Den største trusselen mot kreftbehandling

Før døde nesten alle av kreft. Nå overlever to av tre. Uten virksom antibiotika kan fremtidens kreftbehandling rykke tilbake til start. Dobbelt så mange kan dø av kreft. Kampen mot de resistente bakterier må begynne nå.

Bakterier. Trolig den aller første livsformen på jorda, og fremdeles en livsviktig del av alle slags miljøer i naturen. De holder oss friske, men de kan også gjøre oss syke. Noen er ekstremt motstandsdyktige. De er farlige for oss alle, men særlig for kreftpasienter.

Tidlig på 1900-tallet døde omtrent alle kreftpasienter. På grunn av utvikling av operasjonsmetoder, stråling og etter hvert cellegift, overlevde på 1970-tallet mer enn én av tre pasienter. Etter hvert fikk vi enda bedre metoder for å stille diagnose, og bedre operasjonsteknikker og behandling – til og med medisin basert på pasientens gener. I dag overlever derfor to av tre pasienter med kreft. Men behandling kommer sjelden uten bivirkninger. Risikoen for å få en alvorlig infeksjon er overhengende. Ved kirurgi kan det oppstå infeksjoner i operasjonssåret. Strålebehandling dreper kreftceller, men det dreper også nærliggende friske celler som var en beskyttende barriere mot infeksjoner.  Og cellegift, som brukes til å stoppe veksten av kreftceller, svekker immunforsvaret kraftig. Med andre ord infeksjoner tar liv.

Men takk og lov – I bakhånd har kreftlegene heldigvis et effektivt botemiddel mot infeksjonen – antibiotika. Vel, NÅ har vi det, men dessverre går vi en fremtid i møte hvor denne effekten kan bli kraftig vannet ut, og i verste fall helt nøytralisert. Feil bruk og overforbruk av antibiotika fører nemlig til utvikling av resistente, altså helt motstandsdyktige bakterier. Vårt mest kjente antibiotika, Penicilinen, ble oppdaget av Alexander Flemming som advarte mot dette allerede i sitt Nobelforedrag i 1945. Resultatet blir at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene, og kreftbehandlingen mister et av sine viktigste verktøy. I 2050 kan tallet på dødsfall relatert til antibiotikaresistens stige til 10 millioner. Én person vil dø av resistente bakterier hvert tredje sekund, mange av disse har en kreftdiagnose.  Eksperter i Norge anslår at dobbelt så mange som i dag, kan dø av kreft.

Dermed settes kreftbehandlingen flere tiår tilbake i tid. For den enkelte pasient vil dette bety høyere dødelighet, vanskeligere og dyrere behandling og flere bivirkninger og senskader. Flere diagnose- og behandlingsmuligheter vil rett og slett forsvinne. Livskvaliteten i sykdomsperioder vil bli enda lavere, når samværet med pårørende i stor grad vil bli preget av «gule frakker», enerom og isolat. Antibiotikaresistens vil slå beina under alle de fremskrittene vi har gjort innenfor kreftbehandling. Verdens Helseorganisasjon kaller dette "et problem så alvorlig at det truer moderne medisin". Dette er vår tids største trussel mot kreftbehandling. For hva hjelper det med revolusjonerende livsforlengende immunterapipreparater, hvis pasientene dør av en «simpel bakteriell infeksjon» tidlig i behandlingsløpet?  Til sammenligning: Det hjelper lite å utvikle elbiler med stadig bedre batterikapasitet og rekkevidde, hvis strømmen går. 

Dersom vi skal klare å forhindre en slik utvikling, må vi handle i dag. Erkjennelsen av hva dette vil ha å si for kreftpasienter er et viktig utgangspunkt for oss i Kreftforeningen, og derfor lanserer vi i dag en internasjonal kampanje rettet mot alle organisasjoner som er opptatt av kreftsaken; Vi må reversere denne dramatiske utfordringen, for dette vil berøre oss alle. Vi må også forske mer på nye antibiotika. Men det tar lang tid å finne frem til nye legemidler. Derfor må vi bruke de vi har på en bedre måte. Vi må behandle antibiotika som en verdifull ressurs, og begrense bruken slik at vi også i fremtiden kan behandle alvorlig syke pasienter. Bare da vil vi redde fremtidens kreftpasienter.