Gitarhelt med penisfiksering
Han har spilt som oppvarming for Rolling Stones. Han har to doktorgrader og er én av de få som kan si penis på TV like lett som andre sier leverpostei. Ken Purvis er mangesidig, intens og litt sliten etter en lang arbeidsdag.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Hva skjedde egentlig med rockekarrieren din, Ken Purvis?
- Har spilt the gitar siden jeg var veldig ung. Rock og heavy metal. Var med i et band som spilte inn tre plater mens jeg var mellom åtte-ti år, forteller Ken Purvis og ler.
- Vi var ganske store, spilte som oppvarmingsband for flere av the aller største gruppene på midten av 1960-tallet.
Arbeidersønn
Kenneth Purvis, arbeiderklassesønn fra England, fikk ultimatumet av skolens rektor: Enten satse på musikerkarriere, eller slutte og satse på skolen. Det ble skolen. Uniformen la han derimot ikke fra seg. Kledd i frakk med pelskrage og det som var datidens oppviglersveis; langt hår. - Jeg fikk jo masse juling. Skolens atleter så meg som et lett bytte. Men evnene var det ikke noe i veien med, legger han ettertenksomt til. Sliten
Han har hatt en lang dag. Et langt år faktisk. Han har vært igjennom en skilsmisse. Ikke fra kona, men skilsmissen til en tidligere kollega. En stygg skilsmisse også, med advokater og det hele. Nå er klokka 16, og den siste pasienten for dagen er hjulpet. Det var ikke én, men to pasienter forresten. Et par i begynnelsen av 30-årene, hvis jeg skulle tippe. De håndhilser høflig med legen og smiler, sier tusen takk og forsvinner ut. - Jeg er så innmari sliten. Med høyt adrenalinnivå snakker jeg fort, eller fortere. Det bedrer seg snart, forsikrer Purvis. Han synker tilbake i skinnstolen på det lille, moderne kontoret, legger hendene bak hodet og ser faktisk sliten ut. Den kjente andrologen har en kjempestor erigert penis i tre stående til høyre på skrivebordet. Og historiene kommer på løpende bånd om ungdomstid, rock, fest og moro. Og damer selvfølgelig. - Jeg angrer ikke på at jeg hoppet av fra bandet. Jeg har faktisk møtt et par av mine tidligere medmusikanter og de ser likedan ut i dag som i 1965. Det er jo patetisk, nærmest spytter han ut mellom lattersalvene. - Men jeg elsker gammel heavy metal, legger han til. Nytt for mannen
- Hvordan står det egentlig til med mannens helse for tiden? - Det er masse spennende som skjer. Før det første har vi fått Viagra. Menns holdninger er endret på mange måter; de tør gå til legen med typiske mannsproblemer. Holdningen til sex har endret seg. Jeg har pasienter på 90 år som ønsker hjelp slik at de kan ha sex. Det er jo fantastisk. Mennene er blitt mer fornuftige. - Dessuten, legger han til, krever flere kvinner «helseattest» når de får en ny partner. Alt dette er faktisk veldig viktig, sier Ken Purvis og lener seg over bordet. Adrenalinnivået har muligens sunket, men intensiteten øker. - Dette kommer til å føre til at flere dør av testikkelkreft og prostatakreft, fastslår han. Ble headhuntet
Israel var egentlig målet for Purvis. Etter å ha fått et stipend som beste student, kunne han velge forskningssted ett år. Krigen brøt ut fem dager før han skulle reise til Midt-Østen. Det ble Stockholm i stedet. Biokjemikeren ble senere hentet til Oslo og Rikshospitalet for å sette opp nyutviklede prosedyrer. Og så kommer kjærlighetshistorien: Mann med brune, tettsittende øyne, møter norsk kunstner. «True love», er Purvis sin beskrivelse. Siden har han holdt til her. Samtidig mistet han interessen for rottetestikler. Han ville jobbe med mennesker. - Jeg angrer på én ting - at jeg ikke fikk jobbet med mennesker før. Men jeg startet på medisinstudiet, og her er jeg. Vulgært kan det sikkert sies å være at han gikk fra små gnagertestikler til de litt større menneskeutgavene. Men så enkelt var det ikke. Han hadde publisert over 200 vitenskapelige artikler og tatt to doktorgrader som biokjemiker. Det færreste var relevant i menneskemedisinen. Dessuten ble det et brutalt møte med helsehierarkiet. - Det var frustrerende tider. Men jeg var jo ingen vitenskapelig novise, og på den måten beholdt jeg selvtilliten, sier han. Seriøs humorist
