Oppfordrer St. Olavs til å gjeninnføre vaktfritak for gravide

– De argumentene man er blitt møtt med sentralt holder ikke vann hvis man ser på statistikken, sier Christer Mjåset, leder av Yngre legers forening.

I et blogginnlegg hos Dagens Medisin, utfordrer han administrerende direktør ved St. Olavs Hospital, Nils Kvernmo, til å gjeninnføre automatisk vaktfritak for gravide leger. Det kommer etter at Diakonhjemmet sykehus og Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen nå har innført vaktfritak for gravide.

– Brøt mangeårig praksis
I blogginnlegget påpeker Mjåset at det var på St. Olavs det hele startet.

«Etter flere tiår med tariffavtalt praksis om at gravide leger i siste trimester skulle få automatisk vaktfritak, mente en avdelingsleder at slik tilrettelegging ikke lenger var nødvendig,» skriver han.

– St. Olavs liker å fremstille seg selv som et arbeidstakervennlig sykehus, men ved at de ikke ville tilrettelegge for gravide brøt de en mangeårig praksis som førte til at legene mistet en kollektiv rett. Det er vel neppe andre enn Spekter og enkelte sykehusledere som fortsatt syns dette er en god idé, sier Mjåset og fortsetter:

– Det er ikke overraskende at vaktfritak blir innført i de lokale Virke-sykehusene, som ikke har hatt den samme føringen fra Anne-Kari Bratten som Spekter-sykehusene har hatt.

– Sykehusene vil tjene på det
Dette påpeker han også i blogginnlegget.

«Bratten kjenner til statistikken fra Legeforeningen. Likevel fastholder hun at individuelle vurderinger er veien å gå. Det er med andre ord lite å hente i det sentrale partssamarbeidet, men desto mer positivt er det at man har begynt å etablere god dialog lokalt på de ulike sykehusene,» skriver Mjåset.

Han viser til Legeforeningens statistikk innhentet under streiken i fjor høst, der det kommer frem at 31,8 prosent av medlemmene hadde opplevd mangelfull tilrettelegging i arbeidsforholdet sitt, i forbindelse med graviditet. 56,1 prosent av disse oppga at de ble sykemeldte på grunn av den manglende tilretteleggingen. 

– Sykehusdirektøren ved Diakonhjemmet beskriver avtalen som en vinn-vinn-situasjon, med gode relasjoner og gjensidig respekt mellom ledelse og ansatte. Det skal han ha honnør for. Ved å gjeninnføre vaktfritak på St. Olavs hospital, kan man avlutte saken samme sted som den startet. Det vil sykehuset tjene på, sier Mjåset. 

– Ønsker å ta vare på gravide arbeidstakere
Nils Kvernmo sier til Dagens Medisin at han tar problemstillingen på største alvor. 

– Jeg møter av og til påstander om diskriminering av, og manglende tilrettelegging for gravide leger. Det er en problemstilling jeg tar på største alvor, og vi har hatt dette som egen sak i sykehusets hovedledelse. Her har jeg poengtert at St. Olavs hospital ønsker å rekruttere unge kvinner, og det er en selvfølgelig del av vår personalpolitikk å ta vare på gravide arbeidstakere.

Han understreker at det er en selvfølge selvfølge at lov og tariffavtaler skal følges, og at det samme gjelder for fast ansettelse av LIS-leger.

– Jeg har hatt møter med lokale tillitsvalgte for Legeforeningen, og spesielt bedt om å få beskjed om forhold der ledere eventuelt ikke følger våre retningslinjer. Jeg skal i så fall garantere at de blir korrigert, sier han.

– Tilrettelegger gjerne
Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og samfunnspolitikk i Spekter, påpeker at det er Spekters medlemmer, i dette tilfellet Helseforetakene, som vedtar Spekters posisjoner og krav, og at Anne-Kari Bratten og Spekter formidler disse posisjonene i forhandlingene.

– Helseforetakene er opptatt av at det skal være like rettigheter for alle gravide ansatte, og tilrettelegger gjerne arbeidstid fra dag én dersom det er behov for det. Under legestreiken i fjor, sendte Spekter for øvrig et brev til Legeforeningen der vi tilbød å diskutere klargjøring av hvordan gravide leger kan sikres vaktfritak når det er nødvendig, men i stedet valgte Legeforeningen å fortsette streiken, sier han.