Må redusere listene med 291 pasienter

Beregninger på hvor mange flere arbeidstimer som trengs for at fastlegene skal kunne etterleve de foreslåtte endringene i fastlegeforskriften, er gjort av Steinar Hunskår og Hogne Sandvik. De har skrevet en kronikk som publiseres i denne utgaven av Dagens Medisin.
Hunskår er professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, fastlege i Lindås og forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Dr.med. Sandvik er fastlege i Bergen og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin.
De to forskerne har beregnet at én person på fastlegelisten tilsvarer én arbeidstime pr. år. Med dette som utgangspunkt har de sett på hvor mye merarbeid blant annet dialogmøter, hjemmebesøk, økt tilgjengelighet og legevakt vil medføre - og omregner dette til hvor mange flere fastleger som trengs dersom merarbeidet ikke skal gå utover det antallet arbeidstimer legene har i dag.
Godt dataunderlag
Resultatet av regnestykkene er at merarbeidet utgjør 291 timer pr. år for en gjennomsnittlig fastlege. For å dekke opp merarbeidet, trengs cirka 1400 flere leger.
- Vi sitter på et solid dataunderlag når det gjelder blant annet fastlegeordningen og legevakt. Vi vet for eksempel at fastlegene utfører 40 prosent av legevaktarbeidet, og vi vet hvor mange flere leger som må til hvis fastlegene skal ta fullt ansvar for legevaktarbeidet, foruten det som utføres av turnuslegene, kommenterer Hogne Sandvik.
- Mange fastleger har sluttet med legevakt. Kanskje har de allerede opplevd tidsklemma med flere arbeidsoppgaver de siste årene, og har sett at for ikke å jobbe enda flere timer, er legevaktarbeidet noe de kan redusere.
Flere utenlandsleger
Steinar Hunskår viser til at tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen anslo at samhandlingsreformen ville kreve omkring 2000 flere fastleger. - Hanssen var opptatt av at pasientene skulle få bedre tid hos legen, mens vi har regnet med samme konsultasjonslengde som i dag, på 15-20 minutter.
- Hvordan ser dere for dere at antallet fastleger kan økes?
- Det er egentlig ikke så vanskelig. Staten styrer legefordelingen. Hvert år øker tallet på yrkesaktive leger med mange hundre, og nesten 90 prosent av dem har gått til sykehusene og 10-15 prosent til fastlegeordningen. Ved å endre fordelingen av nye legeårsverk til 50 prosent til allmennlegetjenesten og 50 prosent til sykehusene, vil vi i løpet av få år ha det antallet fastleger som trengs, svarer Hunskår.
«HOD har forsømt seg»
Han legger til at en egen paragraf i fastlegeforskriften sier at de ulike tiltakene kan fases inn over tid.
De to legene bak utregningene er overrasket over at HOD ikke har foretatt noen beregninger.
- HOD har forsømt seg og later som om problemstillingen ikke eksisterer. Samtidig har heller ikke fastlegene diskutert i særlig grad konsekvensene av å redusere listen sin. Uten en reduksjon av listene vil det ikke være mulig å etterleve den foreslåtte forskriften, mener Hunskår og Sandvik.

Ber kommunene søke om hjemler
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ber kommunene søke om flere stillingshjemler for å øke antallet fastleger.
- For å få flere fastleger, må kommunene søke om flere stillingshjemler. Noen fastleger må da kanskje vurdere om de har for mange pasienter på sin liste. Siden 2001 har kommunene fått de hjemlene de har søkt om, sier statssekretær Ragnhild Mathisen i HOD til Dagens Medisin.
Departementet har lagt opp til en økning av fastlegene, men Mathisen vil ikke si noe om antall og viser til at forskriften er på høring.
Trenger flere
I samhandlingsreformen legges det mer vekt på å jobbe på tvers av fagspesialitetene i kommunene, og det vil bidra til at fastlegejobben blir enda mer interessant, mener statssekretæren.
- Vi kommer til å trenge flere fastleger i forbindelse med både samhandlingsreformen generelt og endringer i fastlegeforskriften. Allerede i år har vi bevilget 50 millioner kroner ekstra for på å starte arbeidet med å styrke allmennlegetjenesten.
- Hvordan har dere tenkte å gjøre dette?
- Vi trenger flere leger, men dette handler også om organisering og at annet helsepersonell også kan avlaste fastlegene, svarer statssekretæren.

Listereduksjon er ingen løsning
Leder Trond Egil Hansen i Allmennlegeforeningen mener det ikke er noen løsning å redusere fastlegelistene.
- Det er ikke hensiktsmessig å gå veien om reduksjon av pasientlistene og et nytt maksimumstak for lister, uttaler Hansen.
Fem hundre hvert år
- Er allmennlegene uvillige til å redusere listene sine?
- Vi har sagt i vår høringsuttalelse av det ikke er nødvendig å gjøre noe med antallet pasienter på listen, men at det trengs flere fastleger - helt uavhengig av forskriften. Vi regner med at det trengs cirka 500 nye fastleger hvert år i noen år fremover for å dekke opp for antallet nye oppgaver fastlegene blir pålagt gjennom samhandlingsreformen. Det skyldes overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til allmennlegetjenesten.
Uakseptabelt
- Med flere leger blir det lettere for pasientene å velge fastlege, og tilgjengeligheten blir bedre. Det vil føre til at gjennomsnittlig listelengde automatisk går ned, svarer Hansen.
Han understreker at fastlegeforskriften er helt uakseptabel, selv med flere fastleger.
- Forskriften vil dessuten føre til at ingen nye leger har lyst til å bli fastlege, påpeker Hansen.
Dagens Medisin 06/2012