Frykter lengre ventetid utenfor pakkeforløp

Hildegunn Siv Aase er seksjonsoverlege ved Brystdiagnostisk senter (BDS) på Haukeland universitetssjukehus og leder av Norsk forening for radiologisk brystdiagnostikk. Hun har gjennomgått data fra de 180 første pasientene ved senteret som har blitt diagnostisert med brystkreft etter innføring av pakkeforløp.
Aase fant at 60 prosent av alle i pakkeforløpene ikke hadde kreft. Derimot var nær fire av ti med kreft, 70 av de 180, meldt inn i pakkeforløp først dagen for biopsi ved BDS.
– Jeg føler meg ikke så veldig sikker på at kreftpasienter kommer så mye raskere til undersøkelse enn før, selv om kanskje tiden fra diagnose til behandling er kortere. Jeg er bekymret for at ventetiden for dem som viser seg å ha kreft, og som ikke er meldt inn i pakkeforløp når henvisningen mottas ved sykehuset, er lengre enn før fordi flere som er friske henvises til pakkeforløp. Disse er vi nå nødt til å prioritere først, sier Hildegunn Siv Aase.
Prioriterering
Hun viser til at en del fastleger ikke krysser av for pakkeforløp hos en middelaldrende kvinne som har kjent forandringer i brystet. I stedet henvises hun til BDS og kan risikere å vente opptil tre uker.
– Dersom vi kunne ha vurdert selv, kunne vi i større grad ha prioritert middelaldrende kvinner med symptomer foran unge kvinner som har kjent en kul, sier Aase.
Seksjonsoverlege Solveig Roth Hoff ved Brystdiagnostisk senter på Ålesund sjukehus forteller også om varierende kvalitet på i hvilken grad kriteriene for henvisning til pakkeforløp er oppfylt.
– Noen ganger henvises kvinnene til pakkeforløp, til tross for at de ikke fyller kriteriene for pakkeforløp. Flere brystdiagnostiske sentre har rapportert dette, og vi har også sett det her hos oss, sier Roth Hoff.
Filterfunksjon
Hildegunn Aase ønsker en filterfunksjon som gjør det mulig for brystdiagnostiske sentre å sile pasienter i pakkeforløp. Ved pakkeforløp for prostatakreft henviser fastlegene bare unntaksvis til pakkeforløp, men til urolog, som henviser til pakkeforløp ved begrunnet mistanke om kreft.
– Vi skulle gjerne hatt muligheten til å ta bort pakkeforløp-haken der vi er ganske sikre på at det ikke er kreft. Alle med kul skal ha time ganske raskt, men det er viktig å ha et system som sikrer at de som reelt er syk får time først. Hos oss har vi fått henvist til pakkeforløp mange unge jenter som viste seg å være friske – og sågar unge gutter.
Aase synes hensikten med pakkeforløpene er god, men påpeker svakheter ved registrering av tidsforløp.
– For de som inngår i pakkeforløp fra starten, blir utredningstiden målt riktig. Men utredningstiden for de som senere kommer inn og som har kreft, blir kun delvis registrert. Ventetiden kan ha vært flere uker, men i pakkeforløpstatistikken ser den ut til å være null dager siden forløpet startet samme dag som biopsien ble tatt. Reell ventetid bør registreres, ellers blir tallene misvisende, mener Aase.
Krever god dialog
Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreft i Helsedirektoratet viser til at veileder for fastlegene.
– Henvisning krever også en tett dialog mellom sykehusene og fastlegene, sier Tveit, som tror det blir færre uten tilstrekkelig kreftmistanke og flere med begrunnet mistanke vil bli henvist når alle blir mer kjent med systemet og kriteriene for henvisning.
– Støtter du Aases forslag om filterfunksjon?
– Vi har fulgt danskenes modell for brystkreft og må vurdere om dette er hensiktsmessig også i Norge. Hvis fastlegene forholder seg til veilederne, blir problemet relativt lite, og vi får de riktige pasientene inn i pakkeforløpet.
– Hva med registrering av tiden før pakkeforløp?
– Dagens system gjør det ikke mulig, så får vi se videre om noe skal endres, svarer Tveit.