Vet ikke nok om behandling av dobbeldiagnose

Dette er hovedkonklusjonen i en ny rapport fra Kunnskapssenteret.

Rapporten oppsummerer forskning på ti ulike psykososiale behandlingstiltak for pasienter som har dobbeldiagnose; både ruslidelse og alvorlig psykisk lidelse.

Det er blitt sett på ulike behandlingstiltak som integrert behandling, familieterapi, motiverende intervju og selvhjelpsgrupper.

Trenger omfattende behandling
Psykiske lidelser og ruslidelser opptrer ofte sammen.

Personer med dobbeldiagnose trenger omfattende og sammensatte behandlingstiltak.

Noen psykososiale behandlingstiltak retter seg i særlig grad mot personlige ferdigheter og mål.

Andre fokuserer mer på pasientens integrering i samfunnet.

Motiverende intervju har dokumentert effekt
Rapporten oppsummerer resultater fra to nyere oversikter. Den ene oversikten viste at to av behandlingstiltakene ga dokumentert effekt.

Det ene tiltaket er motiverende intervju, som er en behandling hvor pasienten får hjelp til å formulere personlige mål. Metoden går ut på å forstå hvordan rusbruket hindrer ham eller henne i å nå målene  – og motiveres til å nå dem.

Motiverende intervju førte til lavere alkolholforbruk sammenlignet med psykoedukasjon; hvor pasienten lærer mest mulig om egen sykdom for å få kontroll over den.

Det andre var motiverende intervju i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi.

Dette virket positivt på sosial atferd og livskvalitet sammenlignet med annen behandling som for eksempel psykoedukasjon og gruppesamtaler.

Ingen dokumentert effekt for andre tiltak
Oversiktene viste ingen dokumentert effekt for de andre behandlingstiltakene. 
 
– Dette betyr ikke at behandlingstiltakene ikke virker. Det betyr at vi, med bakgrunn i oversiktene, ikke vet nok til å konkludere klart hvorvidt tiltakene fungerer bedre eller dårligere enn annen behandling, kommenterer prosjektleder Ingvild Kirkehei ved Kunnskapssenteret.

Resultatene er basert på enkeltstående studier, ofte med få deltagere og metodiske svakheter, ifølge Kunnskapssenteret.