– Arbeidet vårt har gitt resultater

KONGSBERG: Da regjeringens primærhelsemelding ble lagt frem i fjor vår, var allmennlegenes øverste tillitsvalgte bekymret for konsekvensene meldingen ville få for fastlegeordningen.

Ett år senere mener Allmennlegeforeningens (AF) leder Kari Sollien at foreningens påvirkningsarbeid har bidratt til å forbedre en i utgangspunktet svak melding. Det var noe av budskapet i AF-lederens tale til landsrådsmøtet onsdag ettermiddag.

Fastleger leder teamene
– Forslagene i stortingsmeldingen ville ført til en ytterligere fragmentering av primærhelsetjenesten med økende rekrutteringsproblemer slik vi ser i Sverige og England – land som meldingen er inspirert av. Arbeidet vårt har imidlertid gitt resultat i form av at retorikken er endret fra myndighetene side, uttalte Sollien i talen:

– Stortinget og departementet har slått fast at fastlegen skal være leder av primærhelseteamet, og primærhelseteamet skal være en forstekring av legekontoret – ikke noe som ligger på siden av legekontorene. Og fastlegen skal fortsatt ha ansvar for å koordinere det medisinske tilbudet til innbyggerne. Departementet har uttalt at de vil ha fastlegene med i utviklingen av tjenesten fremover. Dette er viktige endringer, men det gjenstår fortsatt å se at det skjer en faktisk forbedring av tjenesten.

Liten optimisme om økte bevilgninger
I talen tok Sollien dessuten opp den forverrede økonomiske situasjonen i Norge, og at det er liten grunn til å vente at helsetjenesten vil få bevilget mye mer penger fra myndighetene de nærmeste årene.

– Prioriteringsdiskusjonene kommer til å bli tøffere og vi vil måtte vise at tjenestene er effektive og kvaliteten god. Jeg mener at fastlegeordningen er det beste utgangspunktet for å møte en slik utvikling. Fastlegeordningen betyr at det er høy medisinsk kompetanse helt desentralisert i hele landet. Vi ser imidlertid at det knaker også i den norske fastlegeordningen. Det er ikke samsvar mellom forventninger og ressurser. Det er ulike utfordringer i de små utkantdistriktene og i de store byene, men også de store kommunene har utfordringer.

Rekrutteringsvansker i distriktene
Hun viser til en spørreundersøkelse utført av kommunenes sektororganisasjon KS, som konkluderer med at distriktskommuner har problemer med legerekrutteringen. I tillegg har forskere knyttet til Nasjonalt senter for distriktmedisin vist at varigheten til fastlegeavtalene er kortere i små kommuner enn i større kommuner.

– Det betyr at de minste kommunene både har problemer med å rekruttere og beholde fastleger. Dette har sikkert mange årsaker. Det er en overordnet trend med urbanisering. Men en annen viktig årsak, tror jeg, er den totale arbeidsbelastningen. I kommuner med få innbyggere er det behov for få fastleger for å dekke behovet på dagtid. Ofte er det slik at legevaktene fordeles på de samme få legene. Den totale arbeidstiden blir uholdbar. Det får folk til å slutte og flytte, uttalte Sollien.