Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Skjerming – til rett tid og rett sted

Som pasient er man på sitt mest sårbare når bruk av skjerming vurderes, besluttes og gjennomføres. Derfor er det tvingende nødvendig at prosessen er riktig og god.

Annons:

Kronikk: Espen Gade Rolland, Nestleder i Norsk sykepleierforbunds faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus

NÅR ER DET RIKTIG å bruke skjerming i psykisk helsevern? Svaret er: Når det er behov for det, til rett tid og på rett sted. Skjermingen skal være god, faglig forsvarlig og omsorgsfull. Skal vi skjerme, må den være til hjelp for de som trenger den.

Det har den siste tiden vært fokus på skjerming i psykisk helsevern i media, skjerming sammenlignes med isolasjon. Skjerming skal ikke være isolasjon, men et tiltak som benyttes i psykiatriske døgnposter med en beskyttende og behandlende intensjon.Hensikten er blant annet å beskytte når mennesket er på sitt mest sårbare og i behov av tilbaketrekking fra omgivelsene, og hjelp til å regulere følelser og inntrykk.

Skjerming innebærer at en pasient holdes helt eller delvis atskilt fra medpasienter og fra personell som ikke deltar i behandling av og omsorg for pasienten. Helsepersonell skal være tilstede i den utstrekning det er nødvendig. Dersom pasienten gir uttrykk for å ville være alene, skal helsepersonellet forlate rommet dersom tilstedeværelse ikke vurderes som nødvendig.

USIKKERT KUNNSKAPSGRUNNLAG. Skjerming er omdiskutert både klinisk og ikke minst helsepolitisk. Det kunnskapsmessige grunnlaget er svakt, og den faglige forståelse av skjerming er ulik.

Studier viser at pasienter har ulike erfaringer med skjerming. Trygghet, nærvær, fast personal, ro og god hjelp til å få dekket sine behov er det som trekkes frem som positive elementer.

Noen opplever skjermingen som hjelp ved psykose, andre forteller at skjerming har gitt økt angst, tankekaos, klaustrofobi og selvmordstanker. Opplevelsen av tvang ved skjerming er generelt sterkere enn behandlingstenkningen tilsier, dette må vi ta på alvor.

ULIK PRAKSIS. Som pasient er man på sitt mest sårbare når bruk av skjerming vurderes, besluttes og gjennomføres. Derfor er det tvingende nødvendig at prosessen er riktig og god.

Ved intensiv behandling som skjerming er, må det alltid være det mest kompetente personellet som ivaretar og er sammen med pasienten. Vi vet at det i dag i stor grad er tilfeldig hvilken kompetanse helsepersonellet som tar vare på pasienten i denne sårbare fasen, har.

Som sykepleier har jeg vært på mye skjerming. Noen ganger har pasienten fått god hjelp og blitt bedre. Pasienten har fått kontakt med seg selv og egne opplevelser av det å være syk. Om man er plaget av sterke hallusinasjoner, manier, eller andre følelser det er vanskelig å regulere, kan skjerming være et hjelpende tiltak.

Noen ganger har pasienten ikke blitt bedre. Personen har opplevd å være isolert, alene og umyndiggjort. Med rette.

TRENGER OFFENTLIG DEBATT. Som helsepersonell har vi stor makt. Alt for ofte handler vi isolert og innenfor rammen av egen kultur og praksis. Vi venner oss til skjermingsenheter som ikke er fysisk utformet, til tidsbruk og vurderings- og beslutningsprosesser.

Derfor er det svært viktig at skjerming blir diskutert i det offentlig rom. Det bra at helseministeren og andre politikere, tilsynsmyndigheter, og viktigst av alt, brukere og pårørende bryter inn.

Fagfolk som meg selv, og ikke minst systemene, trenger å bli rørt rundt i. Det viser ikke minst VGs avsløring om bruk av tvang, som «alle», inkludert helseforetak, ledere, forskere, helsedirektorat og departement, har hatt kjennskap til i mange år. Uten å gripe inn.

Til syvende og sist handler det om å redde liv, bidra til bedre helse og mestring av dagen, både innenfor og utenfor institusjon. For den som er syk, og for deres pårørende. Skjerming og ly kan være riktig når livet er truet, psykosene herjer og kaoset rår. Når eksistensen er truet. Det vet alle som har søkt ly når stormen har tatt overhånd, til havs, til fjells eller i eget liv.


Ingen oppgitte interessekonflikter.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Vidar Rødsjø 09.07.2017 17.07.36

    Så er det like viktig med leger som forstår! Dessverre så jobber det leger innenfor dette området som aldri skulle ha jobbet der.

  • Inger-Mari Eidsvik 07.07.2017 18.52.12

    Takk for eit flott innlegg om eit vanskelig tema. Skjerming slik du omtaler kan vere god og rett behandling og omsorg -for pasienter i akuttpsykiatrien som er i krise. Det som er krenkande og traumatiserende er om ein i ein slik situasjon opplever å bli innesperra/isolat der pleier sit på utsida av døra og stenger denne. Dette er skadelig "behandling" og kan føre til at behandlingsregimet eskalerer til tvangsmedisinering og beltelegging fordi pasienten blir frustrert og aggresiv. Dei fleste pasienter er ikkje voldelige dersom dei blir møtt med trygge relasjoner og respekt for eigen autonomi. Pasientane venter no på at medlemmane av NSF skal bli trøtte av det behandlingsregimet som rår i dei lukka postane, De er med på å legitimere den umenneskelige behandlinga mange pasienter får. Og mi tru er at det må vere traumatiserende å stå over tid i ein slik jobb? Takk for viktig innspel til ein svært viktig debatt!

  • Lege 07.07.2017 12.17.28

    Saksopplysning; Skjerming er av og til nødvendig også for å beskytte medpasienter og personalet mot skader/vold.

Nyheter fra startsiden

Sykehuskonflikten i arbeidsretten

Vraket som meddommer etter Facebook-kommentar6

MANGE FORTSETTER Å RØYKE ETTER ET HJERTEINFARKT

– Selv om det har virket håpløst, må vi gjøre et nytt forsøk

Den europeiske diabeteskongressen (EASD)

Anslår fem tapte leveår hos 40-åringer med diabetes1

Stamcelletransplantasjon for MS

Får ikke svar på studien før i 20224

Politikk og økonomi

Går av som statssekretær2

ØKNING AV ELDRE PÅ SYKEHUS STØRRE ENN BEFOLKNINGSVEKSTEN

– Vi må satse på forebygging og tidlige tiltak for de «yngre eldre»

DEN EUROPEISKE LUNGEKONGRESSEN (ERS)

Hormontilskudd reduserte fall i lungevolum

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!