Mindre depresjon hos pårørende til pasienter som får lindring

Lindrende behandling for kreftpasienter letter byrden for venner og familie som har omsorg for pasientene. Slik konkluderer en amerikansk studie som presenteres under kreftkongressen ASCO førstkommende søndag.

Studien har omfattet 275 pårørende omsorgspersoner til pasienter som nylig er diagnostisert med uhelbredelig kreft i lunge eller mage/tarm. Pasientene ble randomisert til å motta tidlig palliativ behandling sammen med standard onkologisk behandling, eller bare standard onkologisk behandling.

Omsorgspersonene besvarte spørreskjemaer etter både 12 og 24 uker, som målte livskvalitet og symptomer på depresjon og angst. Pårørende med omsorgsansvar for pasienter som hadde fått tidlig lindrende behandling, skåret signifikant lavere på depresjonssymptomer etter både 12 og 24 uker.

– Viktige funn
Studien kan dessuten rapportere om at pårørende til pasienter som fikk palliasjon rapporterte om bedre sosial funksjon og vitalitet etter 12 uker. Man fant imidlertid ikke signifikante forskjeller mellom de to gruppene på andre indikatorer enn depresjonssymptomer etter 24 uker.

Stein Kaasa – overlege ved Oslo universitetssykehus, professor ved Universitetet i Oslo og leder av det europeiske forskningssenteret for palliativ behandling ved NTNU – leder utvalget som på oppdrag fra helseministeren skal utrede palliasjonsfeltet i Norge. Han kaller resultatene fra den nye studien oppløftende.

– Dette er viktige funn. Det å ha en alvorlig syk person i familien er en stor belastning. Nå ser vi at lindrende behandling ikke bare reduserer angst og depresjon hos pasientene, men at det også har en effekt på pårørende. Det er viktig både for de pårørende og for hele samfunnet, sier Kaasa til Dagens Medisin.

Bekrefter norske resultater
Kaasa viser til en studie han var med på å gjennomføre i Trondheim på 1990-tallet, der man konkluderte med at lindrende behandling innvirket positivt på livskvaliteten både til pasienter og til deres pårørende. Han mener det er gledelig at en amerikansk studie nå trekker samme konklusjon.

– Hvilke konsekvenser får denne typen data for deres utredning av palliasjonsfeltet?

– Dataene er oppløftende med tanke på hvordan vi skal ivareta pårørendeperspektivet. Det er ikke sikkert at helsevesenet trenger å gjøre så veldig mye hvis vi kan invitere pårørende inn som aktive deltakere i behandlingen. Helseministeren har blant annet bedt oss se på hvordan vi bør legge til rette for mer hjemmetid, og eventuelt hjemmedød. Disse dataene stimulerer til at vi kan bli veldig konkrete på hvordan vi ønsker å gjøre dette i fremtidens helsevesen i Norge, sier Kaasa.

Han mener dessuten resultatene taler for at lindrende behandling i større grad blir en integrert del av behandlingstilbudet til pasienter med uhelbredelig sykdom – snarere enn noe som ligger på siden av det generelle behandlingstilbudet.

Dagens Medisin er i Chicago og dekker konferansen. Følg oss på dagensmedisin.no – eller meld deg på nyhetsbrevet vårt, som sendes ut hver dag under ASCO.