Alternativ medisin - eller medisin som virker?

- Dersom gjentatte eksperimenter viser at en behandling ikke fungerer, nytter det ikke å avfeie metodene som feil. Da er det hypotesen som må revurderes - ikke vitenskapen som måler den, skriver Huge Hognestad.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Huge Hognestad, Vindafjord legesenter, Isvik
FOR TIDEN ER alternativ medisin populært. Akupunktur, ayurvedisk medisin, homeopati, kiropraktikk, kraniosakral terapi, osteopati, refeksologi og urtemedisin lover alle hjelp for alt fra enkle øreinfeksjoner til alvorlige hjerteproblemer.
Listen med alternativ medisin er lang, og både vanlige folk og politikere svermer for snåsamenn og annet som mangler vitenskapelig grunnlag.
Alternativ til hva?
«Det kan ikke eksistere to typer medisin - konvensjonell og alternativ. Det fins kun medisin som har blitt ordentlig testet og medisin som ikke har blitt testet, medisin som virker - og medisin som kanskje eller kanskje ikke virker. Når en behandling har blitt testet vitenskapelig og vist at den fungerer, er den akseptert som medisin», skriver Dr. Angell i en leder i New England Journal of Medicine (1). Forskjellen mellom alternativ og vanlig medisin ligger i vitenskapelige, kontrollerte tester.
Nye medisiner må gjennom omfattende kliniske prøver. Dersom man satte samme dokumentasjonskrav til alternative behandlinger som til nye medikament, ville disse på grunn av manglende dokumentert virkning og bivirkninger aldri blitt tillatt.
Akupunktur
Assefi et al. (2) undersøkte om akupunktur har en beviselig effekt hos pasienter med fibromyalgi. Pasientene ble randomisert i fire grupper: Gruppe én fikk akupunktur i henhold til anerkjente retningslinjer. Gruppe to fikk akupunktur, men satt utenfor anerkjente punkter eller meridianer.
Gruppe tre fikk behandling for en helt annen tilstand. I den siste gruppen perforerte ikke nålene huden, men pasientene visste ikke dette. Alle gruppene rapporterte om smertelindring, men det var ingen signifikant forskjell mellom akupunktur og lureakupunktur.
Tilhengere av alternative behandlingsmåter argumenterer ofte med at det ikke er mulig å teste dem med moderne metoder. Tradisjon og anekdoter er bevis nok, og det argumenteres gjerne med at det tross alt ikke er mulig å bevise at behandlingene ikke fungerer. Men å bevise en tings ikke-eksistens eller manglende virkning, er som kjent en umulig oppgave - og kan ikke føre til at disse behandlingsmåtene blir akseptert. Dersom gjentatte eksperimenter viser at en behandling ikke fungerer, nytter det ikke å avfeie metodene som feil. Da er det hypotesen som må revurderes - ikke vitenskapen som måler den.
Kiropraktorsøksmål
Simon Singh er vitenskapsmann og journalist. I et innlegg i avisen The Guardian (3) argumenterer han for at store deler av kiropraktikken er humbug - med til dels alvorlige bivirkninger.
Daniel David Palmer (1845-1913) er kiropraktikkens grunnlegger. Teorien hans var at 95 prosent av alle sykdommer er forårsaket av subluksasjoner i ryggsøylen. Mens han jobbet som magnetisk healer i USA, traff han en mann som hadde vært døv i 17 år. Etter å ha undersøkt pasienten, konkluderte han med vertebral feilstilling, korrigerte denne, og pasienten hørte igjen for første gang på 17 år.
«Type sykdom avhenger av hvilke nerver som er for stramme eller slakke», skriver Palmer i boken The Chiropractor’s adjuster (4). Han ble sett på som mentalt syk og en kvakksalver, og han tilbrakte 17 dager i fengsel for å ha praktisert medisin uten lisens.
