Ansvaret for pasienter pulveriseres
Pasienter med flere lidelser sendes mellom sykehus fordi sykehusene har ulike spesialiteter. - Ingen ser pasienten som en helhet, sier gastrokirurg Elisabeth Hegstad ved Gjøvik sykehus.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Et eksempel på negative konsekvenser av funksjonsfordeling foregikk, etter hva Dagens Medisin erfarer, mellom Ullevål og Sykehuset Innlandet.
En kvinne med passasjehinder i galleveiene blir i begynnelsen av november 2005 henvist til Ullevål Universitetssykehus fra Gjøvik sykehus for nærmere utredning. Hun er gul- icterisk. Ullevål bestemmer seg for å operere. Men først ønsker de en urologisk utredning på grunn av en utvidelse av den ene urinlederen.
Ingen tar ansvar
På Ullevål er det ingen urologer. Derfor blir kvinnen henvist til Hamar sykehus, som er i nærheten av hennes bosted. Urologene på Hamar sykehus finner ikke noen urologisk årsak, men ser et fremfall av livmoren. I desember blir kvinnen henvist til gynekologisk avdeling på Gjøvik, som opererer livmorfremfallet i januar. Hun blir skrevet ut til hjemmet etter operasjonen. Noen få dager senere blir kvinnen igjen innlagt på Gjøvik, på kirurgisk avdeling. Magesekken er perforert. Huden er nå nærmest grønn og kvinnen er svært medtatt psykisk og fysisk. Bilirubin i blodet hadde i løpet av to måneder steget fra 150 til 510. Hun er utslitt av intens hudkløe og kvalme og blir operert samme dag, på vital indikasjon. Det blir laget en midlertidig drenasje av gallen, og hullet i magesekken blir sydd igjen. Kvinnen blir overført til Rikshospitalet hvor man skal åpne galleveiene når allmenntilstanden hennes bedres. Saken er meldt inn til Fylkesmannen i Oppland. Bekymrede lege
Viktige spesialiteter blir fordelt mellom sykehusene, og flere leger som Dagens Medisin har vært i kontakt med, uttrykker bekymring over dette. Spesielt går det ut over eldre pasienter med flere lidelser. I Øst-Norge er det nå bare Rikshospitalet som har alle funksjoner. Gastrokirurg Elisabeth Hegstad ved Gjøvik sykehus er svært bekymret over situasjonen. - Funksjonsfordelingen er en risiko for pasienter fordi hver behandler kun har ansvaret for sin del av pasienten. Ingen ser pasienten som en helhet, ansvaret for pasienten blir fragmentert og uoversiktlig, sier Hegstad. Hun mener lidelser som krever samarbeid mellom flere spesialiteter, får et dårligere behandlingstilbud. - Rett og slett fordi vi ikke har fysisk mulighet til å møte de andre spesialistene i den kliniske hverdag, sier Hegstad. Mishandling
I området rundt Mjøsa ligger fire forskjellige sykehus, i Gjøvik, Elverum, Lillehammer og Hamar. Ulike funksjoner er spredt mellom sykehusene. Det kan medføre at en pasient som bor på Lillehammer og har problemer med blodårene, må ta bilde av blodårene på Gjøvik, opereres på Hamar, og dersom det blir komplikasjoner, må han behandles på Elverum. - At det er fire sykehus Mjøsa rundt, er galskap. Det er mishandling å behandle én pasient på så mange sykehus. Det blir ingen enhetlig behandling, spesielt er funksjonsfordelingen ille for eldre som feiler flere ting. Det er ubegripelig at befolkningen i Oppland og Hedmark finner seg i å bli behandlet på denne måten, sier Hegstad. Ullevål ikke alle funksjoner
I Oslo-området viser funksjonsfordelingen seg ved at Ullevål universitetssykehus ikke lenger har urologer eller karkirurger. Disse spesialitetene tar Aker universitetssykehus seg av. Det vil si, at dersom en pasient har flere lidelser, må vedkommende sendes mellom sykehus for å få hjelp for alle plagene. Legene kan også komme fra Aker til Ullevål, for eksempel dersom det har skjedd en trafikkulykke.
