Hvordan skal vi få flere til å jobbe heltid hvis deltid blir mer lønnsomt?

Stortinget behandler nå regjeringens helsepersonellplan, som beskriver mål og tiltak for å sikre nok arbeidskraft i helse- og omsorgstjenesten fram mot 2040. Det legges opp til en produktivitetsvekst på hele 0,7 prosent, en kraftig økning fra den historiske veksten på om lag 0,3 prosent. Regjeringen ønsker særlig å forsterke arbeidet med flere hele stillinger i Helsepersonellplanen. Det er et mål Spekter er helt enig i, og som våre medlemmer i helsetjenesten har arbeidet med i mange år. Helsepersonellplanens mål står imidlertid i fare for å ryke allerede før planen er iverksatt.

Det skyldes uvissheten knyttet til saken om overtidsbetaling fordeltidsansatte. I dag gis overtidsgodtgjørelse til deltidsansatte når man har jobbet mer enn det som tilsvarer en 100 prosent stilling. Fagforeningene krever nå at overtidsgodtgjørelse gis i det øyeblikket man har arbeidet utover den avtalte stillingsprosenten. Det vil bety at en heltids- og en deltidsansatt vil få ulik lønn for like mange timer arbeid. En undersøkelse Opinion har gjennomført viser at 26 prosent av de som har svart - som tilsvarer 540.000 arbeidstakere - da vil vurdere å jobbe deltid. Helsesektorens andel av det er 86.400 arbeidstakere. Da blir et av de viktigste målene fra regjeringen i helsepersonellplanen – å få flere hele stillinger - svært vanskelig å nå. 

Rammer helsesektoren hardt

Krav om overtidsbetaling for merarbeid i deltidsstillinger kan i tillegg få store økonomiske konsekvenser. FAFO har anslått at kostnadene for arbeidsgivere vil øke med 11 milliarder hvert år fremover. I privat sektor kan man i stor grad velte økte kostnader over på markedet. For sykehusene og kommunene vil det føre til høyere omstillingstempo og mulige konsekvenser for tjenestetilbudet, da de må forholde seg til et gitt budsjett. Sykehus og kommuner har et lovpålagt ansvar til å levere helsetjenester. Industri og varehandel har ikke et lovpålagt ansvar. 

Det er også et større behov for å dekke ekstravakter i helsesektoren. Det skyldes systemet for arbeidsplanlegging i arbeidsmiljøloven, som fører til at fagforeningene har siste ord på arbeidsplanene, og i realiteten kan si ja eller nei til turnusene. I turnusprosessene stilles det ulike krav fra fagforeningene om for eksempel mindre helgearbeid, som igjen skaper behov for deltid eller ekstravakter. Bemanningen i helgen skal selvsagt være like kompetent som ellers i uken. Det er også høyere sykefravær i helsesektoren, og man kan ikke bare stenge avdelingen ved fravær. Man må enten pålegge andre overtid eller merarbeid, eller bruke innleie for å sikre forsvarlig drift. 

I følge FAFO står turnusstillinger for 75 prosent av alt merarbeid. Helsesektoren blir dermed særlig rammet.

Helsesektoren trenger andre virkemidler for flere hele stillinger

I diskusjonen om overtidsbetaling for merarbeid er det hevdet at en lovendring vil føre til at arbeidsgiver vil ha insitament til å ansette flere i hele stillinger, siden det blir kostbart å ha deltidsansatte som går ekstravakter. Det bygger på en hypotese om at arbeidsgiver ønsker deltidsstillinger i dag. Det er selvsagt feil. 

Arbeidsgiverne i sykehus ønsker at alle skal jobbe heltid. Det er best for kompetansen og kontinuiteten rundt pasientene.  Derfor skal alle som ansettes i dag som hovedregel ansettes i hel stilling. Det kommer frem både av arbeidsmiljøloven (heltidsnormen) og tariffavtalene i helsesektoren. Når det likevel av og til må ansettes i deltid, skyldes det i hovedsak at heltidsansatte benytter sine rettigheter til redusert arbeidstid og andre typer permisjoner, eller behov for omsorgspermisjon i deler av livet. Har man en gradert sykmelding kan det også oppstå behov for deltidsstilling. En annen årsak er, som nevnt over, at arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser leder til behov for deltidsstillinger, slik flere offentlige utvalg har pekt på. 

Det er altså ikke arbeidsgiver i helsetjenestene som har skapt behovet for deltid. Det er en konsekvens av at arbeidstakerne ønsker det selv, eller har rettigheter, og arbeidsmiljølovens system for arbeidsplanlegging. 

Partene i helsetjenesten har de siste tiårene arbeidet systematisk for flere hele stillinger. Det har imidlertid aldri før vært fremsatt krav i forhandlinger, eller vært en del av den offentlige debatten, eller diskutert mellom partene, at økt godtgjøring for deltidsarbeid skal gi arbeidsgiver insitament for å tilby hele stillinger, slik det nå hevdes fra LO og Unio. Det har heller aldri vært diskutert som tiltak i de fem offentlige utredningene som har diskutert deltidsproblematikken de siste 20 årene. 

Det er selvsagt fordi det ikke vil ha ønsket effekt.