- Jeg leste et svar du kom med til en frustrert 18-åring som var bekymret for at han ikke klarte å holde på lenge nok. Du svarte at han burde skaffe seg «en stygg dame» og drikke en halvflaske whisky. Er du seriøs? Purvis blir alvorlig. Han snurrer litt på stolen. Det er dette han frykter, sier han, å fremstå som useriøs. - Men jeg bruker masse humor. Når spørsmålet er litt humoristisk, svarer jeg på samme måte. Ni av ti er faktisk glad for en humoristisk innfallsvinkel til vanskelige problemstillinger. Men den siste reagerer kanskje med forferdelse. Det tar jeg selvfølgelig veldig seriøst, og legger om stilen, sier han. Sexfiksert
Ken Purvis kommer ikke unna folks oppfatning. Navnet hans er uløselig knyttet til sex, men han blir lei seg når han blir kalt sexolog. Det er andrologi som er faget, men kunnskap om sex er uunnværlig. Massemediene må ta litt av skylden for folks oppfatning. - De, altså mediene, er innmari interessert i sex. Da ringer de til meg. Men jeg sier nei til å stille opp flere ganger enn jeg sier ja. Husk at mye av det jeg driver med, har lite med sex å gjøre. Halvparten av pasientene mine sliter med barnløshet, sier han. Oppmerksomheten og kjendisstatusen har paradoksalt nok ført til at denne eksperten på mannens underliv også har fått kvinnelige pasienter. - Nå kommer kvinner til meg med orgasmeproblemer, sier han litt oppgitt. Humor og gitar
Vitsetegninger og gitarspill; det er avslappingen til Ken Purvis når dagen er endt. Humortegningene har prydet bøkene Purvis har skrevet. Og så utenkelig det enn kan høres ut; humor brukte han også da han disputerte for doktorgraden. Det kan trygt sammenlignes med å banne i kirken. - De første minuttene var det ingen som lo. Katastrofen var nær. Jeg kjente jeg ble kald innvendig. Heldigvis hadde jeg alliert meg med en kamerat på bakerste benk og han begynte å le. Heldigvis spredte det seg til hele forsamlingen. Jeg var reddet, konstaterer han. Ereksjon på TV
Den lettvinte omgangen med beskrivelser av både anatomiske og fysiologiske prosesser tilknyttet mannens underliv har ikke bare vært uproblematisk. Jeg vet ikke om Purvis er helt klar over det, men ikke alle har like avslappet forhold til begrepsbruken og de maleriske beskrivelsene. - Jeg var den første som viste en erigert penis på NRK, sier han plutselig og ler. Og han fortsetter: - Jeg skulle vise virkningen av prostaglandin-injeksjon. Jeg hadde en pasient med en over gjennomsnittet stor penis. Han stilte opp, og foran kamera fikk han en kjempeereksjon, skratter Purvis. Demonstrasjonen gikk ikke upåaktet hen. Mange ga klart uttrykk for sin avsky. Om Purvis ser humoren i det, ser han også alvoret. Han er redd for ikke å bli tatt alvorlig. Fagfeltet grenser farlig nær urologi og gynekolokgi. Han ønsker ikke å tråkke noen på tærne eller helle bensin på kritikernes bål. Forskrudde oppfatninger
