
Medlem av Abortutvalget: Norsk abortlov bryter med nye retningslinjer fra WHO
Abortnemder og grensen for selvbestemt abort er ikke lenger i tråd med retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon.
Et abortutvalg bestående av leger, sykepleiere, jordmødre, jurister og en filosof er i ferd med å gå gjennom den norske abortloven, og skal levere sin rapport ved utgangen av 2023.
Utvalgets rapport vil legges frem nesten to år etter at Verdens helseorganisasjon (WHO) kunngjorde sine retningslinjer for abort.
Seksjonsoverlege ved Kvinneklinikken på Haukeland Elham Baghestan sitter i det regjeringsoppnevnte utvalget.
Hun mener WHOs retningslinjer er interessante for utvalgets arbeid.
– For første gang ligger vi ganske godt etter det WHO anbefaler. Innenfor fødselshjelp ser vi opp til WHO. Det er jo verdens største eksperter på feltet som har gjort disse vurderingene, sier Baghestan.
Overlege Mette Løkeland-Stai ved Folkehelseinstituttet har ansvar for det norske Abortregisteret. Hun mener den gamle abortloven kan forkastes til fordel for en ny.
- Jeg tenker at Norge trenger en ny lov. Loven er 50 år gammel. Lovreguleringen knyttet til abort må uansett moderniseres og tilpasses dagens virkelighet, sier Løkeland-Stai. Hun har også skrevet om dette i Tidsskrift for den norske legeforening.
Skiller seg ut
WHOs hovedbudskap er at restriksjoner ikke reduserer aborttallene og ikke fremskynder tidspunktet for abort. WHO fraråder derfor restriksjoner, som obligatorisk rådgiving og rigide grenser for tidspunktet for abort.
Særlig på tre områder skiller den norske abortloven seg fra WHOs retningslinjer:
- Grensen for selvbestemt abort på 12 uker.
- At norske kvinner må overlate beslutningen til en abortnemnd etter uke 12.
- Kvinnens mulighet til å ta abort utenfor sykehus.
– Jeg mener at det er veldig mange fornuftige ting WHO har kommet fram til, som vi burde nærme oss. Retningslinjene er veldig fremtidsrettede og kvinnefokuserte, sier Baghestan.
WHO har ingen grense for selvbestemt abort
Mens grensen for selvbestemt abort i Norge er 12 uker, har ikke WHO noen grenser for hvor langt i svangerskapet kvinnen skal være kommet.
WHO ønsker en avkriminalisering av abort, og de fraråder derfor å ha grenser knyttet til svangerskapslengde.
– WHO har ikke satt noen grense for selvbestemt abort fordi de har tatt hensyn til om kvinnen har blitt voldtatt eller er mindreårig. I Norge kan ikke voldtatte kvinner eller barn få abort dersom de oppdager de er gravide etter 22 uker. Etter 22 uker, levedyktighetsgrensen, har fosteret større juridisk rett enn for eksempel det gravide barnet, forklarer Baghestan, med henvisning til gravide som er under myndighetsalder.
Norske kvinner må til sykehus for å abort
WHO anbefaler også at kvinnene skal ha mulighet til å styre abortprosessen selv, mens i Norge er det sykehus som tar hånd om abort.
– Norsk abortlov sier at abort skal skje på sykehuset og bli utført av lege. Sånne ting er absolutt noe vi kan se på for å prøve å gjøre prosessen enklere, sier Baghestan.
Også når det gjelder hvor kvinnen kan få hjelp til abort, er Norge og WHO ikke på linje.
WHOs retningslinjer sier at kvinnen skal få hjelp der hun bor når det er mulig, mens norske kvinner må til sykehus for å få utlevert legemidler til medikamentell abort.
En av Abortutvalgets oppgaver er å utrede alternativer til dagens nemdssystem.
10 kvinner ble nektet abort
Nemndene sier ja i de aller fleste tilfeller. I 2021 ble imidlertid 10 kvinner nektet abort i nemd.
Baghestan, som er gynekolog, har selv sittet i abortnemnd og har sett at nemdene i praksis kan være på kvinnens side selv om hun får nei. Det kan for eksempel være at kvinnen er i en situasjon der hun er presset til å ta abort.
– Det finnes noen slike eksempler, men jeg tenker at det ikke behøver å være en nemnd som sitter med det. Det kan kanskje være et litt mer rådgivende organ som kan gi den omsorgen kvinnen trenger, ikke nødvendigvis et kontrollorgan som tar avgjørelsen for kvinnen. Man må se hvordan man kan organisere et slikt organ som tar vare på kvinnen, sier Baghestan.

