse om å gi bistand.