Kjersti Toppes blogg

Stortinget må avgjøre sykehuspolitikken!

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kjersti Toppe

Kjersti Toppe er stortingspolitiker for Senterpartiet fra Hordaland og er nestleiar i Helse- og omsorgskomiteen. Ho har tidlegare vore medlem av Bergen bystyre og Hordaland Fylkesting, og er lege av utdanning.

Regjeringen har fremmet en nasjonal helse- og sykehusplan. Den skapte stor debatt i helse-Norge lenge før den den ble fremmet. Statsrådens sykehustale i 2015 tok for seg forslaget om en befolkningsgrense på 60-80 000 for å ha akuttkirurgisk tilbud. Da ville halvparten av sykehusene i Norge mistet akuttkirurgisk beredskap. Verre ble det da statsrådens eget ekspertpanel i fjor vår høynet denne befolkningsgrensen til 80-100 000. Da ville 2 av 3 sykehus i Norge måtte fjerne kirurgene fra vaktrommene. Sykehus-Norge har siden sykehustalen vært i beredskap. For sine pasienter, sine fagmiljø og sin egen eksistens.

Etter at sykehusplanen ble fremmet i november i fjor, har en del igjen slappet av. Unntatt de sykehusene som sto omtalt i helseminister Høie sine «scenario» 1 og 2. Scenario 2 omfattet ti sykehus, men ble raskt forstått som en referanse som var tatt med bare for å gjøre scenario 1 mer spiselig. Scenario 1 besto i å fjerne akuttkirurgi fra 5 sykehus. Det gjaldt Stord, Narvik, Flekkefjord, Gravdal og Volda. Odda, som er det sykehuset som står i størst fare for å bli lagt ned, sto ikke på denne «listen», og har ikke fått samme nasjonale oppmerksomhet. Flere sykehus er heller ikke omtalt direkte, for eksempel gjelder dette sykehus i Sykehuset Innlandet HF og St.Olavs HF( Orkdal).

For Senterpartiet er saken klar. Og den er faglig. Vi mener som Legeforeningen at basiskompetansen ved sykehus må bestå av indremedisin, kirurgi, anestesi, røntgen- og laboratorietjenester. For lokalsykehus og eldre pasienter, er det særlig viktig med denne breddekompetansen. Sentralisering av akuttkirurgi vil ikke bare sentralisere kirurgien, men også indremedisinen. Såkalte «indremedisinske» sykehus, som helse- og omsorgsminister vil ha flere av, vil ikke rekruttere godt. Det har vi erfaringer for. Slike sykehus utvikler seg raskt til distriktsmedisinske sentre.Om små lokalsykehus har problemer med rekruttering i dag, blir det ikke bedre av å svekke fagmiljøet og oppgavene. Vi har i vårt alternativ til Høies sykehusplan, foreslått en nettverksmodell for utvikling av kvalitet i sykehus, der sykehus samarbeider om pasienttilbudet i sitt område.

Nå har Arbeiderpartiet kommet med et utspill. De vil ikke støtte helseminister Høie sin plan, slik den ligger. Det hadde vært bra, om det var saken. Men leser vi hva Arbeiderpartiet faktisk sier, så er det ikke store forskjellen på hva Høie og Høyre fremmer i sykehusplanen, og det Arbeiderpartiet krever. Saksordfører Kristin Ø.Johnsen uttaler det samme i Dagens medisin 12.2.16: «Ap står ikke langt fra Høyre i denne saken». For å sammenligne noen punkter:

  • Arbeiderpartiet avviser at befolkningsgrunnlag på 60 000 alene skal være en relevant variabel for å tilpasse akuttberedskapen i Norge. Arbeiderpartiet mener at andre forhold som reiseavstand, topografi, spredt bosetting og værforhold må telle. Regjeringen skriver i sykehusplanen at befolkningsgrensen på 60 000 kun er veiledende, og at faktorer som geografi og bosettingsmønster, tilgjengelighet til ambulansetjenester og værforhold må tillegges stor vekt.
     
