Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Må redusere listene med 291 pasienter

Hvis fastlegene skal oppfylle kravene i fastlegeforskriften innenfor samme antall arbeidstimer, må antallet listepasienter reduseres med i gjennomsnitt 291. Dette betyr at det trengs cirka 1400 flere fastleger.

Publisert: 2012-03-22 — 12.49 (Oppdatert: 2015-05-21 — 13.45)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

Dette er regnestykket


Merarbeid er beregnet som antallet flere timer per år per fastlege. I gjennomsnitt tilsvarer én person på listen én arbeidstime hvert år. I dag er det omkring 4300 fastleger i Norge. Gjennomsnittlig listelengde er på omtrent 1164 pasienter.

- Dialogmøter: Takstbruk viser at fastleger i 2010 brukte cirka fem timer på slike møter. Hvis fastlegene skal gå på alle dialog 1-møter og halvparten av dialog 2-møtene, vil det bety 12 arbeidstimer i alt, en økning på i gjennomsnitt syv flere arbeidstimer pr. år for hver fastlege: = 7 flere timer.

- Tverrfaglige møter, hjemmebesøk, vikarplikt: I 2010 brukte fastlegene cirka 20 timer på sykebesøk og cirka det samme for tverrfaglige møter. Forskriften tar til orde for en vesentlig økning. Hvis økningen er på 50 prosent, vil arbeidstiden øke med 2x10 timer. I februar i år var det 33 ledige lister uten vikar. Hvis disse fordeles på fastlegene, betyr det ytterligere 9 timer. Summen blir 29 timer mer = 29 flere timer.

- Økt tilgjengelighet: Kortere ventetid, økt tilgjengelighet og ØH-timer til legevakt, vil i følge Hunskår og Sandvik kreve mer luft i timebøkene. Hvis ØH-kapasiteten økes med 25 minutter pr. kurative dag, øker arbeidstiden med 59 timer pr. år. = 59 flere timer.

- Legevakt: Hvis fastlegene skal fa fullt ansvar for legevaktarbeid, og vaktplikten ikke skal medføre økt totalarbeidstid, må fastlegene øke vaktarbeidet med 425.000 timer. Fordelt på 4300 fastleger, blir det 99 timer mer pr. år pr. lege. Utgangspunktet er at fastlegene i dag utfører knapt 40 prosent av alt legevaktarbeid. = 99 flere timer.

- Andre krav og pålegg: Anslått tidsforbruk er 75 timer pr. år til blant annet årlige brukerundersøkelser, rapportering, pasientinfo på flere språk, mer individrettet forebyggende arbeid m.m. = 75 flere timer.

- Veiledning, forskning og undervisning: Veiledning anslås av Hunskår og Sandvik å utgjøre 15 timer. pr. lege pr. år. De anslår også at hvis 50 fastleger skal bruke halvparten av tiden til forskning og undervisning, innebærer det ytterligere 7 timer. = 22 flere timer.

- SUM: 291 flere timer betyr at listene må reduseres like mange pasienter, som igjen vil kreve 1427 flere fastleger, en økning på 33 prosent.

Kilde: Steinar Hunskår og Hogne Sandvik

Beregninger på hvor mange flere arbeidstimer som trengs for at fastlegene skal kunne etterleve de foreslåtte endringene i fastlegeforskriften, er gjort av Steinar Hunskår og Hogne Sandvik. De har skrevet en kronikk som publiseres i denne utgaven av Dagens Medisin.

Hunskår er professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, fastlege i Lindås og forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Dr.med. Sandvik er fastlege i Bergen og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin.

De to forskerne har beregnet at én person på fastlegelisten tilsvarer én arbeidstime pr. år. Med dette som utgangspunkt har de sett på hvor mye merarbeid blant annet dialogmøter, hjemmebesøk, økt tilgjengelighet og legevakt vil medføre - og omregner dette til hvor mange flere fastleger som trengs dersom merarbeidet ikke skal gå utover det antallet arbeidstimer legene har i dag.

Godt dataunderlag
Resultatet av regnestykkene er at merarbeidet utgjør 291 timer pr. år for en gjennomsnittlig fastlege. For å dekke opp merarbeidet, trengs cirka 1400 flere leger.