Selv om han har et avslappet forhold til sex, kan selveste Ken Purvis bli provosert. Først og fremst av menns holdninger. - Det kommer unge menn til meg som er bekymret fordi de ikke klarer å holde hele natten. Ingen klarer jo det. Det er unormalt! Gjennomsnittlig tid for et samleie er fire-fem minutter. Det er holdninger i samfunnet som omskaper disse guttene til pasienter, sier han. Og levner ingen tvil om at han godt kunne ha vært dem foruten. Derfor stiller Purvis opp i mediene. - Det gjør jeg for å sette ting på plass, fremholde normalen og drive folkeopplysning. Gledelige fremskritt vil andrologen også snakke om. For eksempel at menn med dårlig sædkvalitet ved hjelp av nye fremskritt, i større grad kan få barn. - Nesten alle kan få hjelp til å bli biologiske fedre, sier han glad. Trett
Det er blitt sent på dagen, det er mørkt og Ken Purvis gnir seg i øynene: - Og i morgen er det langdag på kontoret, sier han. - Bare noen fakta til slutt. Hvor gammel er du? - 53, sa jeg tidligere. Nei vent litt. Så skriver han årstall og regner. - 54 blir det visst. Fy, 54 år! Oi, oi, kommer det resignert. - Det fine er at alder har blitt mer flytende, ikke så oppdelt som før. Når det gjelder sex, er det ikke nødvendigvis slutt når du passerer 50, sier han, som for å klamre seg til halmstrået. Overgangsalder har vi riktignok, også for menn. Delvis hormonelt, delvis psykologisk, ifølge andrologen. Tyngdekraften krever sitt - uten unntak. Fra barn til mann...
Når Ken Purvis kommer hjem denne kvelden, skal han «interact» med sønnen på 9. Han er opptatt av barn for tiden. Derfor har han skrevet bok om det å gå fra barn til mann. En økende pågang fra bekymrede mødre om sønnens normalitet nedentil, er årsaken. - Fedrene er jo ofte ikke til stede og kan ikke være rollemodeller, kommer det krast fra Purvis. - Er det mulig å ha et profesjonelt forhold til sex på jobb og ha et normalt forhold til det hjemme? Ken Purvis ler og snurrer på stolen. Han leter litt etter ordene blant de engelske frasene han ikke har klart å kvitte seg med. Han sier noe generelt om interaksjon og om hvor viktig partneren er. Han tror også at man blir litt hypokonder av å ha det som yrke. - Fordelen er at jeg vet hvordan det går eller kan gå! Og: - Dessuten har jeg et glasskap med 500 Viagra-tabletter. På spikeren ved siden henger en hammer og et skilt som sier «til bruk ved katastrofer». Opphav:
Kenneth Purvis, arbeiderklassesønn fra England, fikk ultimatumet av skolens rektor: Enten satse på musikerkarriere, eller slutte og satse på skolen. Det ble skolen. Uniformen la han derimot ikke fra seg. Kledd i frakk med pelskrage og det som var datidens oppviglersveis; langt hår. - Jeg fikk jo masse juling. Skolens atleter så meg som et lett bytte. Men evnene var det ikke noe i veien med, legger han ettertenksomt til. Sliten
Han har hatt en lang dag. Et langt år faktisk. Han har vært igjennom en skilsmisse. Ikke fra kona, men skilsmissen til en tidligere kollega. En stygg skilsmisse også, med advokater og det hele. Nå er klokka 16, og den siste pasienten for dagen er hjulpet. Det var ikke én, men to pasienter forresten. Et par i begynnelsen av 30-årene, hvis jeg skulle tippe. De håndhilser høflig med legen og smiler, sier tusen takk og forsvinner ut. - Jeg er så innmari sliten. Med høyt adrenalinnivå snakker jeg fort, eller fortere. Det bedrer seg snart, forsikrer Purvis. Han synker tilbake i skinnstolen på det lille, moderne kontoret, legger hendene bak hodet og ser faktisk sliten ut. Den kjente andrologen har en kjempestor erigert penis i tre stående til høyre på skrivebordet. Og historiene kommer på løpende bånd om ungdomstid, rock, fest og moro. Og damer selvfølgelig. - Jeg angrer ikke på at jeg hoppet av fra bandet. Jeg har faktisk møtt et par av mine tidligere medmusikanter og de ser likedan ut i dag som i 1965. Det er jo patetisk, nærmest spytter han ut mellom lattersalvene. - Men jeg elsker gammel heavy metal, legger han til. Nytt for mannen
