Anerkjenner elektrosjokk
Norsk Psykologforening sier i sin nye veileder i behandling av depresjon at elektrosjokk bør vurderes på linje med andre behandlingsformer - spesielt ved de mest alvorligste depresjonene og når andre tiltak ikke når frem.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Vi ser dette som en dramatisk behandling ved en dramatisk lidelse, sier leder An-Magritt Aanonsen i Norsk Psykologforening.
Psykologene hevder at kunnskapen om elektrosjokk; Electro Convulsive Treatment (ECT) - er for dårlig hos både behandlere og pasienter.
«Riktig» kunnskap
Psykologforeningens leder sier at det ikke er mulig å være for eller mot ECT-behandling, men at det er viktig å få frem «riktig» kunnskap om behandlingen. - For noen har denne behandlingen dokumentert effekt. Det er dog viktig å understreke at den ikke gir varig effekt alene, men må følges opp av andre tiltak, sier Aanonsen. Hun håper på debatt og bedre kunnskap som også kan bidra til å avlive feilaktige forestillinger om behandlingen. Personavhengig vurdering
Overlege Morten S. Selle ved psykiatrisk avdeling på Diakonhjemmets sykehus i Oslo har ivret for større kunnskap om bruken av elektrosjokk. Han har i brevs form oppfordret det offentlige om å fremskaffe bedre data: - Det virker som om bruken av ECT er avhengig av den enkelte behandler eller behandlingssted. Anestesi kan være en begrensende faktor noen steder, men dette kan ikke forklare forskjellene alene. Den psykiatriske avdelingen på Vinderen har brukt ECT siden 1943. I dag behandles de fleste pasientene tre ganger ukentlig med i alt 6-12 behandlinger. På begynnelsen av 1990-tallet ble i gjennomsnitt seks personer behandlet årlig. I fjor igangsatte sykehuset 23 behandlingsserier på indikasjonen alvorlig depresjon, ofte med psykose. Begrensende myter
Selle anslår et underforbruk av elektrosjokkbehandling ved depresjon enkelte steder i landet. - Hos oss tror jeg nok at vi ligger på det antallet som er riktig i forhold til populasjonen vi dekker. - Hvis behandlingen gir så god effekt hos dem som får den, hvorfor er elektrosjokk et nærmest sistevalg ved depresjon? - Det er nok flere grunner til det, blant annet fordommene mot behandlingen. Internasjonalt foregår imidlertid faglige diskusjoner om elektrosjokk bør kommer høyere opp i hierarkiet for behandling av depresjon. Medisiner må til
- Tror du at ECT-behandling konkurrerer med den ressurssterke legemiddelindustrien om bruken av penger til depresjonsbehandling? - Nei, jeg tror ikke at økt bruk av ECT vil utelukke bruken av antidepressiver. Som regel må effekten av elektrosjokkbehandlinger vedlikeholdes av blant annet medisiner. Selle mener at mytene om elektrosjokk fremdeles eksisterer hos både behandlere og pasienter: - Det er ingen tvil om at blant annet filmen Gjøkeredet har bidratt sterkt til mytene om elektrosjokk. En av pasientene mine trodde at behandlingen besto i å svi av hjernecellene. Ingen kjenner omfanget Klinikere hevder at det er åpenbare forskjeller i bruken av elektrosjokk. Det fins ikke dokumentasjon på ulikhetene og ingen planer om å utrede problemstillingen. Alle klinikere Dagens Medisin har vært i kontakt med, kommenterer at bruken av elektrosjokk varierer veldig fra sted til sted. Ingen vet hvorfor, og det finnes overhodet ingen data eller statistikk på omfanget av denne behandlingen. De fleste tror imidlertid at bruken avhenger av kompetanse og engasjement på det enkelte sykehus. Tradisjonelt har det i liten grad vært rapport data fra psykiatrien til nasjonale registre. Fra 1. januar 2000 innførte daværende Sosial- og helsedepartementet et obligatorisk og nasjonalt registreringssystem for psykiatrien: Minste basis datasett. Datainnamling
Norsk pasientregister følger opp og samler inn anonymiserte data for hver enkelt inneliggende pasient om liggetid, innleggelses- og utkrivingsformalitet, diagnose, funksjons- og symptomnivå, eventuell tvangsbruk og bakgrunns opplysninger om pasienten. Tilsvarende opplysninger innhentes også om polikliniske pasienter og dagpasienter, med en del tilleggsopplysninger om ressursinnsats. Registeret gir imidlertid få data på type behandling. Langt lerret å bleke
