Aricept effektiv i langtidsbehandling
En ny nordisk undersøkelse antyder at Alzheimer-medikamentet Aricept kan være effektiv i langtidsbehandling. Dermed forstrekes argumentene for dem som ønsker å få Aricept inn på blå resept-ordningen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Undersøkelsen, som ble lagt frem på en kongress i Canada 17. august, antyder at Aricept (donepezil) kan være effektiv i langtidsbehandlingen av Alzheimer-pasienter. De nordiske forskerne har fulgt 286 pasienter over ett år. I den placebokontrollerte studien blir det antydet at pasientene som fikk Aricept hadde en bedre mental evne og funksjonsevne etter ett år enn gruppen som ikke fikk medikamentet. Det betyr at Aricept synes å bremse progresjonen av Alzheimers sykdom lenger enn tidligere undersøkelser har konkludert med.
Norsk bidrag
Åtte norske geriatere har bidratt til studien, blant andre dr. med. Anne Brækhus ved psykogeriatrisk poliklinikk på Ullevål sykehus. Denne nordiske multisenterstudien er den første som strekker seg over ett år: - Studien viser at Aricept kan være symptomlindrende også ved langtidsbehandling. Det finnes også en annen studie som følger pasientene over fire år, hvor det også antydes symptomlindring, men denne studien har ingen kontrollgruppe, sier Brækhus til Dagens Medisin. Undersøkelsen ble gjennomført i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Argument
Med studien får alle som argumenterer for å få Aricept på blå resept vann på mølla. Saken er for lengst blitt en het politisk potet, også fordi den er et eksempel på hvordan Norge bryter EØS-reglenes såkalte transparensdirektiv innen legemiddelpolitikken (se Dagens Medisin nr. 12/99). Regelverket tilsier at slike saker i utgangspunktet skal avgjøres i løpet av 90 dager. I Aricept-saken er tidsfristene overskredet betydelig. Ankesaken er ennå til behandling i Rikstrygde-verket, bekrefter avdelingsdirektør Tone Mørk. Ingen automatikk
Politikerne i Stortingets sosialkomite venter å få saken i oktober. Men om det nå er lagt frem en studie som viser at Aricept kan ha effekt også ved langtidsbehandling, er ikke alle umiddelbart positivt innstilte til å si ja til Aricept på blå resept. KrF-representant Are Næss mener at det ikke er noen grunn til å «overprøve de vurderingene som allerede er gjort. Hvis det skal en ny vurdering til, må det ny dokumentasjon til. Bortsett fra pressemeldingen fra produsenten, har jeg ikke sett noen ny dokumentasjon som tilsier et annet synspunkt». Fra SLKs side gjøres ingenting med den nye studien før det eventuelt kommer et oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet, ifølge Audun Hågå i SLKs avdeling for helseøkonomi. Kritikk
Sosialkomiteens leder, John I. Alvheim (Frp), kom på en Pfizer-arrangert rundbordskonferanse i Oslo 25. august med hard kritikk av helseminister Dagfinn Høybråten fordi blå resept-spørsmålet ennå ikke er avklart. Med den nye studien som viser langtidseffekten, finnes det ikke lenger noen unnskyldning for å avslå å ta opp Aricept på blå resept, mener Alvheim: - Jeg vil sørge for at det går ut en ny henvendelse til helseministeren om hva han har tenkt å gjøre med saken. Dette er nemlig en grov diskriminering av Alzheimer-pasientene. Man bruker effektdokumentasjonen som en unnskyldning for å unnlate å ta opp Aricept på blå resept. Men samtidig har man godkjent medikamentet for bruk hvilket indikerer at medikamentet virker. Spørsmålet er dermed hvordan man vurderer kost-nytte-effekt når det gjelder eldre og syke mennesker, sier Alvheim til Dagens Medisin. Diuretika mot demens Svenske forskere har funnet at risikoen for demens hos mennesker over 75 år faller betraktelig når de behandles med vanndrivende medisiner mot for høyt blodtrykk. Studien, som er publisert i Archives of Neurology, antyder at risikoen for demens minker med 30-40 prosent hos dem som behandles med diuretika. Forskerne fra Karolinska Insitutet og Stockholms Gerontolgiske Forskningssenter tok for seg 1810 personer med gjennomsnittsalder 82,5 år, og fulgte dem gjennom tre år. De så også på andre typer blodtrykkssenkende medikamenter: Kalsium-antagonister og beta-blokkere ga bare lavere demensforekomst hos pasientene som ved studiens begynnelse hadde det høyeste blodtrykket. Hos dem som allerede var demente ved studiens start, ble de mentale funksjoner forverret dobbelt så raskt hos dem som ikke fikk diuretika. Forskerne konkluderer med at blodtrykkssenkningen fører til færre skader i hjernens blodkar og lavere risiko for anatomiske forandring, som er forbundet med Alzheimer. Opphav:
