Vi trenger et arbeidsliv som gjør at legene blir

Legers innsats er arbeid, ikke dugnad. Uten gode nok vilkår slutter de i sykehusene, og vi får en helsetjeneste som stadig må reddes av skippertak.

Det er bra at Terje Rootwelt, administrerende direktør i Helse Sør-Øst, slår fast at den offentlige helsetjenesten må bli mer attraktiv i konkurransen med de private. Mer fleksibilitet og mindre stivbente ordninger er helt i tråd med det Legeforeningen har jobbet for i mange år.

Men når innsatsen som har gitt kortere ventetider omtales som «dugnad», blir det bom. Dugnad betyr gratisarbeid. I realiteten har ventetidsløftet handlet om at leger og annet helsepersonell har jobbet mye ekstra på fritiden. Da skal de selvsagt ha betalt, og innsatsen skal skje på en forsvarlig måte.

Et arbeidsliv som gjør at legene blir

Når vi snakker om at det offentlige bør være førstevalget for legene, handler det både om lønn og øvrige vilkår. Konkurransedyktige betingelser er en forutsetning for å beholde og rekruttere. Samtidig må legene ha forutsigbare arbeidstidsordninger, og reell mulighet til å hente seg inn etter vakt og tyngre arbeidsperioder. De må ha tid til pasientarbeid, og en arbeidshverdag med både autonomi, fagutvikling, forskning og utdanning.

Rootwelt peker på at handlingsrommet for større lønnsendringer er begrenset. Selvsagt finnes det begrensninger. Men å slå seg til ro med dette er i praksis å akseptere at leger forsvinner fra sykehusene og at fagmiljøer brytes ned. Rootwelt må heller bruke sin posisjon til å si tydelig ifra: Sykehusene kan ikke drives uten leger. Og da må både arbeidsforhold og lønnsbetingelser gjøre det attraktivt å bli. Alt annet er å gi opp kampen for fremtidens spesialisthelsetjeneste.

Skippertak holder ikke 

At ventetidene har gått ned, er positivt for pasientene. Men skippertak kan ikke være en varig løsning. Når reduksjonen først og fremst skyldes ekstraarbeid viser det hvor sårbar helsetjenesten er. Medaljens bakside er underfinansiering og kapasitetsutfordringer som har ridd sykehusene i årevis.

Rootwelt sier selv at arbeidshverdagen må tilpasses lokalt. I praksis betyr det samarbeid med tillitsvalgte og forankring i ryddige avtaler. Ja, sykehusene må bli mindre stivbente. Fleksibilitet og medbestemmelse er avgjørende for å beholde legene. Det må følges opp med handling – ikke bare honnørord.

Lønns- og arbeidsvilkår blir stadig viktigere

Arbeidshverdagen for leger er blitt tøffere over tid: Underfinansiering, urealistiske effektiviseringskrav, høy arbeidsbelastning og en rekke tidstyver tærer på. Nettopp derfor blir lønns- og arbeidsvilkår stadig viktigere, både for å beholde de legene vi har, og for å sikre at de offentlige sykehusene fortsatt er en attraktiv arbeidsplass.

Når arbeidshverdagen ikke er til å leve med, forsvinner legene. Konsekvensene ser vi tydelig allerede. Ved Haukeland universitetssjukehus har rundt 70 leger sluttet de siste to årene, mange av dem erfarne spesialister. Tillitsvalgte peker på høy arbeidsbelastning, for lite fleksibilitet og for lite rom for faglig utvikling som hovedårsaker. Samtidig ser vi at leger aktivt velger seg bort fra sykehusene for å få mer forutsigbarhet og større innflytelse over egen arbeidshverdag. Mange sykehusleger har gått over og blitt fastleger nettopp av hensyn til balansen mellom arbeid og familieliv.

Dette bare understreker hvor avgjørende autonomi, fleksibilitet og tid til faget er for å beholde legene. Hvis myndighetene og sykehusene ikke snur denne utviklingen og tilbyr bedre arbeidsforhold, står hele den offentlige spesialisthelsetjenesten i fare.

Derfor trenger vi et helseløft: Bedre vilkår for å beholde og rekruttere leger, styrket kapasitet og kvalitet i spesialistutdanningen, og en kraftig opptrapping av investeringer i bygg, teknologi og utstyr. Hvis partiene og arbeidsgiverne leverer på dette, blir samtidig behovet for stadige nye skippertak mindre.

Det er positivt at Terje Rootwelt og Helse Sør-Øst ser det som nødvendig å ta opp konkurransen mot de private. Da må vi også kalle ting ved sitt rette navn: Ekstra innsats er betalt arbeid på avtalte vilkår – ikke dugnad. Og sykehusene må sikre arbeidsforhold som gir pasientene trygg og god hjelp, uten at leger slites ut og betaler prisen.

Det er på høy tid å bygge en robust helsetjeneste som sikrer pasientene god behandling – uten behov for stadige nye skippertak.