Forsker Trond Hatling i Sintef Unimed bekrefter at ECT-behandling ikke er med i minste basis datasett: - Dette er et langt lerret å bleke og vi ønsket å gjøre det enklere i starten. Tradisjonelt har det ikke vært samlet inn opplysninger om behandling i psykiatrien. Vi har vært engstelige for at et vell av data ville medføre at ansatte i psykisk helsevern ikke så seg i stand til å prioritere rapporteringsarbeidet. Det er fortsatt problemer forbundet med å få inn de data vi nå har bedt om fra en del institusjoner. - Når det gjelder behandling, spør vi bare om pasienten har fått medikamenter, individualsamtaler eller gruppeterapi, uten at dette er spesifisert ut over ja/nei. - Har dere noe tidspunkt for når vi kan regne med å få spesifisert behandling? - Nei, vi har ikke det. Foreløpig står nok bruken av elektrosjokk på «B-ventelisten» over datainnhenting, sier forsker Trond Hatling. Har ingen tiltak
Fungerende avdelingsdirektør Finn Aasheim i Sosial- og helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse, konstaterer at det generelt ikke er rapportert godt nok når det gjelder omfang og presisjon. - Det er åpenbart mye vi gjerne vil ha data på innen psykiatrisk behandling. Når vi nå har igangsatt registreringen gjennom minste basis datasett, har prioriteringen av data vært veldig streng. I dag har vi ingen planer om å skaffe opplysninger om bruken av elektrosjokk. Imidlertid er vi opptatt av at behandlingstilbudet i Norge skal være likt, uavhengig av hvor man bor. Viser det seg at det er store variasjoner, må vi komme tilbake til eventuelle tiltak. - Kjenner du til at det er store forskjeller i landet på bruken av elektrosjokk? - Vi har oppfattet at det er stor variasjon, men vi kan ikke dokumentere dette. Trolig er forskjellene knyttet til ulik faglig vurdering på institusjonsnivå. - Men dere har altså ingen planer om utrede forskjellene? - Ikke foreløpig, nei, konstaterer Finn Aasheim. - Betydelig underforbruk
Leder Bjarte Stubhaug i Norsk psykiatrisk forening mener at departementet bør ta ansvar for å registrere bruken av ECT-behandling: - Det er synd at vi ikke har noen nasjonale data på dette. Stubhaug, til daglig overlege ved psykiatrisk blokk på Haugesund sjukehus, bekrefter at bruken varierer. - Den enkelte institusjon, behandlingsmiljøet og den enkelte lege blir avgjørende for i hvilken grad elektrosjokk brukes i behandlingen av depresjon. Sammenlignet med institusjoner som har kompetanse og benytter den, snakker vi nok om et betydelig underforbruk enkelte steder. Foreningen tar saken opp
Stubhaug forteller at foreningen forsøker å stimulere til kunnskapsheving og kompetanseutvikling om ECT - gjennom arbeidet som blir gjort og kurs som blir arrangert i regi av det biologiske utvalget og kvalitets- og etterutdanningsutvalget. Foreningen har ikke diskutert tiltak for å få større oversikt over bruken av elektrosjokk. Stubhaug sier imidlertid til Dagens Medisin at han nå vil ta saken opp i foreningen. - Dette er en nyttig påminnelse om at vi bør foreta oss noe. Vi skal ta dette opp med kvalitetsutvalget og utvalget for biologisk psykiatri og eventuelt fremme saken for Helsetilsynet, sier Bjarte Stubhaug. Danskene kjenner heller ikke årsakene Også ved danske sykehus varierer bruken av elektrosjokk veldig fra avdeling til avdeling - med opptil fem ganger større omfang enkelte steder. Heller ikke danskene kan forklare hvorfor det er slik. DANMARK: I fjor ba Sundhedsstyrelsen Dansk Psykiatrisk Selskab om å utrede forskjellene og komme med forslag til hvordan en mer ensartet behandling kunne sikres. Store variasjoner
Den 123 sider lange rapporten konstaterte imidlertid bare at det er store variasjoner i bruk: - Enkelte sykehusavdelinger behandlet to prosent av de psykiatriske pasientene med elektrosjokk, mens andre behandlet opptil ti prosent, skriver danske Dagens Medicin. Legene bak rapporten anbefalte riktignok at det etableres en klinisk database for å få bedre oversikt over behandlingsmetoden. Utarbeider veiledning
Sundhedsstyrelsen og psykiaternes egen forening er nå blitt enige om at de ikke leter etter forklaringer på forskjellene, men at Dansk Psykiatrisk Selskap i stedet utarbeider en veileding for denne typen behandling. Sundhedsstyrelsen vil følge opp psykiaterne for å se om retningslinjene etterleves. Opphav:
Psykologforeningens leder sier at det ikke er mulig å være for eller mot ECT-behandling, men at det er viktig å få frem «riktig» kunnskap om behandlingen. - For noen har denne behandlingen dokumentert effekt. Det er dog viktig å understreke at den ikke gir varig effekt alene, men må følges opp av andre tiltak, sier Aanonsen. Hun håper på debatt og bedre kunnskap som også kan bidra til å avlive feilaktige forestillinger om behandlingen. Personavhengig vurdering
Overlege Morten S. Selle ved psykiatrisk avdeling på Diakonhjemmets sykehus i Oslo har ivret for større kunnskap om bruken av elektrosjokk. Han har i brevs form oppfordret det offentlige om å fremskaffe bedre data: - Det virker som om bruken av ECT er avhengig av den enkelte behandler eller behandlingssted. Anestesi kan være en begrensende faktor noen steder, men dette kan ikke forklare forskjellene alene. Den psykiatriske avdelingen på Vinderen har brukt ECT siden 1943. I dag behandles de fleste pasientene tre ganger ukentlig med i alt 6-12 behandlinger. På begynnelsen av 1990-tallet ble i gjennomsnitt seks personer behandlet årlig. I fjor igangsatte sykehuset 23 behandlingsserier på indikasjonen alvorlig depresjon, ofte med psykose. Begrensende myter
Selle anslår et underforbruk av elektrosjokkbehandling ved depresjon enkelte steder i landet. - Hos oss tror jeg nok at vi ligger på det antallet som er riktig i forhold til populasjonen vi dekker. - Hvis behandlingen gir så god effekt hos dem som får den, hvorfor er elektrosjokk et nærmest sistevalg ved depresjon? - Det er nok flere grunner til det, blant annet fordommene mot behandlingen. Internasjonalt foregår imidlertid faglige diskusjoner om elektrosjokk bør kommer høyere opp i hierarkiet for behandling av depresjon. Medisiner må til
- Tror du at ECT-behandling konkurrerer med den ressurssterke legemiddelindustrien om bruken av penger til depresjonsbehandling? - Nei, jeg tror ikke at økt bruk av ECT vil utelukke bruken av antidepressiver. Som regel må effekten av elektrosjokkbehandlinger vedlikeholdes av blant annet medisiner. Selle mener at mytene om elektrosjokk fremdeles eksisterer hos både behandlere og pasienter: - Det er ingen tvil om at blant annet filmen Gjøkeredet har bidratt sterkt til mytene om elektrosjokk. En av pasientene mine trodde at behandlingen besto i å svi av hjernecellene. Ingen kjenner omfanget Klinikere hevder at det er åpenbare forskjeller i bruken av elektrosjokk. Det fins ikke dokumentasjon på ulikhetene og ingen planer om å utrede problemstillingen. Alle klinikere Dagens Medisin har vært i kontakt med, kommenterer at bruken av elektrosjokk varierer veldig fra sted til sted. Ingen vet hvorfor, og det finnes overhodet ingen data eller statistikk på omfanget av denne behandlingen. De fleste tror imidlertid at bruken avhenger av kompetanse og engasjement på det enkelte sykehus. Tradisjonelt har det i liten grad vært rapport data fra psykiatrien til nasjonale registre. Fra 1. januar 2000 innførte daværende Sosial- og helsedepartementet et obligatorisk og nasjonalt registreringssystem for psykiatrien: Minste basis datasett. Datainnamling
Norsk pasientregister følger opp og samler inn anonymiserte data for hver enkelt inneliggende pasient om liggetid, innleggelses- og utkrivingsformalitet, diagnose, funksjons- og symptomnivå, eventuell tvangsbruk og bakgrunns opplysninger om pasienten. Tilsvarende opplysninger innhentes også om polikliniske pasienter og dagpasienter, med en del tilleggsopplysninger om ressursinnsats. Registeret gir imidlertid få data på type behandling. Langt lerret å bleke
Forsker Trond Hatling i Sintef Unimed bekrefter at ECT-behandling ikke er med i minste basis datasett: - Dette er et langt lerret å bleke og vi ønsket å gjøre det enklere i starten. Tradisjonelt har det ikke vært samlet inn opplysninger om behandling i psykiatrien. Vi har vært engstelige for at et vell av data ville medføre at ansatte i psykisk helsevern ikke så seg i stand til å prioritere rapporteringsarbeidet. Det er fortsatt problemer forbundet med å få inn de data vi nå har bedt om fra en del institusjoner. - Når det gjelder behandling, spør vi bare om pasienten har fått medikamenter, individualsamtaler eller gruppeterapi, uten at dette er spesifisert ut over ja/nei. - Har dere noe tidspunkt for når vi kan regne med å få spesifisert behandling? - Nei, vi har ikke det. Foreløpig står nok bruken av elektrosjokk på «B-ventelisten» over datainnhenting, sier forsker Trond Hatling. Har ingen tiltak