- Hvordan står det egentlig til med mannens helse for tiden? - Det er masse spennende som skjer. Før det første har vi fått Viagra. Menns holdninger er endret på mange måter; de tør gå til legen med typiske mannsproblemer. Holdningen til sex har endret seg. Jeg har pasienter på 90 år som ønsker hjelp slik at de kan ha sex. Det er jo fantastisk. Mennene er blitt mer fornuftige. - Dessuten, legger han til, krever flere kvinner «helseattest» når de får en ny partner. Alt dette er faktisk veldig viktig, sier Ken Purvis og lener seg over bordet. Adrenalinnivået har muligens sunket, men intensiteten øker. - Dette kommer til å føre til at flere dør av testikkelkreft og prostatakreft, fastslår han. Ble headhuntet
Israel var egentlig målet for Purvis. Etter å ha fått et stipend som beste student, kunne han velge forskningssted ett år. Krigen brøt ut fem dager før han skulle reise til Midt-Østen. Det ble Stockholm i stedet. Biokjemikeren ble senere hentet til Oslo og Rikshospitalet for å sette opp nyutviklede prosedyrer. Og så kommer kjærlighetshistorien: Mann med brune, tettsittende øyne, møter norsk kunstner. «True love», er Purvis sin beskrivelse. Siden har han holdt til her. Samtidig mistet han interessen for rottetestikler. Han ville jobbe med mennesker. - Jeg angrer på én ting - at jeg ikke fikk jobbet med mennesker før. Men jeg startet på medisinstudiet, og her er jeg. Vulgært kan det sikkert sies å være at han gikk fra små gnagertestikler til de litt større menneskeutgavene. Men så enkelt var det ikke. Han hadde publisert over 200 vitenskapelige artikler og tatt to doktorgrader som biokjemiker. Det færreste var relevant i menneskemedisinen. Dessuten ble det et brutalt møte med helsehierarkiet. - Det var frustrerende tider. Men jeg var jo ingen vitenskapelig novise, og på den måten beholdt jeg selvtilliten, sier han. Seriøs humorist
- Jeg leste et svar du kom med til en frustrert 18-åring som var bekymret for at han ikke klarte å holde på lenge nok. Du svarte at han burde skaffe seg «en stygg dame» og drikke en halvflaske whisky. Er du seriøs? Purvis blir alvorlig. Han snurrer litt på stolen. Det er dette han frykter, sier han, å fremstå som useriøs. - Men jeg bruker masse humor. Når spørsmålet er litt humoristisk, svarer jeg på samme måte. Ni av ti er faktisk glad for en humoristisk innfallsvinkel til vanskelige problemstillinger. Men den siste reagerer kanskje med forferdelse. Det tar jeg selvfølgelig veldig seriøst, og legger om stilen, sier han. Sexfiksert
Ken Purvis kommer ikke unna folks oppfatning. Navnet hans er uløselig knyttet til sex, men han blir lei seg når han blir kalt sexolog. Det er andrologi som er faget, men kunnskap om sex er uunnværlig. Massemediene må ta litt av skylden for folks oppfatning. - De, altså mediene, er innmari interessert i sex. Da ringer de til meg. Men jeg sier nei til å stille opp flere ganger enn jeg sier ja. Husk at mye av det jeg driver med, har lite med sex å gjøre. Halvparten av pasientene mine sliter med barnløshet, sier han. Oppmerksomheten og kjendisstatusen har paradoksalt nok ført til at denne eksperten på mannens underliv også har fått kvinnelige pasienter. - Nå kommer kvinner til meg med orgasmeproblemer, sier han litt oppgitt. Humor og gitar
Vitsetegninger og gitarspill; det er avslappingen til Ken Purvis når dagen er endt. Humortegningene har prydet bøkene Purvis har skrevet. Og så utenkelig det enn kan høres ut; humor brukte han også da han disputerte for doktorgraden. Det kan trygt sammenlignes med å banne i kirken. - De første minuttene var det ingen som lo. Katastrofen var nær. Jeg kjente jeg ble kald innvendig. Heldigvis hadde jeg alliert meg med en kamerat på bakerste benk og han begynte å le. Heldigvis spredte det seg til hele forsamlingen. Jeg var reddet, konstaterer han. Ereksjon på TV
