– Urovekkende lavt inntak av jod i Norge

Det trengs mer forskning på innholdet av jod i tang og tare for å kunne anbefale riktig jod-mengde. Vi håper nå på større ressurser til å forske på bærekraftige alternativer

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Tanja Kalchenko, lege
Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring,
på vegne av HePla – Helsepersonell for plantebasert kosthold

NYLIG KOM en etterlengtet jod-rapport fra Nasjonalt råd for ernæring; «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» med forslag til tiltak som kan sikre alle grupper i Norge et mer tilfredstillende inntak av dette viktige næringstoffet. Rådet anbefaler at norske helsemyndigheter iverksetter lovregulert tilsetning av jod i alt salt, eller jodering av salt i enkelte matvaregrupper.

Vi i HePla – Helsepersonell for plantebasert kosthold, er glade for at det endelig settes fokus på dette. I Norge har vi lenge vært i en særstilling hvor inntak av jod har vært betinget av mengden animalske produkter som inntas, til tross for at det finnes gode plantebaserte kilder til jod.

MELKEKONSUMET GÅR NED. Jod finnes naturlig i planter og dyr som vokser og lever i saltvann, men dette er ikke vår hovedkilde til jod i dag. Jod har vært tilsatt kraftforet til norske kuer siden 1950- tallet, noe som har medført at 60-70% av jodtilførselen til befolkningen er fra melk og meieriprodukter1. Resultatet av denne praksisen er at dersom man ikke inntar relativt store mengder kumelk, vil man automatisk få utfordringer med jodinntaket. Tanken var sikkert veldig god da denne praksisen ble innført og «alle» drakk melk, men nå er situasjonen en annen.

En stor andel av ikke-etniske nordmenn tåler ikke melk, og stadig flere velger mer plantebaserte alternativer som soyamelk, havremelk og mandelmelk av forskjellige årsaker. Vegetarianisme, og derunder veganisme er  raskt økende i den vestlige verden. Melkekonsumet har de senere årene gått jevnt og trutt ned her i landet 2. At jodinntaket skal avgjøres av hvorvidt man inntar melk er ikke lenger hensiktsmessig etter vår mening.

VELGER BORT DYR. Hovedkilden til jod internasjonalt er derimot jodberiket salt, og anbefalingen som Nasjonalt råd for ernæring nå har kommet med, er i tråd med WHOs retningslinjer på dette området3.

Per i dag er Norge blant de landene i Europa som har lavest jodkonsentrasjon i saltet. Til sammenligning har eksempelvis saltet i Sverige mer enn ti ganger så høyt innhold av jod 4.

Det er stadig flere som velger bort animalske produkter, enten fordi de har etiske betenkeligheter med slike matvarer eller av helsemessige årsaker.  FN og andre oppfordrer til redusert bruk av animalske matvarer som kjøtt, egg og melk, og i størst mulig grad erstatte disse med plantebaserte alternativer 5, 6. Det er rett og slett en villet politikk at vi skal spise mer plantebasert7-11! Det er derfor viktig at helsemyndighetene legger til rette for at også jod-inntaket kan sikres i denne prosessen.

JOD I BRØDVARER. Vi er spesielt glade for at ett av forslagene til Nasjonalt råd for ernæring er å tilsette  jodifisert salt i plantebaserte matvarer som eksempelvis brødvarer. Dette er en praksis som tidligere har vært utprøvet i blant annet Danmark med gode resultater12.

HePla jobber for at vegetarianere og andre som ikke inntar melk eller fisk skal kunne dekke sitt behov for jod. Det erikke mangel på gode plantebaserte jodkilder! Tang og tare er billige og  bærekraftige produkt som det finnes rikelig av i Norge, og som innholder mye naturlig jod 13, 14.

UBRUKT RESSURS. I Norge er dette nærmest en ubrukt matressurs, men som har et enormt stort potensiale15. Det trengs mer kunnskap og forskning på jodinnholdet i tang og tare for å kunne anbefale riktig mengde av denne matvaren. Vi håper derfor at det kan settes inn ressurser til mer forskning på slike bærekraftige alternativer, og at tiden med en ensidig satsing på melk som hovedkilde til jod er forbi.

Vi oppfordrer derfor til nytenkning når det gjelder jodkilder i Norge, slik at vegetarianere og andre som ønsker å begrense inntaket av animalske produkter kan sikre sitt jodinntak på best mulig måte.

Enn så lenge anbefales det å bruke et tilskudd av jod i form av en mineraltablett, eller en knivsodd tangmel til alle som har lavt inntak av melk. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.  Vi i HePla vil også anbefale alle veganere og vegetarianere med lavt inntak av melk å følge dette rådet!

Interessekonflikter: Artikkelforfattere er nestleder og leder i foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold, som er ikke-betalte verv.

Kilder:

1.            Dahl L, Opsahl JA, Meltzer HM, Julshamn K. Iodine concentration in Norwegian milk and dairy products. The British Journal of Nutrition. 2003;90(3):679-685.

2.            Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1021/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2015-IS-2382.pdf; 2015.

3.            WHO. Guideline: fortification of food-grade salt with iodine for the prevention and control of iodine deficiency disorders. Geneva: WHO; 2014.

4.            WHO. Iodine Deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva: World Health Organization; 2007.

5.            International HS. An HSI Report: The Impact of Industrialized Animal Agriculture on World Hunger. http://www.fao.org/fileadmin/user_upload/animalwelfare/HSI--The%20Impact%20of%20Industrialized%20Animal%20Agriculture%20on%20World%20Hunger.pdf; 2008.

6.            Food and  Agriculture Organization of the United Nations. Assessing the Environmental Impacts of Consumption and Production: http://www.unep.org/resourcepanel/Portals/24102/PDFs/PriorityProductsAndMaterials_Report.pdf; 2010.

7.            Baroni L, Cenci L, Tettamanti M, Berati M. Evaluating the environmental impact of various dietary patterns combined with different food production systems. European Journal of Clinical Nutrition. 2006;61(2):279.

8.            Journal of the American Dietetic Association. Position of the American Dietetic Association: Food and Nutrition Professionals Can Implement Practices to Conserve Natural Resources and Support Ecological Sustainability. Journal of the American Dietetic Association. 2007;107(6):1033-1043.

9.            Helsedirektoratet. Næringsrik vegetarkost: Retrieved from https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost; 2015.

10.          U.S. Department of Health and Human Services, Department of Agriculture. Dietary Guidelines for Americans. 8th Edition; 2015.

11.          World Cancer Research Fund International. Plant foods: Assessed May 3th, 2016 at http://wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/plant-foods; Undated.

12.          Rasmussen LB, Ovesen L, Christensen T, Knuthsen P, Larsen EH, Lyhne N, Okholm B, Saxholt E. Iodine content in bread and salt in Denmark after iodization and the influence on iodine intake. International Journal of Food Sciences and Nutrition. 2007;58(3):231-239.

13.          Duinker A. Alger: Mat-forskning-formidling: Mineraler og tungmetaller i alger fra Lindesnes. http://www.lindesnesfyr.no/wp-content/uploads/2015/11/FYRET_algerapport.pdf 2014.

14.          Teas J, Pino S, Critchley AT, Braverman LE. Variability of iodine content in common commercially available edible seaweeds. Thyroid. 2004;14.

15.          Matsuzaki S, Iwamura K. Application of seaweeds to human nutrition and medicine. In Nahrung aus dem Meer; Food from the sea. New York: Springer; 2001.

Powered by Labrador CMS