Akutt forvirring kan forebygges
Opptil fire av ti gamle pasienter med lårhalsbrudd er akutt forvirret. - Enkle midler kan forebygge, sier avdelingsoverlege Anette Hylen Ranhoff ved mottakelsen på Ullevål sykehus.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Pasienter med lårhalsbrudd er én av flere pasientgrupper som løper en stor risiko for akutt forvirring, eller delir.
- Hos leger og sykepleiere blir delir ofte oversett eller mistolket, sier geriater og dr. med Anette Hylen Ranhoff. Hun leder et forskningsprosjekt om akutt forvirring ved Ullevål sykehus.
Systematikken viktig
En amerikansk studie, gjengitt i J Am Geriatr Soc i mai, påpeker viktigheten av at pasienter følges opp med tanke på delir. I denne undersøkelsen, som inkluderte pasienter med lårhalsbrudd, ble antall tilfeller av delir redusert med over en tredel for pasienter som, enten før operasjon eller det første døgnet etter inngrepet, ble undersøkt av geriater. Alvorlig akutt forvirring ble redusert til under halvparten. - Jeg tror ikke det alltid er nødvendig med oppfølging av geriater. En sykepleier kan gjøre en god jobb i denne sammenhengen. Det er systematikken som er det viktigste - ikke hvem som gjør det. Men en geriater bør være den som utformer en sjekkliste for forebygging og oppfølging, mener Hylen Ranhoff, som understreker betydningen av å finne årsaken til delir for så å behandle den. Forebygging
Slik kan delir forebygges: - Eliminer stress ved ikke å legge pasient på korridor og ved å ha pårørende til stede.
- Mål oksygenmetning i blodet og gi oksygen hvis nødvendig.
- Overvåk ernæring og eliminasjon (urin, avføring).
- Tilstreb normal døgnrytme.
- Overvåk blodtrykk og temperatur.
- Se på medisiner som kan påvirke. - Ofte er det enkle midler som skal til. Jeg husker spesielt en kreftpasient som plutselig var blitt svært utagerende. Vi gjennomgikk sjekklisten vår fra A til Å. Måling av oksygeninnholdet i blodet viste lave verdier. Når pasienten fikk oksygen, forsvant forvirringen helt, forteller Hylen Ranhoff. Hyppig hos demente
Generelt opptrer akutt forvirring hyppig hos eldre. Undersøkelsen ved Ullevål bekrefter så langt at akutt forvirring er vanlig hos eldre pasienter. Svært ofte utløses delir av en infeksjon, ofte lungebetennelse eller urinveisinfeksjon. - Det antas at mer enn hver femte pasient over 70 år som legges inn akutt på sykehus, har delir eller blir akutt forvirret i løpet av sykehusoppholdet, forteller Hylen Ranhoff. - Ved hjerneslag opptrer akutt forvirring hos omkring 40 prosent, omtrent like hyppig hos kreft- og intensivpasienter - uavhengig av alder - og hos eldre med lårhalsbrudd. Demente er spesielt disponert for å få delir, som kan oppstå ved små forandringer i daglige rutiner eller ved bagatellmessige sykdommer. Dårligere prognose
Pasienter med delir kan være urolige, hyperaktive, aggressive - og ikke sjelden stikker de av. Urolige pasienter kan behandles med medikamenter, som haloperidol. Symptomene kan også være tilbaketrekking. - Det kanskje vanskeligste å gjenkjenne er den hypoaktive formen for delir, spesielt for uerfarne leger og sykepleiere. Karakteristisk er lav aktivitet - pasienten går «i hi» - og svekket oppmerksomhet, og kan feiltolkes som depresjon. I slike situasjoner er det viktig å spørre de pårørende om dette er en vanlig reaksjon, sier forskningssykepleier Margrete Rusten ved mottakelsesavdelingen. - Vi vet at pasienter med delir får dårligere prognose når det gjelder liggetid på sykehus, overflytting til sykehjem og dødelighet. Pr. definisjon skal en akutt forvirret pasient bli klar igjen, men noen blir kronisk deliriske. Vi vet ikke helt hvorfor, sier Hylen Ranhoff. Høyt blodtrykk
En finsk undersøkelse publisert i Int J Geriatr Psychiatry 2001 Apr;16 (4) viste at hver tiende gamle over 85 år i løpet av en treårs periode hadde hatt en episode med akutt forvirring. Studien viste en klar sammenheng mellom delir og senere ny demens diagnose. Forskerne fant også økt risiko for delir ved lett kognitiv svikt og ved høyt systolisk blodtrykk. - Når det gjelder sammenhengen mellom delir og hypertensjon kan det muligens forklares med at pasienter med høyt blodtrykk ofte har karforandringer i hjernen som kan gi redusert blodsirkulasjon og dermed forstyrret hjernefunksjon, sier Hylen Ranhoff. Ett av målene med Ullevål-studien er å fange opp demente som ikke har fått noen diagnose. - Samtaler med pårørende til de inkluderte pasientene i undersøkelsen vår viser at mange pårørende har sett tegn på demens uten at det er blitt utredet. Mye tyder på at vårt arbeid også vil bekrefte andre studier når det gjelder sammenhengen mellom delir og demens, sier Anette Hylen Ranhoff. Opphav:
En amerikansk studie, gjengitt i J Am Geriatr Soc i mai, påpeker viktigheten av at pasienter følges opp med tanke på delir. I denne undersøkelsen, som inkluderte pasienter med lårhalsbrudd, ble antall tilfeller av delir redusert med over en tredel for pasienter som, enten før operasjon eller det første døgnet etter inngrepet, ble undersøkt av geriater. Alvorlig akutt forvirring ble redusert til under halvparten. - Jeg tror ikke det alltid er nødvendig med oppfølging av geriater. En sykepleier kan gjøre en god jobb i denne sammenhengen. Det er systematikken som er det viktigste - ikke hvem som gjør det. Men en geriater bør være den som utformer en sjekkliste for forebygging og oppfølging, mener Hylen Ranhoff, som understreker betydningen av å finne årsaken til delir for så å behandle den. Forebygging
Slik kan delir forebygges: - Eliminer stress ved ikke å legge pasient på korridor og ved å ha pårørende til stede.