Den lettvinte omgangen med beskrivelser av både anatomiske og fysiologiske prosesser tilknyttet mannens underliv har ikke bare vært uproblematisk. Jeg vet ikke om Purvis er helt klar over det, men ikke alle har like avslappet forhold til begrepsbruken og de maleriske beskrivelsene. - Jeg var den første som viste en erigert penis på NRK, sier han plutselig og ler. Og han fortsetter: - Jeg skulle vise virkningen av prostaglandin-injeksjon. Jeg hadde en pasient med en over gjennomsnittet stor penis. Han stilte opp, og foran kamera fikk han en kjempeereksjon, skratter Purvis. Demonstrasjonen gikk ikke upåaktet hen. Mange ga klart uttrykk for sin avsky. Om Purvis ser humoren i det, ser han også alvoret. Han er redd for ikke å bli tatt alvorlig. Fagfeltet grenser farlig nær urologi og gynekolokgi. Han ønsker ikke å tråkke noen på tærne eller helle bensin på kritikernes bål. Forskrudde oppfatninger
Selv om han har et avslappet forhold til sex, kan selveste Ken Purvis bli provosert. Først og fremst av menns holdninger. - Det kommer unge menn til meg som er bekymret fordi de ikke klarer å holde hele natten. Ingen klarer jo det. Det er unormalt! Gjennomsnittlig tid for et samleie er fire-fem minutter. Det er holdninger i samfunnet som omskaper disse guttene til pasienter, sier han. Og levner ingen tvil om at han godt kunne ha vært dem foruten. Derfor stiller Purvis opp i mediene. - Det gjør jeg for å sette ting på plass, fremholde normalen og drive folkeopplysning. Gledelige fremskritt vil andrologen også snakke om. For eksempel at menn med dårlig sædkvalitet ved hjelp av nye fremskritt, i større grad kan få barn. - Nesten alle kan få hjelp til å bli biologiske fedre, sier han glad. Trett
Det er blitt sent på dagen, det er mørkt og Ken Purvis gnir seg i øynene: - Og i morgen er det langdag på kontoret, sier han. - Bare noen fakta til slutt. Hvor gammel er du? - 53, sa jeg tidligere. Nei vent litt. Så skriver han årstall og regner. - 54 blir det visst. Fy, 54 år! Oi, oi, kommer det resignert. - Det fine er at alder har blitt mer flytende, ikke så oppdelt som før. Når det gjelder sex, er det ikke nødvendigvis slutt når du passerer 50, sier han, som for å klamre seg til halmstrået. Overgangsalder har vi riktignok, også for menn. Delvis hormonelt, delvis psykologisk, ifølge andrologen. Tyngdekraften krever sitt - uten unntak. Fra barn til mann...
Når Ken Purvis kommer hjem denne kvelden, skal han «interact» med sønnen på 9. Han er opptatt av barn for tiden. Derfor har han skrevet bok om det å gå fra barn til mann. En økende pågang fra bekymrede mødre om sønnens normalitet nedentil, er årsaken. - Fedrene er jo ofte ikke til stede og kan ikke være rollemodeller, kommer det krast fra Purvis. - Er det mulig å ha et profesjonelt forhold til sex på jobb og ha et normalt forhold til det hjemme? Ken Purvis ler og snurrer på stolen. Han leter litt etter ordene blant de engelske frasene han ikke har klart å kvitte seg med. Han sier noe generelt om interaksjon og om hvor viktig partneren er. Han tror også at man blir litt hypokonder av å ha det som yrke. - Fordelen er at jeg vet hvordan det går eller kan gå! Og: - Dessuten har jeg et glasskap med 500 Viagra-tabletter. På spikeren ved siden henger en hammer og et skilt som sier «til bruk ved katastrofer». Opphav:
Temabilag: Mann og underliv, Dagens Medisin 18/02
Lars-Erik Vollebæk
