Tøft for leger å oppfylle infokrav

Kommunikasjon av alvorlig prognostisk informasjon er fortsatt en krevende del av det kliniske arbeidet.
Dette kommer frem i en studie av norske legers holdninger og praksis ved formidling av informasjon om alvorlige sykdommers prognose.
Etiske avveiinger
Skal legen fortelle alt til sine pasienter?
I doktorgradsarbeidet til Lotte Victoria Rogg ved Institutt for sykehusmedisin på Ullevål og Institutt for medisinske basalfag behandles pasienters reaksjon på prognostisk informasjon, implikasjoner for legens faktapresentasjon, deres etiske avveiinger samt håndtering av emosjoner under konsultasjonen.
Pasientens rolle
Graden av åpenhet og informasjon om prognosen – og pasientenes delaktighet i behandlingen, er stadig et av legenes dilemmaer: Hvor mye skal pasienten få vite om egen diagnose eller prognose, og hvordan skal legen fortelle når pasienten har en alvorlig sykdom?
I avhandlingen «Communication medical prognosis – concepts, attitudes and practice» går det frem at pasienter ikke bare trenger informasjon om sin diagnose, men også om tilstandens prognose for å kunne ta aktivt del i beslutninger om behandlingen.
Krevende oppgave
Informasjonen om prognose er imidlertid forbundet med betydelig større usikkerhet enn informasjon om diagnosen. Pasientenes ønsker om prognostisk informasjon er også sterkt varierende.
I avhandlingen viser Rogg og hennes medarbeidere at legene oppfatter kommunikasjon av alvorlig prognostisk informasjon som en krevende del av deres kliniske arbeid. Ivaretakelse av pasientens håp oppfattes å komme i konflikt med et økende krav om informert samtykke i den medisinske hverdagen.
Balansegang
Studien viser at legene forsøker å møte de potensielt motstridende hensynene ved å fokusere på positive aspekter i informasjonen om en dårlig prognose.
Samtidig er de opptatt av at informasjonen skal være sannferdig.
En pedagogisk mulighet?
Et annet funn er at legene lærer å kommunisere denne typen informasjon i mer uformelle sammenhenger – som å observere erfarne kolleger og av egne erfaringer i større grad enn ved formalisert opplæring. Dette kan ha betydning for hvordan fremtidig undervisning i medisinsk kommunikasjon blir lagt opp.

Cand.med. Lotte Victoria Rogg disputerte for ph.d-graden torsdag 28. januar.
(gh)