- Et stort problem - Det største problemet med dagens helsetjeneste er at ansvaret for pasienten blir fragmentert, sier avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth i SHdir. Han mener lokalsykehusene bør styrkes. Hans Petter Aarseth i Sosial- og helsedirektoratet mener at man kanskje må se helt nytt på organiseringen av helsevesenet. - Blir ansvaret for pasientene fragmentert når pasienten må reise mellom flere sykehus? - Helt klart. Dette er det største problemet med dagens helsetjeneste. Den enkelte behandler har bare ansvar for en liten bit av pasienten, vi mister helheten, sier Aarseth. Han mener at det ikke skal være slik at pasienten blir undersøkt ett sted, behandlet et annet sted og etterbehandlet et tredje. - Ett sykehus må ta ansvaret for hele behandlingen, sier Aarseth. To motstridende hensyn
Han påpeker at spesialisthelsetjenesten skal ha høy grad av kompetanse, og i tillegg tilgjengelige tjenester. - Disse elementene trekker i hver sin retning. Det kan også bli et spørsmål om distriktspolitikk. Iblant inngås kompromisser mellom faglig forsvarlighet og hva som er politisk ønskelig. Det å legge ned sykehus er en politisk umulighet. Disse kompromissene gir ikke alltid de beste løsningene, sier Aarseth. - Men distriktspolitikken bør vel ikke gå på bekostning av pasientens beste? - Nei. Men det er ingen fasit på hva som er pasientens beste. Mange vil ikke synes de får et godt helsetilbud dersom de sendes mellom sykehus, sier Aarseth. Han mener man må tenke nytt. - Hvis man skal samle for eksempel sykehusene rundt Mjøsa til ett sykehus, blir det lengre reisevei for pasienten. Jeg mener man isteden bør bygge ut lokalsykehusprinsippet, sier Aarseth. Flere tjenester lokalt
Aarseth mener at den store brukergruppen, som er gamle med flere forskjellige sykdommer, i fremtiden bør få hjelp for de vanligste lidelser på sitt lokalsykehus. Dette vil også bidra til god samhandling med kommunene. - Foreløpig har utviklingen gått i motsatt retning; man har fordelt spesialitetene på ulike sykehus, sier Aarseth. SINTEF har utarbeidet en rapport som viser at i 2020 trenger man 2300 flere sykehussenger enn i dag for å møte eldrebølgen. - Det tilsvarer tre sykehus på størrelse med St. Olavs hospital, og vil koste cirka 30 - 50 milliarder kroner. I en slik sammenheng kan man tenke seg sykehus som er mindre spesialiserte, som kan tilby nærhet og i større grad ivareta hele pasienten. Kanskje trenger man ikke så mye spisskompetanse for å stelle med de alminnelige tingene - men selvsagt skal behandlingen likevel være forsvarlig, sier Aarseth. Skal ikke preges av flytting
Statssekretær Rigmor Aasrud sier regjeringen vil sørge for at sykehustjenesten ikke skal preges av flytting av pasienter mellom sykehus, heller ikke i Hedmark og Oppland. - Regjeringen skal nå legge frem en samlet nasjonal helseplan, og der vil et viktig tema være hvilke rammer som skal settes for det regionale planarbeidet , sier statssekretær Rigmor Aasrud.
Får flere bekymringsmeldinger Etter at Sykehuset Innlandet fordelte flere spesialiteter i 2004, har ledelsen mottatt økt antall bekymringsmeldinger. - Etter 2004, da vi funksjonsfordelte i større grad enn tidligere, har tilbakemeldingene om problemer økt, spesielt blant eldre, sier viseadministrerende direktør Ingvar Stokstad i Sykehuset Innlandet. Tre problemer
Han peker på tre spesifikke problemer. - Vi har ikke et samlet tilbud på ett sted; det skaper problemer for pasienter med flere lidelser. Vi har også problemer med sorteringsfunksjonen, det vil si at det er vanskelig å stille diagnose på et sykehus som ikke har nødvendig kompetanse. Dette kan føre til at pasienten blir sendt til feil sykehus. Selve transporteringen er også et problem, sier Stokstad. Systemet svikter
Han kommenterer eksempelet om kvinnen med gallelidelsen slik: - Her har hver enkelt grenspesialitet bare sett sitt område. Ansvaret for pasienten flyttes hver gang pasienten skifter sykehus. Denne stafetten må være tydelig. Vi har sett at systemet svikter her, sier han. Nå skal sykehuset evaluere oppgave- og funksjonsfordelingen mellom sykehus. Korrigering?
