Vi har et regelverk som daglig gjør norske leger til lovbrytere

I mange år som arbeidsmedisiner har jeg vært oppgitt over at vi har et regelverk i Norge som daglig gjør norske leger til lovbrytere. I tillegg er det risiko for at lovverket gir myndighetene et feil utfordringsbilde av norsk arbeidsliv. Dette kan fører til feilslåtte forebyggingsstrategier og mulig feil fokus på arbeidsmiljøfeltet. Det er på tide å gjøre noe med dette og denne artikkelen foreslår en løsning på en meldeplikt som egentlig bare er til besvær.

Arbeidsmiljølovens § 5-3 Legers meldeplikt pålegger alle leger å melde sykdom eller helseplager som de antar skyldes arbeidet, til Arbeidstilsynet (skjema 154/155). Bakgrunnen for meldeplikten er å gi Arbeidstilsynet og andre myndigheter informasjon for å kunne målrette det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Det kan igjen føre til tiltak mot farlige produkter, kampanjer og i enkelte tilfeller også tilsyn, både i enkeltsaker og mot bransjer. I tillegg kan ovennevnte skjema sendes til Nav slik at Nav kan informere og sette i gang en prosess i forhold til vurdering av yrkessykdom. Ut fra formålet er det svært viktig at disse meldingene gir et riktig bilde av de faktiske utfordringene i arbeidslivet. Dessverre er dette langt fra slik det fungerer i dag.

Store kontraster

For å belyse denne problemstillingen, må vi begynne med hva vi har av kunnskap om arbeidsrelatert sykdom og helseplager fra andre kilder. Ulike undersøkelser viser ulike tall når det gjelder hvor mye av sykdom som skyldes arbeidet til pasienten. En god artikkel publisert i tidsskrift for norsk legeforening i 2011 diskuterer mye omkring dette på en god måte. 

Ved Statens arbeidsmiljøinstitutt drives en overvåkingstjeneste som ser på arbeidsmiljøet i Norge. Her rapporteres det ved hjelp av levekårsundersøkelser at 1 av 3 personer med sykefravær over 14 dager oppgir at plagene er arbeidsrelaterte. Dette vil tilsvare 140 000 personer. Dette er altså i rike og trygge Norge, med et velutviklet arbeidsmiljø, tekniske og økonomiske muligheter til å håndtere svært mye risikofylt i arbeidslivet, og det er tall som gjelder på tvers av mange ulike bransjer der det innad vil være store variasjoner.

Hvis vi undersøker videre hva sysselsatte i Norge oppgir som arbeidsrelaterte helseplager finner vi et interessant bilde, som også er gjenkjennbart fra Navs  sykemeldingsoversikter. Tabellen nedenfor har hentet tall fra «Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021.

Hvis vi derimot ser på den informasjonen Arbeidstilsynet og myndighetene får fra leger som melder arbeidsrelatert sykdom, blir bildet ganske annerledes.

Som figuren over viser, er det et helt annet bilde som gis gjennom melding om arbeidsrelatert sykdom enn hva sykefraværsoversikter viser. Ut fra meldingene er hovedutfordringen i norsk arbeidsliv øresus, hørselstap i over 50 prosent av tilfellene og deretter luftveisplager og hudplager før de resterende plagene. Dette i sterk kontrast til det som rapporteres av arbeidstakere som arbeidsrelaterte helseplager, der disse plagene er de minst rapporterte.

Begrepsforskjeller

Rapporteringsfrekvensen er en annen stor utfordring med meldeplikten. I 2022 rapporterte norske leger 1817 meldinger om arbeidsrelatert sykdom. Jamfør tidligere informasjon i denne artikkelen er det en rapportering på 1817/140 000 arbeidsrelaterte helseplager lik 1,3 prosent.

Det synes altså at vi har et meldesystem som både melder feil type sykdommer og også har så lav meldefrekvens at det i seg selv er urovekkende. Det er uklart hva dette skyldes, men en mulig årsak er at leger melder yrkessykdommer og ikke arbeidsrelatert sykdom. De få arbeidsrelaterte sykdommene som meldes er sannsynligvis tilfeller der det er ønskelig med oppfølging fra Arbeidstilsynet eller arbeidsgiver.

Nettopp denne forskjellen på arbeidsrelatert sykdom og yrkessykdom er viktig å presisere. Følgende figur er informativ i så måte.

Arbeidsrelatert sykdom er enhver sykdom som man antar skyldes personens arbeidssituasjon. En yrkessykdom derimot er visse politisk vedtatte sykdommer som i forskrift er likestilt med yrkesskade. I et forebyggingsperspektiv er det de arbeidsrelaterte sykdommene som er viktige å fange opp (dette inkluderer yrkessykdommene), mens hvis vi kun fanger opp yrkessykdommene er det langt mindre hensiktsmessig med tanke på god forebygging.

