Analytiker ser et taktskifte for helsenæringens vekst i Norge

ARENDALSUKA: – Det er et spennende tidspunkt vi er vitne til nå, sa Erland Skogli, partner i Menon Economics under et foredrag på debattmøtet «Fra stykkevis til helt».

Under møtet viste Skogli til ni prosent vekst i helsenæringen i fjor. En trend som ifølge Menons prognoser, ser ut til å fortsette i år.

Ifølge analysebyråets rapport om norsk helsenæring fra mai i år, har næringen hatt en årlig vekst på om lag fire-fem prosent mellom 2004 og 2014.

De siste to årene har imidlertid veksten tatt seg opp. Prognosen basert på tall fra første kvartal 2016, ligger på ni prosent vekst for 2015-2016, samlet.

(Klikk på bildet for større versjon.)

Mest IKT og medtech
– Det har vært stor nyetablering innen særlig helse-IKT og medtech de senere årene. Dette har nå slått ut i økt omsetning, sier Skogli til Dagens Medisin Pharma.

Ifølge økonomen er det primært eksporten som øker. Han peker på at utviklingen i kronekursen den siste tiden har bidratt til denne veksten, fordi svekkelse av kronen gir eksportindustrien en stor fordel.

– De nye bedriftene som kommer til bordet har fått en fordel ved at kronekursen er på sitt svakeste på 40 år. Men dette er likevel ikke avgjørende for helseindustrien.

Skogli viser også til at Menons analyser indikerer at bedriftene som er tilsluttet næringsklynger har hatt større omsetningsvekst enn de andre.

Europa-kappløp
Under møtet sa Skogli at det nå er et næringspolitisk «kappløp» i Europa, om å være best på helseindustri.

– I Storbritannia har en opprettet en egen ministerpost for life-sciences, for å koordinere politikken mellom departementene og sikre at trykket holdes oppe. I Sverige har regjeringen satt ned en egen samordningskommisjon og i Danmark har regjeringen etablert et vekstteam for life-sciences for å koordinere arbeidet.

– Dette er land som i utgangspunktet er langt foran oss på dette feltet, pekte økonomen på.

Fire viktige områder
Skogli peker på at det er fire områder som det er viktig å angripe, for å henge med i kappløpet: Henholdsvis nasjonal koordinering, bedring av infrastruktur, tilgang på kapital og offentlige anskaffelser i helsesektoren.

– Offentlige anskaffelser i helsesektoren seiler opp som et stadig viktigere virkemiddel i alle land. Såkalte innovative offentlige anskaffelser der nye produkter utvikles i samarbeid med det offentlige, gir i neste omgang eksportmuligheter for leverandørene, utdyper han.

– Generelt sett er det et kappløp om å tilby gode betingelser for bedrifter i Europa. Dette har til nå vært mest preget av skattedebatten. Det vi snakker om her, er i større grad et spesifikt kappløp, om helseindustrien. Det blir i like stor grad et spørsmål om helsepolitikk, som skattepolitikk.

Skogli viser til at kappløpet går ut på å tilby infrastruktur for industrien, for bedre tilgang til helsedata og laboratorier, for eksempel.

– Må legge plan
– Jeg mener en trenger en nasjonal infrastrukturplan hvor helsenæringen er med, slik som flere foreslo under møtet sier økonomen og viser til et forslag Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet (FHI), la frem under møtet.

– I de andre landene vi konkurrerer med legges det til rette for at selskaper skal kunne jobbe med registerdata. Eksempelvis i Storbritannia, hvor Google nå får tilgang til helsedata i et ettårsprosjekt.

(The Guardian skriver at Google-selskapet DeepMind har fått tilgang på helseopplysningene til 1,6 millioner briter for å gjennomføre analyser og utvikle en app. Ifølge avisen har prosjektet skapt bekymringer hos noen som er skeptisk til megaselskapets inntreden i helsesektoren.)

– Denne typen initiativer, hvor en tilbyr offentlig infrastruktur blir viktig i tiden fremover. Norge må være fremoverlent for å konkurrere med de andre landene, på helsedata og klinisk utprøving.

Flest eksportbedrifter
Skogli påpekte under møtet til at de fleste aktørene i bransjen er eksportbedrifter, og at mange har eksportinntekter allerede det første året.

– Disse bedriftene har store ambisjoner om å bli verdensledende, fra dag en. De dominerer forskning og utviklingsaktiviteten i Norge, dersom en ser på statistikk over hvordan en fordeler forskning på næringer.

Ifølge analytikeren ligger de største utfordringene på investeringsfeltet: Manglende tilgang på kapital er det gjennomgående problemet for hundrevis av de bedriftene som analysebyrået har spurt.

Interessekonflikter: Rapporten til Menon Economics på norsk helseindustri er utarbeidet på oppdrag fra NHO, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Abelia, Inven2, Oslo Medtech Legemiddelindustrien (LMI), Oslo Cancer Cluster, Norwegian Smart Care Cluster, NORIN og Nansen Neuroscience Network.

Denne reportasjen ble opprinnelig publisert på Dagens Medisin Pharma.