- Vi sitter på et solid dataunderlag når det gjelder blant annet fastlegeordningen og legevakt. Vi vet for eksempel at fastlegene utfører 40 prosent av legevaktarbeidet, og vi vet hvor mange flere leger som må til hvis fastlegene skal ta fullt ansvar for legevaktarbeidet, foruten det som utføres av turnuslegene, kommenterer Hogne Sandvik.

- Mange fastleger har sluttet med legevakt. Kanskje har de allerede opplevd tidsklemma med flere arbeidsoppgaver de siste årene, og har sett at for ikke å jobbe enda flere timer, er legevaktarbeidet noe de kan redusere.

Flere utenlandsleger
Steinar Hunskår viser til at tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen anslo at samhandlingsreformen ville kreve omkring 2000 flere fastleger. - Hanssen var opptatt av at pasientene skulle få bedre tid hos legen, mens vi har regnet med samme konsultasjonslengde som i dag, på 15-20 minutter.

- Hvordan ser dere for dere at antallet fastleger kan økes?

- Det er egentlig ikke så vanskelig. Staten styrer legefordelingen. Hvert år øker tallet på yrkesaktive leger med mange hundre, og nesten 90 prosent av dem har gått til sykehusene og 10-15 prosent til fastlegeordningen. Ved å endre fordelingen av nye legeårsverk til 50 prosent til allmennlegetjenesten og 50 prosent til sykehusene, vil vi i løpet av få år ha det antallet fastleger som trengs, svarer Hunskår.

«HOD har forsømt seg»
Han legger til at en egen paragraf i fastlegeforskriften sier at de ulike tiltakene kan fases inn over tid.

De to legene bak utregningene er overrasket over at HOD ikke har foretatt noen beregninger.

- HOD har forsømt seg og later som om problemstillingen ikke eksisterer. Samtidig har heller ikke fastlegene diskutert i særlig grad konsekvensene av å redusere listen sin. Uten en reduksjon av listene vil det ikke være mulig å etterleve den foreslåtte forskriften, mener Hunskår og Sandvik.

Ber kommunene søke om hjemler

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ber kommunene søke om flere stillingshjemler for å øke antallet fastleger.

- For å få flere fastleger, må kommunene søke om flere stillingshjemler. Noen fastleger må da kanskje vurdere om de har for mange pasienter på sin liste. Siden 2001 har kommunene fått de hjemlene de har søkt om, sier statssekretær Ragnhild Mathisen i HOD til Dagens Medisin.

Departementet har lagt opp til en økning av fastlegene, men Mathisen vil ikke si noe om antall og viser til at forskriften er på høring.

Trenger flere
I samhandlingsreformen legges det mer vekt på å jobbe på tvers av fagspesialitetene i kommunene, og det vil bidra til at fastlegejobben blir enda mer interessant, mener statssekretæren.

- Vi kommer til å trenge flere fastleger i forbindelse med både samhandlingsreformen generelt og endringer i fastlegeforskriften. Allerede i år har vi bevilget 50 millioner kroner ekstra for på å starte arbeidet med å styrke allmennlegetjenesten.

- Hvordan har dere tenkte å gjøre dette?

- Vi trenger flere leger, men dette handler også om organisering og at annet helsepersonell også kan avlaste fastlegene, svarer statssekretæren.

Listereduksjon er ingen løsning

Leder Trond Egil Hansen i Allmennlegeforeningen mener det ikke er noen løsning å redusere fastlegelistene.

- Det er ikke hensiktsmessig å gå veien om reduksjon av pasientlistene og et nytt maksimumstak for lister, uttaler Hansen.

Fem hundre hvert år
- Er allmennlegene uvillige til å redusere listene sine?

- Vi har sagt i vår høringsuttalelse av det ikke er nødvendig å gjøre noe med antallet pasienter på listen, men at det trengs flere fastleger - helt uavhengig av forskriften. Vi regner med at det trengs cirka 500 nye fastleger hvert år i noen år fremover for å dekke opp for antallet nye oppgaver fastlegene blir pålagt gjennom samhandlingsreformen. Det skyldes overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til allmennlegetjenesten.

Uakseptabelt
- Med flere leger blir det lettere for pasientene å velge fastlege, og tilgjengeligheten blir bedre. Det vil føre til at gjennomsnittlig listelengde automatisk går ned, svarer Hansen.

Han understreker at fastlegeforskriften er helt uakseptabel, selv med flere fastleger.

- Forskriften vil dessuten føre til at ingen nye leger har lyst til å bli fastlege, påpeker Hansen.

Dagens Medisin 06/2012

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!