Åtte norske geriatere har bidratt til studien, blant andre dr. med. Anne Brækhus ved psykogeriatrisk poliklinikk på Ullevål sykehus. Denne nordiske multisenterstudien er den første som strekker seg over ett år: - Studien viser at Aricept kan være symptomlindrende også ved langtidsbehandling. Det finnes også en annen studie som følger pasientene over fire år, hvor det også antydes symptomlindring, men denne studien har ingen kontrollgruppe, sier Brækhus til Dagens Medisin. Undersøkelsen ble gjennomført i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Argument
Med studien får alle som argumenterer for å få Aricept på blå resept vann på mølla. Saken er for lengst blitt en het politisk potet, også fordi den er et eksempel på hvordan Norge bryter EØS-reglenes såkalte transparensdirektiv innen legemiddelpolitikken (se Dagens Medisin nr. 12/99). Regelverket tilsier at slike saker i utgangspunktet skal avgjøres i løpet av 90 dager. I Aricept-saken er tidsfristene overskredet betydelig. Ankesaken er ennå til behandling i Rikstrygde-verket, bekrefter avdelingsdirektør Tone Mørk. Ingen automatikk
Politikerne i Stortingets sosialkomite venter å få saken i oktober. Men om det nå er lagt frem en studie som viser at Aricept kan ha effekt også ved langtidsbehandling, er ikke alle umiddelbart positivt innstilte til å si ja til Aricept på blå resept. KrF-representant Are Næss mener at det ikke er noen grunn til å «overprøve de vurderingene som allerede er gjort. Hvis det skal en ny vurdering til, må det ny dokumentasjon til. Bortsett fra pressemeldingen fra produsenten, har jeg ikke sett noen ny dokumentasjon som tilsier et annet synspunkt». Fra SLKs side gjøres ingenting med den nye studien før det eventuelt kommer et oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet, ifølge Audun Hågå i SLKs avdeling for helseøkonomi. Kritikk
Sosialkomiteens leder, John I. Alvheim (Frp), kom på en Pfizer-arrangert rundbordskonferanse i Oslo 25. august med hard kritikk av helseminister Dagfinn Høybråten fordi blå resept-spørsmålet ennå ikke er avklart. Med den nye studien som viser langtidseffekten, finnes det ikke lenger noen unnskyldning for å avslå å ta opp Aricept på blå resept, mener Alvheim: - Jeg vil sørge for at det går ut en ny henvendelse til helseministeren om hva han har tenkt å gjøre med saken. Dette er nemlig en grov diskriminering av Alzheimer-pasientene. Man bruker effektdokumentasjonen som en unnskyldning for å unnlate å ta opp Aricept på blå resept. Men samtidig har man godkjent medikamentet for bruk hvilket indikerer at medikamentet virker. Spørsmålet er dermed hvordan man vurderer kost-nytte-effekt når det gjelder eldre og syke mennesker, sier Alvheim til Dagens Medisin. Diuretika mot demens Svenske forskere har funnet at risikoen for demens hos mennesker over 75 år faller betraktelig når de behandles med vanndrivende medisiner mot for høyt blodtrykk. Studien, som er publisert i Archives of Neurology, antyder at risikoen for demens minker med 30-40 prosent hos dem som behandles med diuretika. Forskerne fra Karolinska Insitutet og Stockholms Gerontolgiske Forskningssenter tok for seg 1810 personer med gjennomsnittsalder 82,5 år, og fulgte dem gjennom tre år. De så også på andre typer blodtrykkssenkende medikamenter: Kalsium-antagonister og beta-blokkere ga bare lavere demensforekomst hos pasientene som ved studiens begynnelse hadde det høyeste blodtrykket. Hos dem som allerede var demente ved studiens start, ble de mentale funksjoner forverret dobbelt så raskt hos dem som ikke fikk diuretika. Forskerne konkluderer med at blodtrykkssenkningen fører til færre skader i hjernens blodkar og lavere risiko for anatomiske forandring, som er forbundet med Alzheimer. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 14/99
Hans Petter Strifeldt
