Hva skjedde etter vaksinasjonen?

Helsemyndighetene må fokusere mer på hva godt smittevern og god hygiene kan gjøre for å begrense smitte i befolkningen. Her mangler både kunnskap, logisk sans og innsatsvilje. Vaksinen kommer som regel for sent  - selv ved en alvorlig, dødelig infeksjonssykdom, skriver Bjørg Marit Andersen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

BJØRG MARIT  ANDERSEN, professor dr.med, Oslo
I MARS MELDTE Verdens helseorganisasjon (WHO) om til sammen 16.455 dødsfall på grunn av svineinfluensa, derav 2804 i Europa.1 Influensabølgen la seg i november 2009 i de fleste Europeiske land, men likevel er vi i pandemisk fase 6  - dvs. høyeste utbruddnivå. 
En helseskandale?
Vaksinasjonen mot svineinfluensa startet i begynnelsen av november 2009 i de fleste landene i Europa og i Nord-Amerika  - i en tid da influensabølgen var på «tur ned» av seg selv, noe som også ble registrert i Norge. Likevel var det økende vaksinasjonspress mot befolkningen i november  - desember 2009, med til dels panikk og kaos rundt vaksineringen. Både helsepersonell og befolkningen for øvrig ble stemplet som illojale dersom de ikke lot seg vaksinere.
Ikke minst gikk norske helsemyndigheter sterkt ut  - på samme vis som ble brukt da befolkningen ble informert om at «13.000 kan dø» (2). Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen tok utgangspunkt for disse 13.000 fra Spanskesyken, «som var den tøffeste epidemien som rammet oss på 1900-tallet»  - med minimalt hensyn til dagens standard med hensyn til hygiene- og smittevern.
Så ble influensavaksineringen stemplet som «århundrets helseskandale» av Europarådets helsekomité  - ved leder Wolfgang Wodarg (3). Etterpåklokskapen ble fulgt opp i norske medier og av fagfolk, og politikere krever nå gransking av samrøre mellom vaksineprodusenter og helsemyndigheter  - også i Norge.4-10
Usikkerhet rundt vaksinen
Usikkerhet rundt bruk av adjuvans og kvikksølv i vaksiner har ført til at USA og en rekke andre land ikke får benytte slike tilsettingsstoffer i vaksiner (11 -13). I Norge er kvikksølv tidligere fjernet fra barnevaksiner på grunn av spørsmål om bivirkninger. Mer enn 20 ulike vaksinetyper er nå tilgjengelige på markedet og svært mange av dem er uten adjuvans og tilsetning av kvikksølv (14).
Dessverre hadde vår helsemyndigheter bare tegnet kontrakt for Pandemrix (GlaxoSmithKline) med adjuvans (skvalen og en rekke andre tilsetningsstoffer) og kvikksølvtilsetning (thiomersal) selv om de også på samme tid og i god tid før pandemien hadde fått tilbud om en eggallergifri vaksine  - Celvapan (Baxter)  - uten adjuvans og kvikksølv (11 -13). Adjuvans og kvikksølv benyttes ikke i vanlig sesong  - influensavaksine- en vaksine som svært mange får om høsten.
Den Europeiske Kommisjon oppdaterte informasjonen om Pandemrix sist den 8. februar og hevder fremdeles: «det er for tiden ingen data tilgjengelig med hensyn til bruk av Pandemrix i graviditet. Data fra gravide kvinner som er vaksinert med forskjellige ikke-adjuvans sesongvaksiner, indikerer ikke malformasjoner eller foster- eller neonatal toksisitet (15).
Registrerte bivirkninger
Pandemrix benyttes i de nordiske land  - også til gravide. Per januar i år var det i Danmark meldt 420.000 vaksinerte, derav 1753 meldte bivirkninger (4/1000) og ett dødsfall, i Sverige per 8. januar 5,3 millioner vaksinerte og derav 3700 meldte bivirkninger (<1/1000 vaksinerte) og 20 dødsfall, og i Norge per 18. mars 2,2 millioner vaksinerte, derav 4290 bivirkninger (2/1000 vaksinerte) og 10 dødsfall (16 -18).
EU følger opp vaksinebivirkninger i Europa for de tre vaksinene: Celvapan (ikke adjuvans eller thiomersal), Focetria (adjuvans, men ikke så mye som i Pandemrix) og Pandemrix (adjuvans og thiomersal) (1). Per 10. mars er det registrert følgende antall dødsfall/million etter vaksinasjon med Celvapan: 4,5. Med Forcetria: 7,1 og for Pandemrix: 8,6.