  • Arbeiderpartiet mener at akuttkirurgi ikke skal være en del av basiskompetansen ved sykehus. De mener sykehus må ha utstrakt planlagt kirurgisk aktivitet på dagtid. Det samme skriver regjeringen i sykehusplanen.
  • Arbeiderpartiet avviser Høies to scenarier i planen. Saksordfører Kristin Ø.Johnsen (H) understreker at disse kun er en beskrivelse av en mulig utvikling, dersom planen blir vedtatt, og at det de lokale prosessene som vil avgjøre.
  • Arbeiderpartiet mener det er helseforetakene som må ta beslutningene om akuttkirurgi, etter lokale prosesser. Akkurat det samme skriver regjeringen i sykehusplanen. 

Den nasjonale helse- og sykehusplanen ser ut til å følge gamle spor der det er statsråden som skal ha makta. Det er det siste sykehus-Norge trenger. Det var en god grunn for at regjeringen og helse- og omsorgsminister Høie ville fremme en nasjonal sykehusplan. Foretaksmodellen har ført til et demokratisk vakuum, der sentralisering av oppgaver gjøres uten at Stortinget tar ansvar. Som Erna Solberg sa det i BT 2/9-13: «Slik vi har en Nasjonal Transportsplan(NTP) for samferdsel bør vi få en nasjonal helseplan for sykehusene. Da vil vi lytte til lokale innspill, faglige råd og la Stortinget ta avgjørelsene. Den helseplanen vi skal lage, vil definere oppgavene til hvert enkelt sykehus, ut fa et nasjonalt hensyn».

Den gang stortingsrepresentant Bent Høie sa det i slik, i samme avis: «Det vil alltid gå et fakkeltog, men nå vil fakkeltogene vite hvor de skal gå. De kan henvende seg til sine egne politikere på Stortinget, som med vår modell vil ha ansvar for beslutningene. Det har de ikke i dag, den makten ligger til de regionale helseforetakene

Men nå er Høyre enig med Ap om at Stortinget ikke skal ha ansvar for viktige beslutninger om sykehustilbudet, og gi makten til de regionale helseforetakene. De burde minnes om helseforetaksloven § 30, om saker der regionalt helseforetak ikke har vedtakskompetanse. Det gjelder vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet, og saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. Er det noe som siste års og siste måneders debatt har vist oss, er det at å legge ned akuttkirurgi er en vesentlig endring av sykehus som selvsagt vil føre til vesentlige samfunnsmessige virkninger. En rekke byer rundt om i landet merker nå sentraliseringskreftenes negative klo.

Derfor må Stortinget sette klare krav til helseforetakene. Akutt kirurgi må være en del av basiskompetansen ved norske sykehus, sammen med indremedisin, anestesi, røntgen og laboratorietjenester. Å kreve kirurgisk beredskap og vurderingskompetanse uten å kreve kirurger i vakt, som Ap gjør, er et villedende og utydelig krav. Skal kirurgene bare ha beredskap, men nektes å jobbe? Dersom Aps og Høyres enighet varer, og Stortinget ikke setter krav til akuttkirurgisk beredskap som en del av basiskompetansen på sykehus, går de regionale foretaksstyrene en lystig tid i møte. De skal avgjøre landets sykehuspolitikk, fordi Stortinget sa fra seg ansvaret.

Jeg vil være tydelig på en ting. Senterpartiet skal fortsatt stå opp for våre livsviktige lokalsykehus, slik det er beskrevet i vår utredning og alternative sykehusplan; Folkets helsetjeneste. Vi håper på støtte og vil fremme nødvendige forslag slik at folk kan se hva partiene på Stortinget står for når det gjelder sykehusenes framtid i sine lokalsamfunn.

Powered by Labrador CMS