- Hvis det er åpenbare feil i måten å organisere på, vil vi korrigere kursen. Men det finnes ikke et enkelt svar på hva som bør gjøres. Å samle spesialiteter gir bedre faglig kvalitet på en del områder, sier Stokstad. - Bør man legge ned sykehus? - Det er ikke det vi vurderer i denne omgang. Men de minste sykehusene kan nok få problemer etter hvert, sier Stokstad. Opphav:
På Ullevål er det ingen urologer. Derfor blir kvinnen henvist til Hamar sykehus, som er i nærheten av hennes bosted. Urologene på Hamar sykehus finner ikke noen urologisk årsak, men ser et fremfall av livmoren. I desember blir kvinnen henvist til gynekologisk avdeling på Gjøvik, som opererer livmorfremfallet i januar. Hun blir skrevet ut til hjemmet etter operasjonen. Noen få dager senere blir kvinnen igjen innlagt på Gjøvik, på kirurgisk avdeling. Magesekken er perforert. Huden er nå nærmest grønn og kvinnen er svært medtatt psykisk og fysisk. Bilirubin i blodet hadde i løpet av to måneder steget fra 150 til 510. Hun er utslitt av intens hudkløe og kvalme og blir operert samme dag, på vital indikasjon. Det blir laget en midlertidig drenasje av gallen, og hullet i magesekken blir sydd igjen. Kvinnen blir overført til Rikshospitalet hvor man skal åpne galleveiene når allmenntilstanden hennes bedres. Saken er meldt inn til Fylkesmannen i Oppland. Bekymrede lege
Viktige spesialiteter blir fordelt mellom sykehusene, og flere leger som Dagens Medisin har vært i kontakt med, uttrykker bekymring over dette. Spesielt går det ut over eldre pasienter med flere lidelser. I Øst-Norge er det nå bare Rikshospitalet som har alle funksjoner. Gastrokirurg Elisabeth Hegstad ved Gjøvik sykehus er svært bekymret over situasjonen. - Funksjonsfordelingen er en risiko for pasienter fordi hver behandler kun har ansvaret for sin del av pasienten. Ingen ser pasienten som en helhet, ansvaret for pasienten blir fragmentert og uoversiktlig, sier Hegstad. Hun mener lidelser som krever samarbeid mellom flere spesialiteter, får et dårligere behandlingstilbud. - Rett og slett fordi vi ikke har fysisk mulighet til å møte de andre spesialistene i den kliniske hverdag, sier Hegstad. Mishandling
I området rundt Mjøsa ligger fire forskjellige sykehus, i Gjøvik, Elverum, Lillehammer og Hamar. Ulike funksjoner er spredt mellom sykehusene. Det kan medføre at en pasient som bor på Lillehammer og har problemer med blodårene, må ta bilde av blodårene på Gjøvik, opereres på Hamar, og dersom det blir komplikasjoner, må han behandles på Elverum. - At det er fire sykehus Mjøsa rundt, er galskap. Det er mishandling å behandle én pasient på så mange sykehus. Det blir ingen enhetlig behandling, spesielt er funksjonsfordelingen ille for eldre som feiler flere ting. Det er ubegripelig at befolkningen i Oppland og Hedmark finner seg i å bli behandlet på denne måten, sier Hegstad. Ullevål ikke alle funksjoner
I Oslo-området viser funksjonsfordelingen seg ved at Ullevål universitetssykehus ikke lenger har urologer eller karkirurger. Disse spesialitetene tar Aker universitetssykehus seg av. Det vil si, at dersom en pasient har flere lidelser, må vedkommende sendes mellom sykehus for å få hjelp for alle plagene. Legene kan også komme fra Aker til Ullevål, for eksempel dersom det har skjedd en trafikkulykke.