Man vet ikke om sikker sammenheng mellom vaksinasjon og dødsfall ennå, og det foregår gransking på nasjonalt nivå. I Norge skjer granskingen av Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket. En uavhengig granskingskommisjon må gjennomgå bivirkningene ettersom helsemyndighetene har vært så sterkt involvert som pådrivere av vaksinasjonen.
Vaksinerte gravide er ikke registrert i Norge eller Danmark slik at det er vanskelig å følge opp bivirkninger så langt. Per 4. desember 2009 var det i Sverige cirka 31.000 gravide vaksinert med Pandemrix med 42 registrerte bivirkninger, derav 22 aborter og 5 med intrauterin fosterdød (17). De fleste abortene (15) skjedde i første trimester av svangerskapet. Det vil ta minst ett år å få en god nok oversikt over korttidsbivirkninger av vaksinen, og kanskje mange år for langtidseffekten.
Nye epidemier og vaksinene
Vi er etter hvert et gjennomvaksinert folk som også må «boostres» for fremtiden. «Herd immunity» (flokkimmunitet) er ikke godt nok i dag sammenlignet med den gangen da minst  80 prosent av den norske befolkningen gjennomgikk meslinger før tiårsalderen.
Naturlige barnesykdommer er det få av i dag. Vaksinene har løftet leve- og helsetilstanden globalt sett og vi er avhengige av våre gode vaksiner for å leve som vi gjør. Men vi må stille krav til vaksineprodusentene  - at ikke profitt går foran alt  - og at helsemyndighetene tenker på vaksiner tilpasset sårbare grupper av befolkningen.
Vaksinene skal ikke skade befolkningen. Kvaliteten på vaksiner må være slik at de ikke fremkaller immunitet mot annet enn mot selve smittestoffet i renset og kvalitetssikret form. Rene og effektive vaksiner må være tilgjengelig for alle brukere av vaksiner  - og da særlig for personer med kroniske sykdommer og «risikopersoner». At vi må tåle «urene vaksiner» under utbrudd av en svært farlig influensa, for eksempel fugleinfluensa med 60 -80 prosent dødelighet dersom den noensinne skulle komme, er en helt annen sak.
Uansett må våre helsemyndigheter fokusere mer på hva godt smittevern og god hygiene kan gjøre for å begrense smitte i befolkningen. Her mangler både kunnskap, logisk sans og innsatsvilje. Vaksinen kommer som regel for sent  - selv ved en alvorlig, dødelig infeksjonssykdom.
Referanser:
1) European Medicines Agency. Thirteenth pandemic pharmacovigilance update. 10 March, 2010.
2) Lars Kluge. “13 000 kan dø” Aftenposten 25.1.2010.
3) Europarådet:- Influensa - vaksineringen en skandale. Aftenposten 27.1.2010.
4) Helsefaren slo ikke til. Aftenposten 28.12.2009.
5) Når pandemien brer om seg. Aftenposten 28.1.2010.
6) Ulvestad E. Var massevaksinasjonen bortkastet arbeid? Dagens medisin 28.1.2010.
7) Haug C. Svineinfluensa blir ikke borte med medikamenter. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129:1443.
8) Evaluer pandemien straks. Dagens medisin 14.1.2010.
9) Svineinfluensaen ble en mild epidemi. Har vi skremt befolkningen unødvendig? Dagbladet 10 januar 2010.
10) Ulvestad E, Swensen E, Simonsen GS, Schei E. Pandemien- bidrag til etterpåklokskap. Tidsskr Nor Legeforen. 2010;130: 169-171.
11) Andersen BM. Avhengig av rene og effektive vaksiner. Dagens medisin, kronikk 15.10.2009.
12) Gravide bør ikke ta Pandemrix. Dagens medisin 15.10.2010.
13) Andersen BM. Det er bekymringsfullt av vi ikke kan begrense epidemier med vanlige, gode smitteverntiltak. Dagbladet, kronikk. 26.10.2009.
14) Uppsala Monitoring Centre. A/H1N1 flu vaccine monitoring.
15) European Commission .Annex I Summary of product characteristics. 8.2.2010, side 5.
16) Lægemiddelstyrelsen. Side effects from Pandemrix from 9 to 22 January 2010.
17) Medical Products Agency. Summary of adverse drug reaction  - Rapporter i Sverige med Pandemrix mottatt  18 januar 2010.
18) Statens legemiddelverk. Bivirkningsrapport registrert ved Pandemrix  - uke 11 (per 18.3.10).
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/10

Powered by Labrador CMS