Fastlegekorpset må økes med en tredel

Steinar Hunskår, forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen
Hogne Sandvik, fastlege i Bergen, dr.med. og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
HELSE- og omsorgsdepartementet har ikke beregnet de ressursmessige konsekvensene av forslaget til en ny fastlegeforskrift. Gjennomsnittlig listelengde ved oppstart av fastlegeordningen var 1175 - og er praktisk talt det samme i dag. Hele veksten i antall fastleger har gått med til å dekke opp for befolkningsveksten.
De siste ti årene har tallet på leger i somatiske sykehus økt med tre prosent hvert år, mens antallet fastleger har økt med 1,5 prosent. Dersom veksten i fastlegeordningen hadde vært like stor som i sykehussektoren, skulle det i dag ha vært nesten 5000 fastleger - i stedet for de 4300 som vi har nå.
Vi har beregnet at én person på liste svarer til én arbeidstime per år. Da kan vi også beregne hvor mye en gjennomsnittsliste bør reduseres som følge av forslaget til ny fastlegeforskrift. Detaljer i beregningene kan finnes i vår høringsuttalelse på departementets nettsider.
FLERE DIALOGMØTER. Det har skjedd en betydelig medisinsk utvikling siden fastlegeordningen ble innført. Nye handlingsprogrammer er innført, og departementet vil forskriftsfeste at disse må følges. Utfordringen i dette kan illustreres ved at man i USA har beregnet at hvis allmennlegene skulle følge retningslinjene for ti vanlige kroniske tilstander, ville dette beslaglegge hele arbeidstiden.
Allerede er det innført pålegg om obligatoriske dialogmøter for sykmeldte. Takstbruken viser at fastleger i 2010 brukte cirka fem timer på slike møter. Om en tar utgangspunkt i antallet sykmeldingstilfeller og at fastlegen skal gå på alle dialogmøter 1 og halvparten av dialogmøter 2, vil medgått arbeidstid øke til tolv timer. Differansen på syv arbeidstimer bør føre til at fastlegen reduserer sin liste med syv personer.
MØTER OG HJEMMEBESØK. Fastlegen bruker cirka 20 timer på tverrfaglige møter per år. Forskriften tar til orde for en vesentlig økning. Om vi sier at en økning på 50 prosent er ønskelig, vil fastlegens arbeidstid øke med ti timer, og fastlegen bør derfor redusere sin liste med ytterligere ti personer.
I 2010 brukte fastlegen cirka 20 timer på sykebesøk. Om vi igjen sier at en økning på 50 prosent er ønskelig, vil fastlegens arbeidstid øke med ti timer: Fastlegen bør redusere sin liste med ytterligere ti personer.
Forslaget til ny fastlegeforskrift innebærer også vikarplikt for fastlegene. I februar var det 33 ledige lister uten vikar. Fordeles disse listepersonene på alle fastlegene, bør ytterligere ni personer gå til fratrekk i en gjennomsnittsliste.
ØKT TILGJENGELIGHET. Forskriften krever økt tilgjengelighet på telefon og kortere ventetid på time - og at alle fastleger skal holde av øyeblikkelig hjelp-timer (ØH-timer) til bruk for legevakten. Dette vil kreve mer «luft» i timebøkene.
Hvis ØH-kapasiteten skal økes med 25 minutter per kurative dag, øker arbeidstiden med 59 timer per år. Det betyr at fastlegen bør redusere sin liste med ytterligere 59 personer.
LEGEVAKT. Den største faktoren i regnestykket er legevakt. Fastlegene utfører nå knapt 40 prosent av alt legevaktarbeidet. Vi tar utgangspunkt i at fastlegene skal ta fullt ansvar for legevaktarbeidet, utenom det som utføres av turnuslegene, og at denne økte vaktplikten ikke skal medføre økt totalarbeidstid.
Vi kan da beregne at fastlegene må øke sitt vaktarbeid med 425.000 timer. Fordelt på 4300 fastleger blir dette 99 timer per fastlege: Listen bør derfor reduseres med 99 personer.
ANDRE KRAV OG PÅLEGG. Forslaget til fastlegeforskrift inneholder mange andre nye krav og pålegg hvor det er vanskeligere å beregne konsekvensene:
- Årlige brukerundersøkelser,
- gjennomsøke kartoteket på jakt etter underforbrukere, kalle inn og følge dem opp,
- følge opp tjenester som gis av kommune og spesialisthelsetjeneste,
- utarbeide skriftlig pasientinformasjon på ulike språk,
- rapporter og møter med kommunen,
- utføre enda mer individrettet forebyggende arbeid.
Et forsiktig anslag er at alt dette utgjør 75 timer per år, noe som bør medføre en ytterligere listereduksjon med 75 personer.
ANDRE MÅL. Så langt har vi kommet til at gjennomsnittlisten bør reduseres med totalt 269 personer. Det er da behov for 1287 flere fastleger. Alle de nye fastlegene trenger veiledning, som må gis av de etablerte fastlegene. Dette utgjør 15 timer per fastlege det første året; 61 timer etter fire år. Dette bør føre til at gjennomsnittslisten reduseres med 15 personer årlig de kommende fire årene.
Det er også et uttalt mål at fastlegene skal forske og undervise mer. Om ytterligere 50 fastleger skal bruke halvparten av tiden på dette, må gjennomsnittslisten reduseres med ytterligere 22 personer, det vil si til 873.
MÅ ØKES MED EN TREDEL. Med en gjennomsnittlig listelengde på 873 vil det være behov for 5727 fastleger i Norge, en økning på 33 prosent fra dagens tall.
Det er etter vår mening avgjørende at fastlegene gis anledning til å kontrollere sin egen arbeidsmengde. Normen for listelengde som kan pålegges, må reduseres tilsvarende gjennomsnittlig listelengde - fra 300 til 223 per kurative dag.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2012