Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
- Vi står overfor et fenomen av både varighet og omfang, sier sosiolog Anders Mølster Galaasen. Foto: Rune Thorstein

Innvandrere får oftere nei til uførepensjon

Ikke-vestlige innvandrere har over tre ganger så høy avslagsprosent på søknader om uførepensjon som resten av befolkningen, viser ny studie.

Publisert: 2012-03-23 — 06.00 (Oppdatert: 2015-05-21 — 13.45)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

Denne innvandrergruppen har en markant høyere sannsynlighet for å få avslag på søknaden, og ikke-vestlige innvandrere søker oftere om uførepensjon enn den øvrige befolkningen. Dette viser en masteroppgave i sosiologi av Anders Mølster Galaasen ved Universitetet i Oslo.

Undersøkelsen omfatter alle personer som søkte om uførepensjon i perioden 1998-2004.

«Et fenomen»
- Tallene viser at ikke-vestlige innvandrere har over tre ganger så høy avslagsprosent som resten av befolkningen gjennom hele perioden. Med andre står vi overfor et fenomen av både varighet og omfang, sier Galaasen.

 Studien fant også at ikke-vestlige innvandrere i samme periode søkte oftere om uførepensjon, sammenlignet med den øvrige befolkning. Dette til tross for at innvandrerne i snitt er noe yngre.

Galaasen mener dette kun er en del av forklaringen på at de oftere får avslag.

Økonomiske motiver?
- Mine analyser tyder på at en del av søknadene blant innvandrerne kan være primært økonomisk motivert. Vi ser blant annet at sosialklienter - hvor innvandrerne er overrepresentert - har en svært høy søknadstilbøyelighet. Det samme gjelder personer med en svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Noe av dette kan selvsagt reflektere reelle helseproblemer, men det er også rimelig å tro at en del av disse søknadene har sin begrunnelse i arbeidsmarkedssituasjonen, og dermed ender i avslag, sier Galaasen.

En begrensning ved studien er at det ikke fins helsedata, noe som gjør det vanskelig å trekke klare konklusjoner.

- Dette er en utfordring i alle registerbaserte studier av uførepensjonering. Når man finner at en gruppe har høyere søknadstilbøyelighet enn en annen, vet man ikke med sikkerhet hvor mye av dette som skyldes helse.

...eller helsemessig utstøting?
- Når det gjelder innvandrerne, så er det altså vanskelig å avgjøre om det er økonomiske motiver eller helsemessig utstøting som ligger bak. Trolig er det en kombinasjon, sier Galaasen.

Studien lanserer også andre forklaringer på at innvandrerne oftere får avslag på sine søknader. Herunder at de søker uførepensjon i yngre alder, at de oftere bor i Oslo, som har høyest avslagsprosent, og at de muligens blir gjenstand for mistenkeliggjøring i kraft av å være en marginalisert gruppe.

- Vi ser altså at sosioøkonomisk marginalisering har negativ innvirkning på søknadsutfall. Min hovedtolkning er at mange av søknadene kan være grunnet i økonomiske og sosiale problemer, men en annen mulighet kan være at selve den marginaliserte tilstanden svekker disse søkernes troverdighet. Det at du har mottatt sosialhjelp, kan muligens føre til at du blir mistenkeliggjort når du søker om uførepensjon, sier Galaasen.

Komplekst
Han viser til at avgjørelser om uførepensjon i sin natur er sterkt skjønnsbaserte, tross et omfattende regelverk.

- Det er komplekse vurderinger som skal foretas. I noen tilfeller kan det være små marginer som avgjør om en havner på «riktig side», spesielt hvis en søker har mange parallelle livsproblemer, sier Galaasen.

 En ekstra utfordring for en del innvandrersøkere er reglene som er tilknyttet fastsetting av uføretidspunktet, påpeker Galaasen.

Etnisk diskriminering?
- Jeg finner at både kort botid og høy ankomstalder har negativ effekt på søknadsutfall, noe som trolig reflekterer at en del av dem som kommer til landet i høy alder, blir vurdert til å ha vært uføre før de kom. Da har de ikke rett på uførepensjon i Norge. Med unntak av flyktninger, må innvandrere ha bodd i Norge i minst tre år før uføretidspunktet, sier Galaasen, som i masteroppgaven stiller spørsmålet om det kan tenkes at innvandrerne utsettes for etnisk diskriminering i møte med velferdsbyråkratiet.

- Mine analyser kan ikke utelukke at etnisk diskriminering også er en del av bildet, men trolig ikke den viktigste forklaringen. Dette spørsmålet krever andre metodiske tilnærminger for å komme til bunns i, så her er det absolutt behov for mer forskning, avslutter Galaasen.


Nav: - Likt for alle

- Det er samme prosedyrer for søknad om uførepensjon for innvandrere som for andre, sier direktør Ingrid Nikolic i Nav.

- Uførepensjon er en ytelse som vurderes først etter en rekke andre tiltak og utprøvinger i arbeidslivet. Det er mange elementer som skal vurderes før innvilgelse av uførepensjon, sier Nav-direktør Ingrid Nikolic til Dagens Medisin. Hun vil kun kommentere saken på generelt grunnlag.

Nikolic sier at Nav følger folketrygdloven, og at det alltid vil være et element av skjønnsvurdering involvert, siden ulike personer har ulike behov og utfordringer.

- De medisinske vurderingene fra legen er viktig i en slik prosess. Dersom en person har fått innvilget uførepensjon, betyr ikke det at personen ikke kan bli friskere og komme tilbake til arbeidslivet, sier Ingrid Nikolic.


Trygdemedisiner: - Sårbar gruppe

- Man må også se på hvorfor mennesker kommer i den situasjonen at de søker om uførepensjon, sier trygdemedisiner Dag Brekke.

Dag Brekke, trygdemedisiner i Molde, vil på grunn av studiens mange forbehold uttale seg på generelt grunnlag, men støtter at vurderingene om uføretrygd ofte er skjønnsbaserte.

Sårbare grupper
- Vi ser at saksbehandlers holdninger har betydning. Dette varierer, men vi må være såpass ydmyke at vi sier at vi er mennesker, og at den typen vurdering som foretas, blir farget av det. Av og til litt for mye, sier han.

- Dette handler om sårbare grupper, og vi har ikke noe godt system for å ta hånd om dem, sier Brekke.

Han viser til at mange har lange opphold på asylmottak. - Hele måten som det offisielle håndterer innvandrere på, er høyst kritikkverdig. De gis ikke mulighetene, men må vente på en eller annen tillatelse i årevis før de får vise at de kan noe.

Friske folk
Ifølge Brekke avviker Norges holdning til innvandring fra mange andre land i Europa, der de gis arbeidstillatelse først - og får fortsette dersom de fungerer i arbeidslivet.

- I utgangspunktet er det friske folk som kommer hit. Den psykososiale belastningen de utsettes for, er betydelig. Det er alminnelig anerkjent at dette gir sykdom, sier Brekke.

Dagens Medisin 06/2012

 

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!