Hvem må ut?

Kommunen du bor i skal gi et godt tilbud til den eldre hjemmeboende, til kreftpasienten og den unge funksjonshemmede. Blir én av dem nedprioritert når kommunene får stadig flere oppgaver?

De tre gruppene over er tilfeldig nevnt. Jeg kunne like gjerne ha trukket fram rusavhengige, personer med fysiske eller psykiske funksjonshemninger og eldre med demenssykdom på sykehjem. Eller personer som har nyresvikt og som får dialyse hjemme i egen bolig tre ganger i uken. For å nevne noen.

Kommunene er ikke forberedt

Alle har til felles at kommunen skal gi dem et godt og forsvarlig tilbud, uavhengig av bosted og kommunens ressurser og størrelse.

Men skjer det i praksis? Er kommunene rustet for nye og krevende prioriteringer? At de må regne med å måtte ta et økende ansvar for stadig flere pasientgrupper som spesialiserte institusjoner og sykehus tidligere tok hånd om? Og hvordan skal kommunene sikre seg kompetanse og nok ansatte til disse brukerne?

Jeg mener at kommunene i dag ikke er rustet for disse utfordringene, selv om det er en grunnleggende verdi i Norge er at vi mener at befolkningen skal ha tilgang til likeverdige og gode tjenester innen pleie og omsorg i kommunene. På den annen side vet vi for lite konkret om prioriteringene som skjer i kommunene, og som berører pasienter daglig.

Alle kommunene skal spørres

Derfor ser jeg fram til PriCare. Dette er et fireårig forskningsprosjekt prosjekt som starter ved Senter for omsorgsforskning i år. Det handler om prioritering i helse- og omsorgssektoren. Her skal vi forske på dilemmaer og prioriteringsutfordringer sett fra ledelsens, de ansatte og brukere av helse- og omsorgstjenesters perspektiv.

Vi skal spørre alle landets kommuner om:

• hvilke helse- og omsorgstjenester kommunene leverer
• hvordan tjenestene leveres og hvordan brukerne får tilgang til tjenestene
• hvordan tjenestene distribueres og fordeles og hva påvirker relasjon mellom mottakere og tilbydere av tjenester, altså kommunen og dens ansatte?
• hvordan tjenestene styres og evalueres

Professor Ragnhild Hellesø ved Senter for omsorgsforskning, øst ved NTNU i Gjøvik skal lede prosjektet. Hun og forskerkollegaene skal også besøke kommuner for å intervjue politikere, ledere, ansatte og brukere. Dette vil gi dypere kunnskap om den praktiske forståelsen og dilemmaene kommunene står i hver dag. De skal også sammenligne utviklingen i Norge med hva som skjer i europeiske land.

Skal gi innspill til Blankenholmutvalget

Regjeringen opprettet våren 2017 Blankenholmutvalget. Det skal utrede prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten. Tidligere har slike utvalg bare sett på prioriteringer i sykehussektoren. PriCare vil spille inn resultater til Blankenholmutvalget og andre relevante fora etter hvert som vi analyserer våre data, selv om hovedkonklusjonene først trekkes på slutten av prosjektet. Men jeg er glad for at prioriteringer innen kommunenes helse- og omsorgstjenester tas på alvor. Det er gjennom kunnskap vi kan ta åpne, gode diskusjoner.

Gode samarbeidspartnere er Senter for omsorgsforskning, vest ved Høgskolen i Vestlandet, Rokkansenteret, Nova og Det nationale forskningscenter for velferd i Danmark. Vi har også andre internasjonale samarbeidsparter.

Viktig for alle innbyggere

Vi bor alle i en kommune – og alle har vi forventinger til hva kommunen skal bidra med av helse- og omsorgstjenester. Jeg ser fram til kunnskapen Hellesøs og hennes medarbeidere  skal lete fram de fire neste årene. Dette er kunnskap som har betydning for beslutningstakere og innbyggere i kommunen.