Utilfredsstillende effekt
Man kunne kanskje tro at kiropraktorer holder seg til å behandle rygglidelser, men de mener også å kunne kurere tilstander som for eksempel kolikk, sove- og spiseproblemer, hyppige øreinfeksjoner, astma og gråting. Dette selv om det ikke eksisterer vitenskapelig holdbare bevis for at behandlingen faktisk fungerer.
Men hva med kiropraktorens «spesialområde»? Rygglidelser er et stort samfunnsproblem. Manipulasjon kan hjelpe ved enkelte tilstander, men resultatene er uklare. Konvensjonelle
behandlinger har også utilfredsstillende effekt, men er å foretrekke fremfor kiropraktikk, som har flere til dels alvorlige bivirkninger og ikke virker signifikant bedre enn for eksempel fysioterapi.
For 20 år gamle Laurie Mathiason ble nakkemanipulasjon hos kiropraktor dødelig. I løpet av den siste behandlingen i 1998 utviklet hun tegn på apoplexi og døde etter tre dager i koma på et sykehus. Obduksjonen viste en rupturert vertebralarterie, en kjent og heldigvis for pasientene sjelden bivirkning. «Chiropractic is snake-oil quackery - a monumental fraud», sa dr. Katz under likskuet.
Bøyde av
For British chiropractic association ble Singhs artikkel tydeligvis tung å svelge, og den krevde at avisen trakk artikkelen tilbake. I tillegg krevde kiropraktorforeningen at Singh offentlig skulle beklage og trekke artikkelen tilbake. Redaktøren tilbød kiropraktorene å skrive et like langt motinnlegg, men dette ble avvist. Etter trusler om søksmål bøyde The Guardian av og fjernet artikkelen.
Simon Singh nekter å la ytringsfriheten bli innskrenket, og saken verserer nå utrolig nok i det britiske rettssystemet. Den burde i stedet diskuteres i fagblader, men det er trolig vanskelig når den ene parten mangler gode argument.
Kom med bevisene!
Noe lignende skjedde på New Zealand. I en artikkel i New Zealand Journal of Medicine (5) uttrykte professor David Colquhoun seg kritisk til kiropraktikere og etterlyste vitenskapelige bevis for effekten av kiropraktisk behandling. New Zealand Chiropractors’ Association valgte samme taktikk som de engelske kollegene: Om ikke artikkelen ble trukket tilbake, ville kiropraktorforeningen saksøke tidsskriftet for ærekrenkelse.
Tidsskriftets redaktør, professor Frank Frizelle, ble i et svarbrev med kommentaren «let’s hear your evidence, not your legal muscle» verdenskjent. For øvrig ignorerte han kravet om å trekke artikkelen tilbake og publiserte heller kiropraktorenes krav i tidsskriftet (6).
Referanser:
1) Angell M, Kassirer JP. Alternative medicine: The risks of untested and unregulated remedies. N Engl J Med. 1998;339:839-841.
2) Assefi NP, Sherman KJ, Jacobsen C, Goldberg J, Smith WR, Buchwald D. A Randomized Clinical Trial of Acupuncture Compared with Sham Acupuncture in Fibromyalgia. Annals of Internal Medicine. 2005;143(1):10-19.
3) Singh S. Beware the spinal trap. The Guardian. 2008 April 19. Cited 2010 January 6. Available from: www.quackometer.net/blog/2009/07/beware-spinal-trap.html.
4) Palmer DD. The Chiropractor´s adjuster. Portland Printing House Company of Portland, Oregon; 1910. Cited 2010 January 6. Available from: www.chirobase.org/12Hx/discovery.html.
5) Colquhoun D. Doctor Who? Inappropriate use of titles by some alternative «medicine» practitioners. NZMJ. 2008 July 25;121(1278):6-10.
6) Frizelle FA. Defamatory articles or not? NZMJ. 2008 August;121(1279):16-18.

Fag og utvikling, Dagens Medisin 03/10

Powered by Labrador CMS