Kan medisinsk nødmeldetjeneste forhindre selvmord og selvskading?
Det er et behov for å styrke kunnskap og innsats om selvmordsproblematikk for ansatte i legevakt- og AMK-sentraler.
Selvmord, selvmordsforsøk og selvskading utgjør både samlet og hver for seg et betydelig folkehelseproblem. Årlig tar ca. 700 mennesker sitt eget liv i Norge. Antall selvmordsforsøk er ukjent, men anslås til 7-10 000, og undersøkelser viser at over 16 prosent av skoleungdom har skadet seg selv minst én gang.
Selvmord og annen suicidal atferd kan forebygges på mange nivåer i samfunnet, og vi vet mange av dem som tar sitt eget liv har vært i kontakt med fastlege eller spesialisthelsetjeneste siste år. Vi vet derimot ikke hvor mange som har vært i kontakt med legevakt eller AMK før et selvmord. Begge disse tjenestene er første kontaktpunkt ved akutt sykdom, og sentrale inngangsporter til videre helsehjelp, så vi kan anta at andelen er betydelig. Derfor er det så viktig at de som bemanner disse sentralene har kompetanse i å håndtere henvendelser om dette temaet.
Et av de store problemene i forskning på selvmord er at det er vanskelig å vite hvor mange selvmord som faktisk forebygges, og hva som er effektive tiltak. Det å sikre mennesker i akutt krise adekvat helsehjelp, er uansett en viktig oppgave for de akuttmedisinske tjenester. Tilgang på helsetjenester er derfor en sentral komponent i alle anbefalinger for å forebygge selvmord, også internasjonalt, bl.a. fra WHO.
Etter Ari Behns død ble det hevdet at det ikke var noe vits i å be om hjelp i en selvmordskrise fordi det ikke var noen hjelp å få. Alle som jobber innen akuttmedisin vet at dette er feil. Selvmord, selvmordsforsøk og selvskading har lenge vært omtalt i ulike akuttmedisinske beslutningsstøtte-verktøy slik som Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp og i Legevaktindeks. Likevel har det i liten grad vært arbeidet systematisk med kompetanseutvikling på dette området i nasjonal sammenheng.
Gratis kurs i forebygging
Norge har en handlingsplan for forebygging av selvmord med ambisiøse målsettinger. Som ledd i dette har Helsedirektoratet tatt initiativ til ulike kompetansehevende tiltak på området. Ett av disse er det nettkurset som Kokom i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), Nasjonalt kompetansetjeneste for akuttmedisin (NAKOS) og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging nå har utviklet. Dette kurset er gratis og finnes i NAKOS-portalen og NKLM sin læringsportal.
Kurset ble utviklet fordi mange føler seg usikker på hva man skal si og gjøre
Selvmordsproblematikk er vanskelig. Fagfeltet er sammensatt med en lang rekke ulike risikofaktorer. Bildet spenner fra flyktige selvmordstanker til selvmordsforsøk og død ved selvmord. Selvmordsproblematikk må vurderes i en kontekst av alt fra sosiale forhold og livshendelser til psykiske lidelser og somatiske tilstander. Forskning viser at det i liten grad er mulig å forutsi utfallet. Når konsekvensen for liv og eller helse potensielt er så stor, er det ikke rart at selv erfarent helsepersonell kan føle seg usikker på hva man skal si og gjøre. I en akutt situasjon kjenner man som regel ikke pasienten, og vurderingen skjer ofte i utgangspunktet over telefon med begrenset tid til rådighet, noe som er med på å øke usikkerheten. Det er derfor et behov for å styrke kunnskap og innsats om selvmordsproblematikk for ansatte i legevakt- og AMK-sentraler.
Viktig med kunnskap om både fakta og myter
Kurset er bygget opp med totalt 35 korte leksjoner i fire hoveddeler; fagstoff om selvmord og selvskading, kommunikasjon, beslutningsstøtte og ivaretakelse av operatører. I tillegg er der en del kalt «Kommunikasjon i praksis» med eksempler på samtaler med kommentarer, spørsmål og ulike scenarioer til praktiske øvelser i form av rollespill. Denne delen er viktig, fordi vi alle har forutsetninger for å diskutere hvordan man blir snakket til og med. Kurset er bare ett av flere tiltak, men likevel et av de mest konkrete tiltak utløst av Handlingsplanen.
Behov for bedre data og mer forskning på effekter
Selvmord og selvskading må forebygges på mange områder både ut fra et folkehelse- og et høyrisiko-perspektiv. Legevakt og AMK sentraler er ett av mange viktige områder. Det er et viktig skritt på veien at vi nå har fått et konkret og praksisnært e-læringsprogram på dette området som tidligere i liten grad har vært omhandlet i nasjonale handlingsplaner for selvmordsforebygging. Det er et åpenbart behov for mer kunnskap om omfang av selvmord og selvskadingsproblematikk i legevakt og akuttmedisin, og om hva som er mest effektive intervensjoner innenfor disse tjenestene. NKLM er i gang med ett slikt prosjekt, og forhåpentligvis kommer det flere studier. Vi trenger best mulig kunnskap til støtte for de som arbeider i legevaktsentraler, AMK og legevakt til beste for pasienter i behov av rask, effektiv og mulig livreddende hjelp ved fare for selvmord og selvskading.
Ingen oppgitte interessekonflikter