Ønsker å bedre tilgjengeligheten
Baghestan mener at aborttilbudet i langt større grad kan legges til rette for at kvinnen kan slippe å dra til sykehus for å få medisinsk abort når det er tidlig i svangerskapet.
– Jeg tenker at kvinner som bor for eksempel i Finnmark, og ikke har lett tilgang til sykehus, må reise i mange timer bare for å få medisinen. Det gjør det en god del enklere hvis man kan sende medisinen til kvinnen, at hun får den til et apotek der hun bor eller at fastlegen kan skrive den ut, sier Baghestan.
Utvalgsleder Kari Sønderland har tidligere sagt til Klassekampen at loven er lite oppdatert i forhold til det som er dagenes praksis, og at utvalget vil lage et utkast til en ny lov, fremfor å foreslå endringer i den gamle.
590 aborter i nemnd i 2022
Flertallet av alle aborter skjer ifølge Abortregisteret i løpet av de første åtte ukene. I 2022 skjedde 84,1 prosent av alle selvbestemte aborter før 9. uke ifølge Folkehelseinstituttets abortregister.
De aller fleste aborter i Norge skjer før uke 12, men 590 aborter, eller 4,9 prosent av alle aborter i fjor, skjedde etter behandling i nemd.
Andelen nemdbehandlede aborter i forhold til selvbestemte holdt seg stabilt, men fordi antall aborter gikk opp totalt i fjor, var også tallet på nemndbehandlede aborter høyere.
Årsaken til at en andel av nemndabortene ikke er oppgitt som innvilget eller avslått, skyldes at det er en viss andel kvinner som begjærer abort, men som ombestemmer seg i løpet av prosessen. Det er også mulig at kvinnene har tatt abort i utlandet.
Norske kvinner reiser ut av landet
Løkeland-Stai forteller at hun har hørt fra kollegaer i Sverige og Storbritannia at norske kvinner har reist for å ta abort i disse landene.
–Vi vet jo ikke, men det kan være for å unngå nemndbehandling i Norge eller fordi man har fått avslag i nemnd i Norge, sier Løkeland-Stai.
I Sverige er grensen for selvbestemt abort 18 uker. I Storbritannia er grensen for selvbestemt abort er 24 uker.
Alle de skandinaviske landene har imidlertid 22 uker som en absolutt grense for abort. WHO sier at all lovgiving som begrenser muligheten til abort fører til at kvinner enten reiser eller tyr til illegal abort.
For norske kvinner som er ressurssterke nok er det en mulighet å reise ut av landet, faktisk til USA, for å få en senabort.
– Ifølge norsk lov vil du ikke kunne få abort i Norge, uavhengig av alder og årsak, hvis du ikke skjønner at du er gravid innen 22 uker. Selv om du er 10 år og gravid etter en voldtekt må du da etter norsk lov fullføre svangerskapet, sier Løkeland-Stai.
Nesten alle aborter tas før uke 12
Løkeland-Stai i Abortregisteret ser at ikke bare i Norge, men i alle land som fører statistikk over aborter, tas abortene tidlig.
- 95 prosent av alle aborter tas før uke 12.
- Andelen som tar abort etter uke 18 ligger på mellom 1 og 3 prosent.
Det gjelder uavhengig av hva slags lovgiving landene har.
– Det er ikke loven som regulerer abortene, og det er nok derfor WHO sier det de sier. De fleste kvinner tar de abortene de trenger, når de trenger å ta dem, sier Løkeland-Stai.
Det kan også innebære å reise til et land med en annen lovgivning.
– Blir sikkert rabalder
Da regjeringen Solberg fikk igjennom innstramninger i abortlovens paragraf 2C, medførte det en voldsom debatt.
Baghestan kan imidlertid ikke ta hensyn til hva slags debatt som kan følge av et forslag om ny abortlov fra utvalget.
– Når jeg sitter i Abortutvalget tenker jeg lite på hvordan folk vil reagere på det vi lager. Jeg tenker at vi må lage et forslag basert på det vi mener er faglig riktig, og så må politikerne ta reaksjonene. Det vil helt sikkert bli rabalder, men det vil det også bli hvis vi presenterer noe som vil begrense kvinnens rettigheter. Jeg tenker at vi skal gjøre det best mulig for alle kvinner i en slik sårbar situasjon, og ivareta kvinners rettigheter. Jeg er ikke politiker, så jeg kan legge det til side.