Myndighetenes koronahåndtering skal behandles i kontrollkomiteen
Regjeringen innrømmer at barn og unge ble for hardt rammet av koronatiltakene. Nå skal kontrollkomiteen gå gjennom myndighetenes håndtering av pandemien.
Innrømmelsen kom i forbindelse med at regjeringen la fram sin redegjørelse for håndteringen av koronapandemien i Stortinget torsdag.
– Vi må erkjenne at vi ikke klarte å beskytte sårbare grupper tilstrekkelig, og da særlig barn, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) fra Stortingets talerstol.
Redegjørelsen blir trolig noe av det siste Kjerkol gjør som helseminister. Med seg hadde hun beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Kjerkol viser spesifikt til hvordan inngripende tiltak bidro negativt til barns helse og sikkerhet. Hun mener dette er noe vi i dag ser ettervirkningene av.
– Vi ser dessverre en utvikling der barn og unge, og unge voksne, rapporterer om en økning i psykiske plager. Vi må anta at dette kan kobles til pandemien, sa Kjerkol.
Blir sak i kontrollkomiteen
Like etter redegjørelsen, sendte Stortingets presidentskap saken over til kontroll- og konstitusjonskomiteen.
– Nå blir det en kontrollsak, og kontrollkomiteen skal vurdere i bredt håndteringen av koronapandemien, sier Venstres medlem i kontrollkomiteen, Grunde Almeland, til Altinget.
Almeland og Venstre er kritiske til at mange av avgjørelsene som ble tatt under pandemien, ikke ble forelagt Stortinget. Det mener han de burde blitt.
– Vi ser også at veldig mange av sakene fikk et preg av hastebehandling, og at det ikke ble tilstrekkelig god forankring av den grunn. Det mener jeg vi bør se grundigere på og få gode vurderinger av, slik at vi er bedre stilt i en ny situasjon, sier han.
Vil se på hvordan barn ble rammet
SVs Audun Lysbakken, som sitter i kontrollkomiteen med Almeland, vil spesielt undersøke koronatiltakenes effekt på barn og unge.
– Det er viktig å gjennomgå hvordan nedstenginger rammet barn og unge, og diskutere hvordan noe slikt kan unngås hvis en ny pandemi skulle ramme oss.
I likhet med Almeland, mener Lysbakken at det er viktig å sørge for at Stortinget blir mer involvert i fremtidige helsekriser.
– Demokratisk behandling i nasjonalforsamlingen vil bidra til åpenhet, tillit og gi bedre mulighet til å korrigere feil.
Saksbehandlingen kan i teorien starte med en gang, ettersom presidentskapet sendte over saken umiddelbart. Almeland tror imidlertid ikke de er i gang før sommerferien.
