Overmodent vaktfritak

Det startet på St. Olavs hospital, og det kan slutte på samme sykehus. Dette er en utfordring til direktør Nils Kvernmo om å gjeninnføre vaktfritak for gravide i siste trimester.

Det var på St. Olavs hospital det hele startet. Etter flere tiår med tariffavtalt praksis om at gravide leger i siste trimester skulle få automatisk vaktfritak, mente en avdelingsleder i 2013 at slik tilrettelegging ikke lenger var nødvendig. En gravid turnuslege i slutten av svangerskapet var satt opp på vakt i påskeferien, og det ble argumentert med at hun ikke hadde behov for fritak selv om hun selv hevdet dette. Det ble mer enn antydet at hun heller bare ønsket seg fri i påsken.

Tillitsvalgte kom ikke til enighet med ledelsen i sykehuset, og saken ble løftet til Legeforeningen og Spekter. Da Spekter fortsatte å støtte argumentasjonen til lokal arbeidsgiver, så Legeforeningen seg tvunget til å ta saken til Arbeidsretten for å forsvare intensjonen i avtalen. Der tapte Legeforeningen høsten 2015 fordi formuleringen i avtalen kunne tolkes på en annen måte enn intensjonen og senere praksis.

Saken illustrer problemene med dagens partssamarbeid. Arbeidsgiversiden problematiserer allerede inngåtte avtaler og går tilbake på det som var intendert. Det gjør at Legeforeningen til stadighet må sette inn ressurser på å drive forsvarskamp i rettsapparatet. Det er lite konstruktivt i lengden.

Men så er det ting likevel begynner å skje i sykehusene. I denne ukens DN (20.6) kunne vi lese at gravide har fått vaktfritak i særavtalen på Virke-sykehusene Diakonhjemmet og Haraldsplass Diakonale sykehus. Sykehusdirektør ved Diakonhjemmet, Anders Mohn Frafjord, beskriver avtalen med ordene ”Vinn-vinn” og fremhever gode relasjoner og gjensidig respekt som viktige, underliggende elementer for avtalen. Hovedtillitsvalgt på Diakonhjemmet, Maria Vistnes, som lenge har jobbet for å få vaktfritaket på plass, sier også at man har ”god kontakt med ledelsen”. En løsning er funnet i fellesskap.

Også i Spekter-sykehuset Helse Møre og Romsdal HF er vaktfritak innbakt i B-delsavtalen. Betingelsene er ikke like gode som i Virke, men våre tillitsvalgte forteller at de blir møtt med forståelse når gravide arbeidstakeres utfordringer tas opp.

De øvrige Spekter-sykehusene henger likevel etter. ”Du har ikke lenger krav på vaktfritak”, sa en avdelingsleder i første samtale med en LIS på Oslo universitetssykehus (OUS) da tilrettelegging i forbindelse med en graviditet skulle planlegges. Den samme LISen endte i sykmelding. Det vet vi skjer med flere. Statistikken taler også for at tilrettelegging i Spekter-sykehusene er for dårlig. 31,8% av våre medlemmer som hadde opplevd graviditet i arbeidsforholdet sitt, rapporterte i fjor høst at tilrettelegging var mangelfull. 56.1% av disse oppga at de ble sykmeldt på grunn av den manglende tilretteleggingen. Legg til at en av ti heller ikke fikk forlenget sin midlertidige arbeidskontrakt i forbindelse med svangerskap/fødsel og at antall behandlede diskrimineringssaker knyttet til graviditet i vår juridiske avdeling øker eksponentielt, så skjønner man at håndtering av gravide i sykehus er et utstrakt problem. Og selv om Likestillingsombudet allerede i 2008 slo fast at sykehusene var ”verstinger” i likestilling, så indikerer tallene at arbeidsgiversiden har tatt liten lærdom av dette. Nettopp derfor er den kollektive beskyttelsen som et vaktfritak gir, så viktig. Arbeidsgiver kan ikke presse frem driftshensiktsmessige løsninger og møte deg som avdelingslederen i OUS - der andelen LIS i midlertidig stilling er 85%.

Hva sier så Spekter-leder Anne-Kari Bratten om vaktfritakene som nå avtales lokalt? Jo, hun poengterer i DN at det er viktig at det gjøres individuelle vurderinger, fordi ingen svangerskap er like, og at noen vil ha behov for tilrettelegging lenge før de siste tre månedene. Bratten kjenner til statistikken fra Legeforeningen. Likevel fastholder hun at individuelle vurderinger er veien å gå. Det er med andre ord lite å hente i det sentrale partssamarbeidet, men desto mer positivt er det at man har begynt å etablere god dialog lokalt på de ulike sykehusene.

På St. Olavs hospital, der det hele startet, er kun 30% av LIS fast ansatt. Også der rapporterer våre medlemmer om tilsvarende manglende tilrettelegging for gravide (28,5%) som på nasjonalt nivå. Over halvparten blir også her sykmeldt på grunn av dette. St OIavs hospital er et universitetssykehus som vil måtte beholde en del midlertidige stillinger i fremtiden på grunn av behovet for gjennomstrømning. All erfaring tilsier at kvinner i slik midlertidighet trenger en kollektiv beskyttelse mot dårlige individuelle vurderinger fra arbeidsgiversiden.

Jeg vil derfor komme med en utfordring til direktør Nils Kvernmo. Gjeninnfør vaktfritak for gravide i siste trimester! Lytt til dine ansatte og til direktøren på Diakonhjemmet. Lytt til alle representantene i European Junior Doctors som er enige om at vaktfritak er veien å gå. Dette er en vinn-vinn-situasjon. Med et kollektivt vaktfritak i siste trimester får du beholde LIS lenger i arbeid, og du får et bedre arbeidsmiljø og mer fornøyde ansatte.

Det startet på St. Olavs hospital, og det kan slutte på samme sykehus