LITEN ANDEL: Mens kreftstudier fikk cirka en fjerdedel av de regionale helseforetakenes forskningsmidler til sykehusene i 2014, gikk få av millionene til studier på hjerneslag. Illustrasjon: Colourbox Foto:
Få forskningsmidler til hjerneslag
Kreftsykdom var den store vinneren da de regionale helseforetakene fordelte forskningsmidler til sykehusene.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
I 2014 gikk cirka en fjerdedel av sykehus-forskningsmidlene som de regionale helseforetakene (RHF-ene) finansierte, til prosjekter på kreft.
Dette området fikk cirka 200 millioner kroner. Fagområdet hjerte- og karsykdom fikk i underkant av 100 millioner, mens noe mindre gikk til studier innen psykisk helse.
Nevrologi
Andre fagområder som fikk en relativt stor andel av RHF-enes forskningspenger, var nevrologi og inflammatoriske sykdommer og sykdom relatert til immunsystemet.
Relativt få forskningsmidler gikk til hjerneslagforskning. Noe over 10 millioner var det sykehusene disponerte av totalpotten til denne typen studier.
Det fremgår av «Forskning og innovasjon til pasientens beste. Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2015». Nylig ble rapporten overlevert helseminister Bent Høie.
Diagnostikk og behandling
Drøyt en femtedel av de totalt 842 forskningsmillionene som RHF-ene fordelte til sykehusene i 2014, gikk til studier innen diagnostikk, totalt 181 millioner kroner.
135 millioner ble benyttet til forskning på etiologi (årsaken til sykdom), og 120 millioner gikk til forskning på behandling.
I overkant av 35 millioner ble tildelt studier på samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Ni av ti prosjekter hadde ingen forskning på samhandling.
Brukermedvirkning
20 prosent av forskningsmidlene i spesialisthelsetjenesten gikk til prosjekter hvor brukerne er med som rådgivere eller samarbeidspartnere, eller hvor brukerne deltar i organer som tilrettelegger for forskning.
Studier innen psykisk helse har høyest andel brukermedvirkning, med 35 prosent.
