Færre mottar sykepenger

Helsedirektoratet slo fast at nordmenn aldri har vært friskere og la frem en ny rapport med nøkkeltall for helsesektoren.
Mens mye av debatten omkring sykefraværet har dreid seg om at sykefraværet øker, viser direktoratets nøkkeltall at totalt antall sykepengetilfeller per 1000 personer i arbeidsstyrken i Norge var 148 i 2002, men bare 90 i 2007. Dette gir en reduksjon på 40 prosent.

Må ses i sammenheng
Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland mener at påstandene om økt sykefravær er villedende ettersom det viser til mål for trender som stiger – for eksempel totalt antall dager eller gjennomsnittslengde – uten å se helheten.
– Målt i kroner vil sykefraværet vise en økning, mens ser man på andre aspekter, kan det vise en nedgang, som antallet tilfeller. Dette skaper forvirring, uttaler Wergeland til Dagens Medisin.
Rom for fordommer
Hun mener tabellen i rapporten er et godt eksempel på at sykefraværet kan måles på ulike måter.
– Færre tilfeller stemmer godt med at det er de lange fraværene som øker. Så lenge vi ikke sier hvordan fraværet måles, skaper det rom for fordommer og unødvendig debatt. Dessuten må alle ytelser, som sykefravær, uførepensjon og arbeidsløshetstrygd ses i sammenheng, fremholder Wergeland, som til daglig er overlege i Arbeidstilsynet.
Mål som passer budskapet
Hun påpeker at aktørene i debatten om sykefravær finner mål som passer til budskapet.
– Når politikerne bare ser på sykepengeutgiftene uten å se på andre parametere, blir det helt galt. Alle ytelser henger sammen. Skjer det endringer i antall personer som mottar rehabilitering, kan det påvirke andelen mottakere av uførepensjon. På samme måten vil antallet sykmeldte henge sammen med antall som mottar rehabiliterings- og attføringspenger og sosial hjelp. Tidsbegrenset uførestønad er for eksempel bare en litt dårligere sykelønn til langtidssykmeldte.
Wergeland påpeker også at administrative forhold i det offentlige virker inn på ulike mål for arbeidsførhet: – Hvordan man håndterer restanser, spiller for eksempel inn.