- Mål oksygenmetning i blodet og gi oksygen hvis nødvendig.
- Overvåk ernæring og eliminasjon (urin, avføring).
- Tilstreb normal døgnrytme.
- Overvåk blodtrykk og temperatur.
- Se på medisiner som kan påvirke. - Ofte er det enkle midler som skal til. Jeg husker spesielt en kreftpasient som plutselig var blitt svært utagerende. Vi gjennomgikk sjekklisten vår fra A til Å. Måling av oksygeninnholdet i blodet viste lave verdier. Når pasienten fikk oksygen, forsvant forvirringen helt, forteller Hylen Ranhoff. Hyppig hos demente
Generelt opptrer akutt forvirring hyppig hos eldre. Undersøkelsen ved Ullevål bekrefter så langt at akutt forvirring er vanlig hos eldre pasienter. Svært ofte utløses delir av en infeksjon, ofte lungebetennelse eller urinveisinfeksjon. - Det antas at mer enn hver femte pasient over 70 år som legges inn akutt på sykehus, har delir eller blir akutt forvirret i løpet av sykehusoppholdet, forteller Hylen Ranhoff. - Ved hjerneslag opptrer akutt forvirring hos omkring 40 prosent, omtrent like hyppig hos kreft- og intensivpasienter - uavhengig av alder - og hos eldre med lårhalsbrudd. Demente er spesielt disponert for å få delir, som kan oppstå ved små forandringer i daglige rutiner eller ved bagatellmessige sykdommer. Dårligere prognose
Pasienter med delir kan være urolige, hyperaktive, aggressive - og ikke sjelden stikker de av. Urolige pasienter kan behandles med medikamenter, som haloperidol. Symptomene kan også være tilbaketrekking. - Det kanskje vanskeligste å gjenkjenne er den hypoaktive formen for delir, spesielt for uerfarne leger og sykepleiere. Karakteristisk er lav aktivitet - pasienten går «i hi» - og svekket oppmerksomhet, og kan feiltolkes som depresjon. I slike situasjoner er det viktig å spørre de pårørende om dette er en vanlig reaksjon, sier forskningssykepleier Margrete Rusten ved mottakelsesavdelingen. - Vi vet at pasienter med delir får dårligere prognose når det gjelder liggetid på sykehus, overflytting til sykehjem og dødelighet. Pr. definisjon skal en akutt forvirret pasient bli klar igjen, men noen blir kronisk deliriske. Vi vet ikke helt hvorfor, sier Hylen Ranhoff. Høyt blodtrykk
En finsk undersøkelse publisert i Int J Geriatr Psychiatry 2001 Apr;16 (4) viste at hver tiende gamle over 85 år i løpet av en treårs periode hadde hatt en episode med akutt forvirring. Studien viste en klar sammenheng mellom delir og senere ny demens diagnose. Forskerne fant også økt risiko for delir ved lett kognitiv svikt og ved høyt systolisk blodtrykk. - Når det gjelder sammenhengen mellom delir og hypertensjon kan det muligens forklares med at pasienter med høyt blodtrykk ofte har karforandringer i hjernen som kan gi redusert blodsirkulasjon og dermed forstyrret hjernefunksjon, sier Hylen Ranhoff. Ett av målene med Ullevål-studien er å fange opp demente som ikke har fått noen diagnose. - Samtaler med pårørende til de inkluderte pasientene i undersøkelsen vår viser at mange pårørende har sett tegn på demens uten at det er blitt utredet. Mye tyder på at vårt arbeid også vil bekrefte andre studier når det gjelder sammenhengen mellom delir og demens, sier Anette Hylen Ranhoff. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta - Akutt forvirring Delir(ium) er egentlig den korrekte medisinske betegnelsen på akutt forvirring. Kommer av ordet lira, som betyr spor. Satt sammen til delir, betyr det avsporing. Andre benevnelser er konfusjon. - Akutt forvirring kan vise seg ved uro, aggressivitet, hallusinasjoner eller apati. - Forårsakes av infeksjon, dehydrering, oksygenmangel, stress, smerter, forgiftninger/ medikamenter eller høy feber. - Eldre er spesielt utsatt, blant annet på grunn av generell svekkelse i hjernen. Delir opptrer også hyppig hos kreft- og intensivpasienter. - Det er en gråsone mellom akutt psykose og akutt forvirring. Ses oftest hos unge, men sjelden hos gamle. |
Temabilag om geriatri, Dagens Medisin 19/01
Lisbeth Nilsen