De meldingene som gis av leger på arbeidsrelaterte sykdommer er i hovedsak relevante og gode meldinger som kan føre til aktive tiltak i den enkelte sak, men de bør ikke benyttes som grunnlag for forebyggende strategier i arbeidsmiljøfeltet. Meldingen er tidkrevende å skrive og det er ikke gjennomførbart, eller ønskelig, at alle leger i Norge melder alle arbeidsrelaterte sykdommer med den meldingsmåten vi har i dag. Hvis vi ønsker et meldesystem som kan gi myndighetene et bedre forebyggende grunnlag, kan vi oppnå dette på en relativt enkel måte.

Løsningen

Sykemeldingsblanketten

Som vist over gir ikke dagens system arbeidsplasser mulighet til å ha god oversikt over sykdom som skyldes forhold på arbeidsplassen. På sykemeldingsblanketten er det et avkrysningsfelt for om sykdommen/skaden kan dreie seg om en mulig yrkessykdom/yrkesskade, men som vist over er dette noe helt annet enn arbeidsrelatert sykdom.

Dette punktet kan med enkle justeringer endres til å være et avkrysningsfelt for om sykdommen/skaden kan dreie seg om en sykdom/skade som antas å ha sin grunn i pasientens arbeid eller forhold på arbeidsplassen. Dette vil gi en langt bedre innsikt for myndighetene i årsaker til arbeidsrelatert sykefravær. Vurderingen vil da gjøres av behandlere med sykemeldingsrettighet og ikke kun selvrapportert av ulike personer slik vi har i dag i både NOA og NAVs egne fraværsundersøkelser. I tillegg kan man gjennom samarbeid med NAV kunne benytte dette til bedre bransjeoversikter og annet på lik linje med dagens utilstrekkelige meldingssystem.

Et viktig tilleggsmoment er at arbeidsgivere og arbeidsmiljøfeltet vil få innsikt i om sykemeldingen har sitt utspring i arbeidsrelaterte helseplager og dette kan bli et viktig oppfølgingspunkt for bedriftshelsetjenestene som kan benytte dette i sitt forebyggende arbeid for å bedre arbeidsmiljøet, nettopp i tråd med § 5-1. Man vil ikke ha innsikt i diagnosen på sykemeldingen, men det vil gi en fantastisk mulighet til å følge opp de arbeidsrelaterte sykemeldingene også ved bruk av bedriftshelsetjeneste for å ivareta den ansatte og utvikle et bedre arbeidsmiljø.

Forskriftsendring

Arbeidsmiljølovens § 5-3 bør få en ny ordlyd som i større grad kan benyttes i forebyggende hensikt, dagens forskrift lyder:

1. Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om at arbeidstaker lider av en yrkessykdom som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdlovens § 13-4, eller annen sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet.
2. Dersom arbeidstaker gir sitt samtykke, skal arbeidsgiver underrettes om sykdommen.
3. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om omfanget og gjennomføringen av meldeplikten, herunder at den skal omfatte nærmere angitte sykdommer som kan antas å skyldes arbeidets art eller forhold på arbeidsplassen.

Denne forskriftsteksten er nesten motstridende mot § 5-1 i samme lovverk som sier:

1. Arbeidsgiver skal sørge for registrering av alle personskader som oppstår under arbeid. Det samme gjelder sykdommer som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen.
2. Registeret må ikke inneholde medisinske opplysninger av personlig karakter med mindre den opplysningene gjelder har gitt sitt samtykke. Arbeidsgiver har taushetsplikt om opplysninger om personlige forhold i registeret.
3. Registeret skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljøutvalg.
4. Arbeidsgiver skal føre statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom etter nærmere retningslinjer fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. Folketrygdloven § 25-2 første ledd.

Med dagens meldesystem har ikke arbeidsgivere mulighet til å oppfylle § 5-1. Dette kan kun skje i dag hvis arbeidstaker gjennom medvirkningsplikten sin opplyser om slike forhold. Det skjer unntaksvis, men gir ikke et riktig bilde av situasjonen.

Det er altså på høy tid å endre, og samordne lovverket og de verktøy vi har for å bedre rapporteringen og oppfylle den forebyggende intensjonen i lovverket.

§ 5-3 (1) bør endre ordlyd som bedre samsvarer med § 5-1 på følgende måte:

1. Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om at arbeidstaker lider av en sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen, skal gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet.

En slik endring tydeliggjør forskriften og samsvarer bedre med § 5-1 og den forebyggende intensjon. Det er heller ikke, jamfør figuren over noen grunn til å eksplesitt si yrkessykdom, alle yrkessykdommer er inkludert i sykdommer som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forhold på arbeidsplassen. Ordlyden slik den er i dag gjør at det er hovedsakelig de juridiske yrkessykdommene som meldes, noe som ikke er hensiktsmessig med tanke på forebygging.

Vårt håp er at regelverksfora i Arbeidstilsynet vurderer disse løsningene og at dagene er talte for en meldeplikt til besvær. Det vil føre til at vi i fremtiden kan få gode, mer treffsikre oversikter på arbeidsrelaterte helseplager i norsk arbeidsliv.

Ingen oppgitte interessekonflikter