- Et stort problem - Det største problemet med dagens helsetjeneste er at ansvaret for pasienten blir fragmentert, sier avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth i SHdir. Han mener lokalsykehusene bør styrkes. Hans Petter Aarseth i Sosial- og helsedirektoratet mener at man kanskje må se helt nytt på organiseringen av helsevesenet. - Blir ansvaret for pasientene fragmentert når pasienten må reise mellom flere sykehus? - Helt klart. Dette er det største problemet med dagens helsetjeneste. Den enkelte behandler har bare ansvar for en liten bit av pasienten, vi mister helheten, sier Aarseth. Han mener at det ikke skal være slik at pasienten blir undersøkt ett sted, behandlet et annet sted og etterbehandlet et tredje. - Ett sykehus må ta ansvaret for hele behandlingen, sier Aarseth. To motstridende hensyn
Han påpeker at spesialisthelsetjenesten skal ha høy grad av kompetanse, og i tillegg tilgjengelige tjenester. - Disse elementene trekker i hver sin retning. Det kan også bli et spørsmål om distriktspolitikk. Iblant inngås kompromisser mellom faglig forsvarlighet og hva som er politisk ønskelig. Det å legge ned sykehus er en politisk umulighet. Disse kompromissene gir ikke alltid de beste løsningene, sier Aarseth. - Men distriktspolitikken bør vel ikke gå på bekostning av pasientens beste? - Nei. Men det er ingen fasit på hva som er pasientens beste. Mange vil ikke synes de får et godt helsetilbud dersom de sendes mellom sykehus, sier Aarseth. Han mener man må tenke nytt. - Hvis man skal samle for eksempel sykehusene rundt Mjøsa til ett sykehus, blir det lengre reisevei for pasienten. Jeg mener man isteden bør bygge ut lokalsykehusprinsippet, sier Aarseth. Flere tjenester lokalt
Aarseth mener at den store brukergruppen, som er gamle med flere forskjellige sykdommer, i fremtiden bør få hjelp for de vanligste lidelser på sitt lokalsykehus. Dette vil også bidra til god samhandling med kommunene. - Foreløpig har utviklingen gått i motsatt retning; man har fordelt spesialitetene på ulike sykehus, sier Aarseth. SINTEF har utarbeidet en rapport som viser at i 2020 trenger man 2300 flere sykehussenger enn i dag for å møte eldrebølgen. - Det tilsvarer tre sykehus på størrelse med St. Olavs hospital, og vil koste cirka 30 - 50 milliarder kroner. I en slik sammenheng kan man tenke seg sykehus som er mindre spesialiserte, som kan tilby nærhet og i større grad ivareta hele pasienten. Kanskje trenger man ikke så mye spisskompetanse for å stelle med de alminnelige tingene - men selvsagt skal behandlingen likevel være forsvarlig, sier Aarseth. Skal ikke preges av flytting
Statssekretær Rigmor Aasrud sier regjeringen vil sørge for at sykehustjenesten ikke skal preges av flytting av pasienter mellom sykehus, heller ikke i Hedmark og Oppland. - Regjeringen skal nå legge frem en samlet nasjonal helseplan, og der vil et viktig tema være hvilke rammer som skal settes for det regionale planarbeidet , sier statssekretær Rigmor Aasrud.
Får flere bekymringsmeldinger Etter at Sykehuset Innlandet fordelte flere spesialiteter i 2004, har ledelsen mottatt økt antall bekymringsmeldinger. - Etter 2004, da vi funksjonsfordelte i større grad enn tidligere, har tilbakemeldingene om problemer økt, spesielt blant eldre, sier viseadministrerende direktør Ingvar Stokstad i Sykehuset Innlandet. Tre problemer
Han peker på tre spesifikke problemer. - Vi har ikke et samlet tilbud på ett sted; det skaper problemer for pasienter med flere lidelser. Vi har også problemer med sorteringsfunksjonen, det vil si at det er vanskelig å stille diagnose på et sykehus som ikke har nødvendig kompetanse. Dette kan føre til at pasienten blir sendt til feil sykehus. Selve transporteringen er også et problem, sier Stokstad. Systemet svikter
Han kommenterer eksempelet om kvinnen med gallelidelsen slik: - Her har hver enkelt grenspesialitet bare sett sitt område. Ansvaret for pasienten flyttes hver gang pasienten skifter sykehus. Denne stafetten må være tydelig. Vi har sett at systemet svikter her, sier han. Nå skal sykehuset evaluere oppgave- og funksjonsfordelingen mellom sykehus. Korrigering?
- Hvis det er åpenbare feil i måten å organisere på, vil vi korrigere kursen. Men det finnes ikke et enkelt svar på hva som bør gjøres. Å samle spesialiteter gir bedre faglig kvalitet på en del områder, sier Stokstad. - Bør man legge ned sykehus? - Det er ikke det vi vurderer i denne omgang. Men de minste sykehusene kan nok få problemer etter hvert, sier Stokstad. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 04/06
Mari Rian Hanger