Fungerende avdelingsdirektør Finn Aasheim i Sosial- og helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse, konstaterer at det generelt ikke er rapportert godt nok når det gjelder omfang og presisjon. - Det er åpenbart mye vi gjerne vil ha data på innen psykiatrisk behandling. Når vi nå har igangsatt registreringen gjennom minste basis datasett, har prioriteringen av data vært veldig streng. I dag har vi ingen planer om å skaffe opplysninger om bruken av elektrosjokk. Imidlertid er vi opptatt av at behandlingstilbudet i Norge skal være likt, uavhengig av hvor man bor. Viser det seg at det er store variasjoner, må vi komme tilbake til eventuelle tiltak. - Kjenner du til at det er store forskjeller i landet på bruken av elektrosjokk? - Vi har oppfattet at det er stor variasjon, men vi kan ikke dokumentere dette. Trolig er forskjellene knyttet til ulik faglig vurdering på institusjonsnivå. - Men dere har altså ingen planer om utrede forskjellene? - Ikke foreløpig, nei, konstaterer Finn Aasheim. - Betydelig underforbruk
Leder Bjarte Stubhaug i Norsk psykiatrisk forening mener at departementet bør ta ansvar for å registrere bruken av ECT-behandling: - Det er synd at vi ikke har noen nasjonale data på dette. Stubhaug, til daglig overlege ved psykiatrisk blokk på Haugesund sjukehus, bekrefter at bruken varierer. - Den enkelte institusjon, behandlingsmiljøet og den enkelte lege blir avgjørende for i hvilken grad elektrosjokk brukes i behandlingen av depresjon. Sammenlignet med institusjoner som har kompetanse og benytter den, snakker vi nok om et betydelig underforbruk enkelte steder. Foreningen tar saken opp
Stubhaug forteller at foreningen forsøker å stimulere til kunnskapsheving og kompetanseutvikling om ECT - gjennom arbeidet som blir gjort og kurs som blir arrangert i regi av det biologiske utvalget og kvalitets- og etterutdanningsutvalget. Foreningen har ikke diskutert tiltak for å få større oversikt over bruken av elektrosjokk. Stubhaug sier imidlertid til Dagens Medisin at han nå vil ta saken opp i foreningen. - Dette er en nyttig påminnelse om at vi bør foreta oss noe. Vi skal ta dette opp med kvalitetsutvalget og utvalget for biologisk psykiatri og eventuelt fremme saken for Helsetilsynet, sier Bjarte Stubhaug. Danskene kjenner heller ikke årsakene Også ved danske sykehus varierer bruken av elektrosjokk veldig fra avdeling til avdeling - med opptil fem ganger større omfang enkelte steder. Heller ikke danskene kan forklare hvorfor det er slik. DANMARK: I fjor ba Sundhedsstyrelsen Dansk Psykiatrisk Selskab om å utrede forskjellene og komme med forslag til hvordan en mer ensartet behandling kunne sikres. Store variasjoner
Den 123 sider lange rapporten konstaterte imidlertid bare at det er store variasjoner i bruk: - Enkelte sykehusavdelinger behandlet to prosent av de psykiatriske pasientene med elektrosjokk, mens andre behandlet opptil ti prosent, skriver danske Dagens Medicin. Legene bak rapporten anbefalte riktignok at det etableres en klinisk database for å få bedre oversikt over behandlingsmetoden. Utarbeider veiledning
Sundhedsstyrelsen og psykiaternes egen forening er nå blitt enige om at de ikke leter etter forklaringer på forskjellene, men at Dansk Psykiatrisk Selskap i stedet utarbeider en veileding for denne typen behandling. Sundhedsstyrelsen vil følge opp psykiaterne for å se om retningslinjene etterleves. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / ETC-behandling - ECT-behandling (Electro Convulsive Treatment) påvirker deler av hjernen gjennom stimulering med elektrisk strøm. - Behandlingen foregår i narkose. Pasienten får muskelavslappende medikamenter for å redusere muskelkrampene, og det tilføres oksygen for å hindre eventuell oksygenmangel i hjernen. - Elektrosjokk benyttes fortrinnsvis ved alvorlige depresjoner - spesielt psykotiske depresjoner - der annen behandling ikke fører frem, ved overhengende selvmordsfare eller ved alvorlige fødselsdepresjoner. - Normalt gis åtte til ti behandlinger. Ved behov kan behandlingsserien eller enkeltbehandling som vedlikehold gjentas. - Elektrosjokk må følges opp av ledsagende behandling, som medikamenter og terapi. - Bivirkningene er få; i hovedsak forbigående problemer med hukommelsen. Kilde: Morten S. Selle og www.nettdoktor.no |
Temabilag om psykiatri, Dagens Medisin 11/02
Lisbeth Nilsen
