– Europeiske studier blir avgjørende

– Vi vil først og fremst gjøre det beste for lungekreftarbeidet, og håper at screening kan bli et av tiltakene som får ned dødeligheten på lungekreft, sier Øystein Fløtten, seksjonsoverlege ved lungeavdelingen på Haukeland universitetssjukehus og leder for screeningutvalget i Norsk lungekreftgruppe.
En eventuell norsk screening avhenger av om resultatene i kommende europeiske studier reproduserer resultater de har sett i store amerikanske studier, sier han.

Stor amerikansk studie
Fløtten leder screeningutvalget i Norsk lungekreftgruppe, som i disse dager vurderer om det kan være hensiktsmessig med lungekreftscreening i Norge. Han sier bakgrunnen for at utvalget nå vurderer screening, er at en har sett overlevelsesgevinst i den store amerikanske screeningstudien, National Lung Screening Trial (NLST), som screenet over 50.000 deltakere.
– Det viktigste tiltaket mot lungekreft er å oppdage sykdommen tidlig, slik at en kan operere. Dette er konseptet som ligger til grunn for screening. I NLST så man en overlevelsesgevinst. Studien viste en forbedring i totaloverlevelse for den gruppen i studien som fikk lavdose-CT-screening, i sammenligning medkontrollgruppen som fikk røntgen av lungene.

– Aktuelt for 50.000
Fløtten forklarer at kriteriene for den amerikanske studien inkluderte dem som har røykt tretti pakkeår. Pakkeår tilsvarer 20 sigaretter daglig i ett år.
– Vi regner med at syv-åtte prosent av den norske befolkning i aldersgruppen 55–75 år faller inn under kriteriene. Imidlertid vil ikke alle disse takke ja til tilbud om screening. Derfor anslår vi at om lag 50.000 kan være aktuelle å screene årlig, om en følger nålydende amerikanske kriterier.

20 prosents reduksjon
NLST-studien viste 20 prosent relativ reduksjon i mortalitet for gruppen som fikk lavdose-CT-undersøkelse, sammenlignet med dem som ble undersøkt med røntgen av brystkassen.
Fløtten fremholder at den amerikanske studien, som var randomisert, dokumenterer en sikker forskjell mellom de to screeninggruppene.
– Studien var stor, men man ser at man er nødt til å undersøke fryktelig mange mennesker for å oppdage de som har sykdom. Så det reiser et kostnadsspørsmål. Det er også et problem at man oppdager andre ting på CT, som verken indikerer sykdom eller lungekreft, men som leder til behov for flere undersøkelser som en vanligvis ikke ville ha gjort, forklarer overlegen.

Avgjørende
Overlegen viser til at flere pågående europeiske studier vil gi en indikasjon på om det er hensiktsmessig med screening i Norge.
– Disse studiene vil indikere noen trender og eventuell reproduserbarhet i flere populasjoner, sier Fløtten, som fremholder at det først og fremst er den nederlandske studien, NELSON, utvalget venter på. Fordi denne studien er av vesentlig størrelse.
– Dette er en kompleks problemstilling. Men det vi virkelig ser frem til, er resultatene fra den store nederlandske studien, NELSON. Det er avgjørende om også denne studien indikerer redusert mortalitet gjennom CT-basert lungekreftscreening. NELSON-studien har blant annet hatt et oppfølgingsopplegg for funn som er rimeligere, og studien har ikke så tett intervall mellom hver CT-undersøkelse som den amerikanske studien.

Falske positive funn
NELSON-studien inkluderte nesten 16.000 deltakere. Halvparten av dem gjennomgikk CT-undersøkelse og sammenlignes med en urørt kontrollgruppe.
Fløtten fremholder at NELSON-undersøkelsen bruker kostnadseffektive algoritmer for oppfølging av usikre funn. – Ved CT-undersøkelser er det stor sannsynlighet for falske positive funn. I NELSON-undersøkelsen har man endt opp med en lavere andel som må henvises videre til sykehus, på grunn av mer kostnadseffektiv oppfølging. Av den andelen der man faktisk henviser til kreftutredning, var det en tredel som hadde lungekreft, ifølge nåværende data. Dette er en større andel som faktisk har kreft enn i den amerikanske studien.

– Kostnader og ressurser
– Dersom NELSON-resultatene kommer positivt ut, trekker det sterkt i retning for at en bør screene individer som har en høy risiko for lungekreft. Spørsmålet er da ikke om vi skal utføre en screening, men om hvem som skal inkluderes i et nasjonalt screeningprogram. Dersom NELSON kommer ut negativt, blir avgjørelsen vanskeligere. Kanskje er det ikke så lett å reprodusere gevinsten som var i den amerikanske studien, og da må vi tenke oss nøye om.
Fløtten mener uansett at en må reise kostnadsspørsmålet: – Hvis vi bruker mye penger på screening, må vi bruke mindre penger på noe annet. Dette må vurderes i Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten.